Meninger

Aftenposten mener: Hellas står foran mange magre år

  • Aftenposten Redaksjon
ta708bd7-co1hEUXnlJ.jpg

EU REDDER HELLAS fra et økonomisk totalhavari, men forlanger en høy pris. Grekerne må nå svelge innstramningstiltak som går lenger enn de som ble avvist av et klart flertall på 61 prosent i en folkeavstemning 5. juli.

Kuttene må skje fort. Allerede denne uken må nasjonalforsamlingen i Athen gjøre vidtrekkende vedtak som viser at Hellas mener alvor. Det er ikke til å komme forbi at gjennomføringsevnen har sviktet tidligere, men nå er tempoet på kanten av det som er forsvarlig i et demokrati.

TYSKLANDS forbundskansler Angela Merkel og finansminister Wolfgang Schãuble spilte en avgjørende rolle under helgens tautrekking om en hjelpepakke som kunne gjøre det mulig for Hellas å fortsette innenfor eurosonen.

En sentral uttalelse for å forstå stemningen på EU-toppmøtet, var Merkels ord om at "den viktigste valutaen er allerede tapt, nemlig tilliten". Hun tilføyde at det slett ikke var noe mål å oppnå enighet for enhver pris.

ENIGHET ble det til slutt, men resultatet er en avtale som langt på vei setter den greske regjeringen under administrasjon. Det er et tydelig tegn på at andre EU-land, som selv har gjennomført harde innstramninger, har mistet tålmodigheten.

Den greske befolkningens reaksjon er en blanding av resignasjon, forvirring og sinne. Resignasjon fordi folkeviljen er satt til side av sterkere krefter. Forvirring fordi ledende greske politikere, med statsminister Alexis Tsipras i spissen, nå forsvarer det som de tok kompromissløst avstand fra for en uke siden. Og sinne fordi avtalen er et ydmykende nederlag for en politikk som ikke var forankret i virkeligheten.

HELLAS må nå øke merverdiavgiften, fjerne flere fordelaktige skatteordninger og generelt gjøre systemet for innkreving av skatt både mer effektivt og rettferdig. I tillegg må regjeringen kutte i sosiale ytelser og selge statlige bedrifter og eiendommer.

Til gjengjeld får Hellas tilført kreditt som avverger en bankkrise. Ikke minst slipper grekerne det risikable eksperimentet med å gå fra euro tilbake til drakmer. Den prosessen kunne ha endt med at grekerne ble sittende med verdier i en sterkt redusert nasjonal valuta og et berg av gjeld i euro.

DE ØKONOMISKE kostnadene ved at Hellas hadde forlatt euroen, ville ha vært til å bære for EU. De politiske omkostningene er en annen sak.

For første gang ville et land ha trukket seg fra et av unionens store samarbeidsprosjekter. Det hadde senket terskelen neste gang et medlem ønsket å melde seg ut. Det ville være et svært dårlig signal i en tid der EU-skeptiske partier er på fremmarsj i mange land.

EN UROLIG TID ligger nå foran grekerne. EUs betingelser er en bitter pille å svelge, og de politiske ringvirkningene kan bli store. De grunnleggende økonomiske problemene er heller ikke løst, selv om den umiddelbare faren for et sammenbrudd er avverget.

Det er all grunn til å tvile på at Hellas kan leve med sin nåværende gjeldsbyrde i det lange løp. Å skape nødvendig vekst kommer til å bli meget vanskelig. Selv om temaet er upopulært i EU, bør spørsmålet om en form for gjeldslette for Hellas komme på dagsordenen igjen.

Les også

  1. Slik kan Hellas' nye hverdag bli

  2. - Ny vurdering om greske banker onsdag

  3. Krisealarm i Athen: To millioner kan miste jobben hvis krisen fortsetter

Les mer om

  1. Eurokrisen
  2. Tyskland
  3. EU
  4. Hellas