Meninger

Tre mødre fra hver sin trosretning gråter akkurat nå. Min mor kunne ha vært en av dem.

  • Geeti Amiri
Vi må sammen bekjempe dem som sår giftige tanker i unges fortvilede sinn, mener Geeti Amiri.

Min bror forvillet seg inn i et råttent miljø, skriver den danske bloggeren Geeti Amiri.

Geeti Amiri, blogger og kommentator i Berlingske

Jeg har en storebror som hadde en hard ungdomstid fordi han forvillet seg inn i et råttent miljø.For en stund siden lærte han fra det miljøet — som var hjemmets rake motsetning - å sympatisere med Osama Bin Laden etter 11. september.

Da han ga uttrykk for dette i vårt barndomshjem, brøt helvete løs.

Mine foreldre så det som en fallitterklæring

Mine foreldre, politiske flyktninger som absolutt ikke har oppdratt oss med en bokstavtro fortolkning av religionen, så det som en fallitterklæring at deres sønn kunne tenke i de baner.

Mine foreldre, som aldri har lært oss barn å se forskjell på muslimer, kristne, jøder eller ateister, følte at deres oppdragelse hadde manglet noe.

Mine foreldre følte seg fortvilet, for hjemlandets tyranner pustet dem i nakken ved å fore deres barn med gift.

De strittet imot de mørke kreftene som næres av unge gutters fortvilelser og knuste drømmer, ved å motsette seg min brors midlertidige galskap.

De kjempet og fikk hjulpet min bror. Han ble forelsket, ble far og er i dag en lykkelig og fredelig borger. Dessverre rakk min far aldri å se ham blomstre.

Tre mødre gråter akkurat nå

Når jeg derfor ser videoen av den nå avdøde gjerningsmannen som sto for terrorangrepet i vårt København, vårt hjem, kan jeg ikke la være å tenke på alle de tårene tre mødre gråter akkurat nå. Tre mødre fra hver sin trosretning som starter på samme sted, er blitt rammet av galskapen som om de tre var samme person. Min mor kunne ha vært en av dem.

Ekstremismen volder mennesket kun skade.

Når jeg derfor kritiseres for å synse om jihadisters motiver, tier jeg og tar imot kritikken, for i motsetning til de som lever av å synse om dette, har jeg og min familie kjent det på kroppen. Jeg vet hvor det starter - og hvor det kan slutte, hvis man griper inn i tide.

Må gripe inn før det er for sent

Jeg har konsekvent gjentatt det i et år: vi har en forpliktelse overfor de unge, danske guttene som blir tapt til de mørke kreftene. For dersom vi som samfunn ikke lykkes i å nå inn til dem, vil vår svakhet utnyttes av dem som næres av andre ulykke.

Griper vi ikke inn før det er for sent, vil det gå utover oss alle.

Kriminelle unge, (ny)danske gutter, som blir innbildt at et nytt religiøst standpunkt kan hjelpe dem bort fra kriminaliteten, skifter kun fra én ytterlighet til en annen.

Jeg vet at vi fremover vil huske gårsdagens terrorist som en forvirret og desperat ung, dansk, muslimsk fyr med minoritetsbakgrunn, som utførte en terrorhandling som kostet to uskyldige mennesker livet og påførte dype arr på et helt land.

Men vel så viktig er det at vi selv husker å bekjempe dem som sår giftige tanker i unges fortvilede sinn.

Det er nemlig ikke alle familier som alene kan bekjempe radikalisering slik min familie gjorde. Det er den avdøde terroristen og hans familie, ofrene og deres respektive familier bevis på.

Les også:

Les også

  1. Les brevet som er delt nesten 7000 ganger: «Til en avdød terrorist»