Meninger

Fornuftige endringer i statlige lederlønninger

  • Aftenposten Redaksjon

Kommunalminister Jan Tore Sanner Foto: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) endrer retningslinjene for lederlønningene i Staten.

Det er fornuftig å stramme inn dagens ordninger for etterlønn og retrettstillinger. Økt innslag av resultatbasert avlønning er også riktig vei å gå.

STATEN ER arbeidsgiver for flere hundre ledere som forvalter store verdier og omfattende ansvar. Da lederlønnssystemet ble revidert i 1991, var utgangspunktet at Staten må være i stand til å konkurrere om de beste lederne, og at resultater og lønn burde henge bedre sammen. Ordningen har vært praktisert med til dels stor fleksibilitet frem til dagens revisjon, noe som har gitt grunnlag for nye endringer og påpekninger.

STATEN ER, som alle andre organisasjoner, avhengig av gode ledere. Gjennomføring og måloppnåelse er like viktig der som ellers i samfunnet. Utvikling av organisasjoner og medarbeidere er avgjørende. Det stilles stadig høyere krav til ledere i alle sektorer, og lederlønnssystemene må speile det.

Det betyr at ledere må være innstilt på å tre til side på kort varsel hvis de ikke når målene sine, eller hvis organisasjonen av andre grunner trenger fornyelse. Det betyr også at Staten må evne å tiltrekke seg de beste lederne som finnes i markedet. Lønnssystemet er en del av svaret på begge disse forholdene, selv om også andre forhold teller.

DET ER ET gode at ledere bygger erfaring fra ulike sektorer, både offentlig og privat. Det øker forståelsen for et stadig mer komplekst samfunn. Lederlønnssystemet kan ikke stå i veien for mobiliteten. Staten må kunne betale sine ledere godt, og belønne måloppnåelse når det er riktig. Mange har meninger om hva som skal og bør motivere ledere, og ytrer generell skepsis mot belønningsordninger. Men den enkelte leder må selv få mene om hvordan belønning eventuelt motiverer henne, og bli enig med oppdragsgiver om fornuftige ordninger. Slike belønninger kan også være viktigere i noen faser, eksempelvis når hovedoppgaven er en stor ryddejobb, enn i andre.

SAMTIDIG MÅ Staten slippe å pådra seg forpliktelser om å opprettholde høye lønnsnivå for avgåtte ledere. Det binder opp lønnsmidler, og det er demotiverende for øvrige ansatte å se ledere som ikke lykkes bli belønnet med en kombinasjon av mindre ansvar og samme lønn.

Departementets endringer åpner fremdeles for unntak, eksempelvis for ledere som nærmer seg pensjonsalder, noe også er rimelig.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Anita Krohn Traaseth: Hvor godt forberedt er en toppleder fra privat sektor på en offentlig lederrolle?

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Høyere utdanning trenger et kvalitetsløft

  3. DEBATT

    Motet mangler i det offentlige – omstillingen uteblir

  4. ØKONOMI

    Toppledere i det offentlige tjener mer enn i privat sektor

  5. KOMMENTAR

    10 millioner kroner i valgkampstøtte fra LO til Arbeiderpartiet er ikke et problem. Partiets blinde forsvar for enkelte av LOs løsninger, er det.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Pensjonssystemet må fortsatt endres