Århundrets feilinvestering i straff

I USA kan du kjøpe cannabis legalt over disk. I Norge kan smugling av stoffet straffes mye strengere enn drap, voldtekt og grov mishandling.

Like før jul avsa Oslo tingrett en interessant dom: Hovedtiltalte i en hasjsak fikk 17 års fengsel. Det var ytterligere syv tiltalte.

Totalt ble det delt ut 75 års fengsel for smugling og salg av hasj denne dagen i november.

Det handler om et svært stort parti, og de domfelte har kjennetegn som er vanlige i denne type saker: Lav utdanning, lav inntekt, noen med minoritetsetnisk bakgrunn, flere arbeidsløse og uføretrygdede. Ingen spor av ressurssterke bakmenn. Metodene synes amatørmessige, hovedtiltalte hadde en rekke lapper med stikkord på kundene, politiet kunne enkelt rekonstruere hva han hadde gjort.

"En meget sentral rolle"

Han var ikke tidligere straffedømt, men en dom etter straffelovens paragraf 162, den såkalte proffparagrafen, kan innebære 21 års fengsel for narkotikaforbrytelser. Det gjelder også hasj, dersom kvantumet er stort nok. Han hadde riktignok ikke vært den viktigste i nettverket som ble rullet opp, men hatt «en meget sentral rolle». Han hadde dessuten «ført regnskap». Det ble altså 17 år.

Hvor mye er 17 år? La oss sammenligne med et par andre saker: Høyesterett ga nylig 13 års fengsel for et drap. Domfelte hadde stukket offeret 33 ganger med kniv i overkropp og hode. Det var skjerpende at han nektet en tilstedeværende å ringe etter hjelp.

I en annen fersk sak aksepterte Høyesterett åtte år for grov voldtekt og mishandling av to kvinner. I det ene tilfellet var voldtekten «ledd i en ellers alvorlig og langvarig mishandlingssituasjon, hvor tiltalte utførte voldtekten som en form for seksualisert vold, for å fornedre offeret». Offeret var også blitt truet på livet.

Straffen her var mindre enn halvparten av den hovedtiltalte i hasjsaken fikk. Jeg opplever det som helt urimelig.

Krigen mot narkotika ebber ut

Over hele verden erkjenner politikere nå at den "krigen mot narkotika", som den amerikanske presidenten Richard Nixon startet i 1971, har vært et feilgrep. Enorme politi— og kontrollapparater er blitt bygd opp. Fengslene i en rekke land er blitt fylt av misbrukere, fattigfolk og etniske minoriteter. En leter nå, over hele verden, etter "mykere" løsninger.

Hasj – eller cannabis – står i en særstilling: De fleste forskere mener at stoffet er adskillig mindre farlig enn alkohol. Men det er jo et narkotisk stoff, vil noen innvende. Vel, begrepet narkotika innebærer ikke noe mer enn at stoffet er illegalt. Historisk var det tilfeldig, ja, i realiteten konsekvensen av et kupp av den egyptiske delegaten på en konferanse i 1928, at stoffet ble klassifisert som narkotika og plassert sammen med stoffer som heroin og kokain. Det kunne i stedet blitt plassert sammen med tobakk og alkohol.

Ingen effektiv strategi

Det er nå bare fire europeiske land igjen som har kriminalisert selve bruken av stoffet. Norge er et av disse landene. Ned- og avkriminalisering av bruk og besittelse av cannabis har ellers vært ledetråd, for eksempel i en rekke EU-land. Grunnen er at kriminalisering ikke er noen effektiv strategi for å holde forbruket nede.

Derimot er det et langt skritt til legalisering, som innebærer å åpne et legalt, regulert marked. I USA har likevel to delstater legalisert cannabis, og sånn sett plassert det juridisk omtrent på linje med tobakk og alkohol. En hovedgrunn er den enorme illegale økonomien. "Legalization and taxation" har vært stikkordet i USA. "Få det inn i regulerte butikker, som opererer uavhengig av kriminelle karteller, kutt linken til farligere stoffer som amfetamin og kokain", har vært linjen. Flere delstater kommer nok til å følge etter. Det er et klart flertall i den amerikanske befolkningen for legalisering. Barack Obama støtter også politikken.

Norske reformer

Det er ikke politisk grunnlag for å legalisere cannabis i Norge i dag. Derimot er det all grunn til å gjøre noe med straffesanksjonene. Slik jeg ser det er norsk strafferett på villspor på dette feltet. Strafferammene gikk i taket, fra nesten ingenting til lovens maksimum, 21 års fengsel, på 1970-tallet. Det er umulig å forstå dette uten å knytte det til den "krigen mot narkotika" som amerikanerne satte i gang, og som Norge søvngjengeraktig kopierte. Vi bør merke oss at USA nå korrigerer kursen.

En av tre i våre fengsler sitter i dag på narkodommer, og de er ofte ekstremt lange. For tredve år siden viste forskeren Kåre Bødal at de som ble strafforfulgt for paragraf 162 ikke var ressurssterke bakmenn eller "narkobaroner". De var samfunnets stebarn, ofte med store egne rusproblemer, nesten alltid utenfor det ordinære arbeidslivet. Dommen i Oslo tingrett tegner et tilsvarende bilde. Jeg har selv intervjuet et stort antall innsatte på narkodommer i våre fengsler, og dette går igjen: Det er fortsatt samfunnets stebarn som fengsles.

Straffene for narkotikadommer bør ned, og mest meningsløse er de overfor bruk, besittelse og smugling av hasj. I Norge kan du i dag dømmes til 21 års fengsel for å innføre et stoff man fritt kan kjøpe i USA. Det er – mildt sagt – vanskelig å forstå.

Politisk mot

Jeg har forsket på dette feltet i mange år, og jeg støttet lenge den norske politikken. For noen år siden ble jeg mer kritisk og markerte uenigheten offentlig. En god del politikere, fra ulike partier, tok kontakt, ville drøfte alternativer. Men alle var redde for hva velgerne ville si. Fortsatt er ikke reformer av narkotikapolitikken noe å høste stemmer på.

Kanskje handler det om politisk mot? Hva mener justiskomiteens leder, Hadia Tajik? Arbeiderpartiet har tradisjon for å støtte svaktstilte, for en humanistisk kriminalpolitikk. Mener Tajik at politikken på dette feltet må reformeres?

En av dem som hadde mot var professor Johs. Andenæs. Han er kanskje den mest ruvende strafferettsjuristen i Norge etter krigen. Jeg kan fortsatt huske at han – for 20 år siden – uttalte: "På narkotikafeltet har vi hatt århundrets største feilinvestering i straff". Han hadde rett, og det er trist at vi fortsatt sender en mann i fengsel i 17 år for å ha smuglet hasj.