Meninger

Perjetasakens dilemmaer

  • Thomas Boe Hornburg
    Thomas Boe Hornburg
    Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet

afp000809871-ge6EuCE1Zn.jpg Foto: Carl Martin Nordby

Det letteste er å forstå fortvilelsen.

Over hundre brystkreftpasienter har det siste året ventet og ventet på en beslutning om Perjeta skal tilbys i offentlige sykehus.

Nesten like lett har det vært å bruke saken til å spille på prioriteringsdebattens vanligste fordommer: Om hjerteløse byråkrater, grådige legemiddelselskaper og mer til.

Men saken kan også brukes til å belyse de dilemmaene som kommer flytende med strømmen av nye, dyre kreftmedisiner.

Her er tre av dem.

1. Rabatt eller åpenhet?

Prisene for legemidler i Norge er normalt basert på åpne priser i andre land som har fått legemiddelet billig. Det vil Roche og andre selskaper endre. De vil heller forhandle om prisen på hvert enkelt av de nye kreftmedisinene. Og de vil forhandle i hvert enkelt land om priser som forblir hemmelige. Bare slik kan Roche hente ut høyere priser i rike land som Norge.

Hemmelige priser gjør det vanskeligere å vite hva helsetjenesten bruker ressurser på. Det gjør det vanskeligere å hindre korrupsjon. Men sier Norge tvert nei til hemmelige avtaler har det også konsekvenser. Da får vi ikke tilgang på store rabatter på dyre legemidler som Perjeta. Legemiddelselskapene vet at offentlig kjente rabatter driver prisene ned i andre land.

2. På pasientens parti eller nyttige idioter?

Perjetaforhandlingene er nesten i mål. Dersom jeg tolker signalene rett blir legemiddelet snart tatt inn i den offentlige helsetjenesten. Men saken har uansett synliggjort et dilemma vi vil – og mange av oss bør – kjenne på igjen.

Kreftforeningen, kreftspesialister og journalister har engasjert seg for at Perjeta skal tas i bruk i Norge. Det har vært gode grunner til det. Samtidig gjør vårt engasjement det mer krevende for helsemyndighetene å presse prisene ned i forhandlinger. Vi løper i slike kampanjer ikke bare pasientenes, men også legemiddelselskapenes, ærend. Det betyr mindre penger til andre gode formål i Helse-Norge.

3. Privat vekst eller skjev ressursbruk?

Perjetasaken viser at vi med små, sikre skritt nærmer oss et mer klassedelt helsevesen. Mange kvinner har ventet fortvilet på beslutningen om Perjeta. Noen har det ikke. Det private sykehuset Aleris åpnet nylig et tilbud for de som har råd til å betale selv. Det koster 160.000 kroner bare de ni første ukene. Aleris tilbyr også to andre kreftmedisiner som Beslutningsforum har satt bom for.

Nei til et klassedelt helsevesen er en tverrpolitisk besvergelse.

Men sier vi ja til alle nye, dyre medisiner skaper det en helsetjeneste med større forskjeller. Da går mer av ressursene til pasientgrupper som kan behandles med ny, dyr medisin. Sier vi oftere nei skaper også det en helsetjeneste med større forskjeller. Da vil det, som med Perjeta, raskt vokse frem et privat tilbud som noen har råd til og andre ikke.

Det er det største dilemmaet av alle.

Les også:

Les også

  1. Kreftlege kritisk til norsk nei til livsforlengende medisin

  2. «Høie går fri, men høringen vil få følger for styringen av sykehusene»