Meninger

Europas øverste rettsinstanser har gitt tydelig beskjed til politikerne: Nå er det nok | Jon Wessel-Aas

  • Jon Wessel-aas

Dommen ugyldiggjør EU-kommisjonens såkalte Safe Harbour-beslutning, som siden 2000 har dannet det generelle, formelle grunnlaget for at virksomheter lovlig har kunnet overføre europeiske personopplysninger til USA, skriver Jon Wessel-Aas. Her fra rettssalen. NTB/AP/Geert Vanden Wijngaert

I løpet av de siste ti-femten årene har våre politiske myndigheter undergravd demokratiske friheter ved å la hensyn til kontroll og sikkerhet styre politikken.

En fersk dom fra EU-domstolen på tirsdag representerer en tydelig tendens i europeisk rett for tiden: Man er i ferd med å ta tilbake europeernes grunnleggende demokratiske friheter, i samsvar med de felleseuropeiske konstitusjoner som beskytter dem.

I løpet av de siste ti-femten årene har våre politiske myndigheter undergravd de samme frihetene, ved å la hensyn til kontroll og sikkerhet styre politikken.

Dommen ugyldiggjør EU-kommisjonens såkalte Safe Harbour-beslutning, som siden 2000 har dannet det generelle, formelle grunnlaget for at virksomheter lovlig har kunnet overføre europeiske personopplysninger til USA.

Angriper kjernen i personvernet

Hovedbegrunnelsen for avgjørelsen er at amerikanske myndigheters fullmakter til å overvåke, få innsyn i og bruke de opplysningene som overføres til USA – for eksempel om enkeltpersoners private kommunikasjon i elektroniske kommunikasjonstjenester – overkjører enhver beskyttelse mot dette som kreves etter europeisk rett.

Det vises blant annet til det som er kommet frem gjennom Snowdens avsløringer om den generelle masseovervåkningen, som ikke skiller mellom dem som konkret kan forbindes med trusler mot nasjonal sikkerhet og alle andre, uskyldige personer. Domstolen uttaler at dette angriper kjernen i personvernet og de grunnleggende rettsstatsprinsipper som gjelder Europa.

Dramatisk dom

Dommen er dramatisk for virksomheter som i dag overfører europeeres personopplysninger til USA. Konsekvensen er at inntil videre vil alle disse virksomhetene som hovedregel måtte innhente samtykke fra den enkelte eller kryptere dem tilstrekkelig, før opplysningene kan overføres til USA.

Det har vært symptomatisk i denne utviklingen at politikerne har trosset tilnærmet unisone advarsler

Alternativet er å beholde personopplysningene i databaser i Europa. For å endre dette, må EU og USA eventuelt inngå en avtale der USA forplikter seg til å behandle europeiske personopplysninger med samme beskyttelsesnivå som gjelder i Europa.

Viktigere er at dommen føyer seg inn i en rekke av avgjørelser fra EU-domstolen (og Den europeiske menneskerettsdomstolen – EMD) de senere år, som håndhever en sterk beskyttelse av grunnleggende demokratiske friheter som personvern, kommunikasjonsfrihet og ytringsfrihet.

Strider mot grunnleggende friheter

Domstolene virker per definisjon reaktivt på dette feltet.

De kan først ta stilling til om politiske myndigheters lovgivning og øvrige handlinger strider mot nasjonale grunnlover eller overnasjonale konstitusjoner, etter at lovene er vedtatt eller handlingene er foretatt og en eller flere borgere har bragt forholdet inn til prøving.

På det aktuelle feltet har politiske myndigheter i Europa, dels etter press eksternt fra USA og internt fra Storbritannia, i tiden etter terrorangrepene i 2001, vedtatt flere lover og foretatt flere handlinger som domstolene i ettertid har underkjent som stridende mot grunnleggende friheter.

Et annet nylig eksempel var da EU-domstolen i fjor ugyldiggjorde EUs datalagringsdirektiv, som stridende mot de samme grunnleggende frihetene. Det skjedde åtte år etter at direktivet var vedtatt.

Unisone advarsler

Det har vært symptomatisk i denne utviklingen at politikerne har trosset tilnærmet unisone advarsler underveis fra uavhengige fagmiljøer, om at disse inngrepene i våre grunnleggende friheter har gått lenger enn grunnlover og tilsvarende overnasjonale konstitusjoner tillater.

Disse innvendingene har imidlertid blitt oversett av politikerne, også her i Norge. De har langt på vei fremstått som motstandsløse overfor krav fra politi— og etterretningsmyndigheter om stadig utvidede kontroll- og overvåkningsfullmakter.

Nå må politikerne selv justere kursen og innarbeide respekt for borgernes grunnleggende demokratiske friheter

Nå har domstolene omsider, i avgjørelse etter avgjørelse, bekreftet de kritiske advarslene som har vært formidlet over lang tid. Med avgjørelser som tirsdagens i Safe Harbour-saken og fjorårets i saken om datalagringsdirektivet, har Europas øverste rettsinstanser gitt tydelig beskjed til politikerne: Nå er det nok.

Politikerne må justere kursen

Nå må politikerne selv justere kursen og innarbeide respekt for borgernes grunnleggende demokratiske friheter i sin lovgivende og utøvende virksomhet, i tråd med de konstitusjoner som de selv har vedtatt som ytre rammer for sin virksomhet.

Det gjelder også i Norge, der politikerne ikke har vært bedre enn sine europeiske kolleger på dette feltet. Det er fortsatt områder å rydde opp i her i landet, og det bør nedsettes en uavhengig kommisjon, med betydelig representasjon fra det sivile samfunn, til å utrede hvor oppryddingen bør skje.

Si din mening og se hva andre mener - følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Microsoft og USA i overvåkingskamp i retten

  2. VERDEN

    Kontroversielt polsk lovforslag fikk flertall. Børge Brende ber Polen snu.

  3. NORGE

    Kripos har i ti år bedt om lovendring. I fjor ga de opp 645 tips om nettovergrep.

  4. KOMMENTAR

    Alle som vil svekke ytringsfriheten, kan notere en viktig seier

  5. DEBATT

    Politileder advarer: De som utsettes for kriminalitet og alvorlige krenkelser glemmes i debatten om personvern

  6. KRONIKK

    Kirkens nødvendige frihet