Meninger

Korstog og hellig krig

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Den vestlige verden fryser på ryggen av ord som "hellig krig". I den arabiske verden betyr begrepet "korstog" skjending, drap og forferdelse.

President George W. Bush bruker mye energi på sine forsikringer om at krigen mot terror ikke er en krig mot islam. Det gjør han neppe bare av overbevisning, presidenten gjør det også av nødvendighet. En allianse som er langt bredere — politisk og kulturelt - enn det den vestlige verden kan mobilisere, er avgjørende for å lykkes i å kvele de mest effektive og ressurssterke terrornettverk.

Den amerikanske presidenten velger likevel å hente deler av sitt politiske språk fra de mest bastante og symboltunge uttrykk i den kristne-vestlige tradisjon, ispedd texanerens noe spesielle koloritt, slik metaforen "død eller levende" representerer.Termer som "det gode mot det vonde" og "den som ikke er med oss, er mot oss", er uttrykk som gir en form for mening i land der den kristne kulturarv står sterkt. Ord som deler verden inn i det sterkt forenklede "oss" og "dem", men som samtidig ikke skal tas helt bokstavelig som politiske krav i demokratiske samfunn. Utenfor den vestlige kultursfæren, ikke minst i den islamske verden, vil ordene oppfattes annerledes, ofte mer direkte truende. Derfor kommer det en rekke berettigede advarsler mot å bruke et politisk språk som deler en verden som trenger et språk som samler.

Når Osama bin Laden og fundamentalistiske presteskap i flere islamske land truer med "hellig krig", virker det truende og uforståelig for oss i Vesten. Og når president George Bush bruker ord som "korstog" om bekjempelse av terrorisme, gir det sterke og negative assosiasjoner i hele den arabiske verden. Det er kanskje det verst mulige ord å bruke dersom hensikten er å bygge allianser og skape forståelse mellom USA og de arabiske land.

Inorsk og vestlig sammenheng har korstogene både eventyrets og alvorets glans over seg, nedfelt som de er i historie og litteratur. Vår egen korstogskonge, Sigurd Jorsalfar, er omgitt av mytisk beundring. I Europa betegnet korstogstiden begynnelsen på en revolusjon både på det kulturelle og økonomiske området, mens disse "hellige" krigene for den arabiske verden munnet ut i lange århundrer med forfall og formørkelse, slik den libanesiske forfatteren Amin Maalouf peker på i sin bok "Korstogene - sett fra arabernes side"."Den arabiske verden er på en og samme tid fascinert og skremt...og klarer ikke få seg til å betrakte korstogene som en enkeltstående hendelse i en fjern fortid", skriver Maalouf, og legger til at det ofte er "overraskende å se i hvilken grad arabernes, og mer generelt muslimenes, holdning til Vesten fremdeles er farget av begivenheter man trodde ble avsluttet for syv hundre år siden."

Korstogene representerer i arabisk bevissthet grusomheter, kulturell ufølsomhet og skjending av islams hellige steder. Det er derfor ingen tilfeldighet at Osama bin Laden i sin erklæring om hellig krig, datert februar 1998, retter den mot "jøder og korsfarere". Selv ved starten av det tredje årtusen henviser politiske og religiøse ledere, også de moderate og dialogvillige, til Saladin, Jerusalems fall og til dens gjenerobring. Og Amin Maalouf peker på at i "vanlige folks forestillingsverden...blir Israel betraktet som en ny korsfarerstat""I en muslimsk verden som uavlatelig blir angrepet, kan man ikke hindre at det oppstår en følelse av forfølgelse, og hos enkelte fanatiske sjeler blir følelsen til en besettelse", skriver den intellektuelle libaneseren, og konstaterer at det ikke kan "råde noen tvil" om at bruddet mellom Vesten og den arabiske Orienten "oppsto med korstogene, som araberne den dag i dag ser på som en voldtekt".

Knapt noen amerikansk president, og helt sikkert ikke George Bush jr., har brukt sin tid til å lese arabiske intellektuelle. Men noen av hans rådgivere bør ha gjort det. De bør i sin egen interesse vite at presidentens korstogsspråk brukes og misbrukes i hele den islamske verden, og kan gi retorisk ammunisjon til dem som motarbeider enhver allianse med USA.Vi vet at USA vil reagere konkret og kraftig på massemordene i New York og Washington. Men ennå vet vi ikke hva den amerikanske reaksjonen konkret vil innebære. Vi vet imidlertid hva den for enhver pris ikke må bli, nemlig et USA-ledet korstog i det 21. århundret. Da er det uklokt å bruke ord som kan få noen til å tro at det er dette som nå planlegges.