Høyreekstreme grupper og einstøinger - hvorfor Sverige ikke er så spesielt | Berntzen og Engene

Trollhättan-morderen var vel så orientert mot amerikanske høyreekstreme og konspiratoriske ideer som svenske debatter, skriver artikkelforfatterne.

At angrepet i Trollhättan skulle være drevet av forhold som er spesifikke for Sverige, er vanskelig å se.

I særforklaringen av Sverige underspiller Jacob Ravndal og Johannes Enstad den viktigste utviklingen i det høyreekstreme landskapet, nemlig at den er transnasjonal og ikke stedbundet (Aftenposten 3. november).

Trusselen fra einstøingene lar seg ikke forklare av nasjonale forhold.

Trusselen kommer fra einstøinger

Den viktigste utviklingen i det høyreekstreme landskapet er at den er transnasjonal, ikke stedbundet.

Lars Erik Berntzen.

Trusselen kommer i stor grad fra einstøinger uten forankring i nasjonale høyreekstreme grupper. Dette er noe Ravndal og Enstad overser i sin forklaring på hvorfor det er mer høyreekstrem vold i Sverige enn i Norden for øvrig.

De peker på tre forhold de mener kan forklare dette: Sverige mottar flere innvandrere, det er få muligheter til å ytre seg kritisk til innvandring og Sverige har det sterkeste høyreekstreme miljøet.

Det er usikkert om de to første kan forklare hvorfor man har opplevd mer høyreekstrem vold i Sverige.

Den siste faktoren fremstår som plausibel for å forklare deler av den høyreekstreme volden, men ikke all. La oss begynne med den siste.

Hvite menn med psykiske problemer

For å begrunne sin påstand viser Ravndal og Enstad til sin egen statistikk over høyreekstreme drap.

Mange drap begås imidlertid av enkeltpersoner uten tydelige bånd til høyreekstreme grupper.

Her snakker vi om personer som har vel så mye til felles med dem som begår skolemassakrer og lignende angrep. I all hovedsak hvite, unge menn som har psykiske problemer.

I hvilken utstrekning de høyreekstreme gruppene har direkte påvirkning på disse enkeltstående angrepene, er uklart.

Volden fra høyreekstreme grupper drives i stor grad av forhold som konformitetspress og indre rivalisering.

Volden fra høyreekstreme grupper drives i stor grad av forhold som konformitetspress og indre rivalisering

Ikke minst i perioder med voldelige oppgjør mellom høyre— og venstreekstreme, som Sverige har hatt flere av.

Disse fraksjonene er låst i en vedvarende voldsspiral.

I Ungarn settes det opp piggtråd, i Sverige planlegger de teltleirer og tusenvis av modulbygg til flyktningene:

Deltok i nettforum som hyller massemord

Ved siden av fraværet av slike sosiale mekanismer og den fremtredende graden av psykiske problemer, er nettet en viktigere faktor for einstøingene.

Jan Oskar Engene.

Trollhättan-morderen var vel så orientert mot amerikanske høyreekstreme og konspiratoriske ideer som svenske debatter. Han deltok på nettforum som hyller massemord.

At angrep som dette skulle være drevet av forhold som er spesifikke for Sverige, er vanskelig å se.

At angrepet i Trollhättan skulle være drevet av forhold som er spesifikke til Sverige, er vanskelig å se.

Sverige står i samme situasjon som de fleste andre vestlige land. Ensomme, hvite menn med betydelige psykiske og sosiale problemer inspirert av høyreekstremt, voldsforherligende og konspiratorisk tankegods.

Skillet mellom de ulike landene er dermed kunstig.

Slår man sammen skolemassakrer med angrep fra høyreekstreme einstøinger, fremstår ikke Sverige som et så unikt tilfelle, sett opp mot eksempelvis Finland.

Innvandringsomfangets effekt på høyreekstrem vold er vanskelig å fastslå. Fremveksten av høyrepopulistiske partier drives eksempelvis ikke av dette.

Disse partiene har gjort det best i land med mindre innvandring og god økonomi.

Derimot er den subjektive vurderingen av innvandring hos velgerne viktig.

Les også:

Geografisk nærhet ikke avgjørende

At kriminalitet i innvandrertette områder er et rekrutteringsgrunnlag for militante høyreekstreme, er plausibelt, men så lenge voldsutøverne identifiserer seg med steder hvor slike ting skjer, er geografisk nærhet ikke avgjørende.

Anders Behring Breivik trakk frem bilbrannene i franske forsteder om å ty til vold i Norge.

Hva med debattklimaet? Ravndal og Enstad påpeker at hverken Sverigedemokraterna eller høyreekstreme vil forsvinne eller moderere seg så lenge legitim kritikk av innvandringspolitikken stigmatiseres.

Det motsatte er heller ikke tilfelle.

Norge er ett av de landende hvor høyrepopulistene er tatt mest inn i varmen, og debatten er mer åpen.

Studier viser at dersom et høyrepopulistisk parti først har fått etablere seg, klarer ikke andre partier å rokke ved oppslutningen ved å bli mer kritisk til innvandring.

Det vil heller ikke ha særlig effekt på voldsspiralen mellom høyre— og venstreekstreme grupper, eller på einstøingene.

Norge er ett av de landende hvor høyrepopulistene er tatt mest inn i varmen, og debatten er mer åpen.

Likevel mente Behring Breivik at innvandringsmotstandere var kneblet og kuet.

For å begrunne sitt syn pekte han på situasjonen i et helt annet land: Frankrike.

Les også:

Trusselen fra einstøingene

Er man enig i at vold begått av ensomme ulver har mye til felles med skoleskytere og massemordere, står vi igjen med ett hovedskille: Sveriges store nynazistmiljø.

Sverige unnslapp okkupasjon og hadde aldri et stort oppgjør med nazismen etter krigen, slik Norge hadde.

Forestillingen er at Vesten er under angrep. Da er forholdene i enkeltland ikke avgjørende.

Det er imidlertid ingen klar kobling mellom det svenske nynazistmiljøet og einstøingene.

Sistnevnte er mer orientert mot transnasjonale nettsamfunn frikoblet fra stedbundne forhold.

Forestillingen er at Vesten er under angrep. Da er forholdene i enkeltland ikke avgjørende.

Det svenske samfunnet står overfor en dobbel trussel. Norge står i hovedsak overfor trusselen fra einstøingene, en fare som overskrider landegrenser.

Vi i Norge må ikke la oss friste til å særforklare Sverige på en måte som gjør at vi kan si at det som skjedde i Trollhättan ikke gjelder oss.


Vil du lese mer om Sverige og innvandring?

I Ungarn settes det opp piggtråd, i Sverige planlegger de teltleirer og tusenvis av modulbygg til flyktningene:

Fra januar til september kom det nesten 10.000 afghanere til Sverige. Bare for oktober er tallet over 11.000:

Det er store forskjeller i hvor mye migranter får utbetalt i støtte og hvilke regler som gjelder for dem som får opphold:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.