Meninger

Kronikk: - Regjeringen har hjemmel til å gi erstatning til Monikas mamma | Stig Nilsen

  • Stig Nilsen, bistandsadvokat for Kristina Sviglinskaja

Jeg viser til pressemelding fra statsministerens kontor av 29.07.2016 hvor statsminister Erna Solberg avviste kravet om oppreisningserstatning til min klient og Monikas mamma, Kristina Sviglinskaja. Etter at regjeringens vedtak ble kjent i norske medier, reagerte mange på beslutningen. På TV2 sine Facebook sider alene, har mer enn 6000 personer reagert på statsministerens avgjørelse, og på statsministerens egen side samme sted, har det også kommet reaksjoner fra opprørte mennesker.

Det er åpenbart at regjeringens vedtak om å avvise min klients beskjedne krav om en oppreisningserstatning, strider mot manges rettsfølelse. Spesielt i lys av at staten skal ha brukt rundt 14 millioner kroner på granskninger av de feil som er begått i denne saken.

Uaktuelle løsninger

Statsministeren redegjør i sitt vedtak for alternative ordninger som hun mener er relevante for min klient, nemlig rettferdsvederlagsordningen og voldsoffererstatningsordning. Begge disse ordningene er imidlertid uaktuelle løsninger for min klient, noe jeg kort vil redegjøre for i det følgende:

Kristina Sviglinskaja under rettssaken tidligere i pr.

Når det gjelder kontoret for voldsoffererstatning, er deres mandat å behandle krav om erstatning som min klient har mot den domfelte. Kontoret kan forskuttere den erstatning han er dømt for i retten dersom han ikke er søkegod og har ingenting med politiets ansvar å gjøre. Det oppleves mildt sagt overraskende at Statsministeren og hennes stab ikke synes å ha dette klart for seg. Dommen i saken er for øvrig ikke rettskraftig og erstatning blir normalt ikke utbetalt før en sak er rettskraftig avgjort. Statsministerens andre forslag, Rettferdsvederlagsordningen, har jeg på vegne av min klient allerede søkt om, og kravet er avslått. Statsministerens henvisning til dette instituttet er altså ikke lenger et alternativ.

Relevant hjemmel

Statsministeren viser videre til at tidligere instanser ikke har funnet hjemmel for å tilkjenne erstatning. Disse instansene er Hordaland politidistrikt, Spesialenheten, Riksadvokaten og Politidirektoratet. Kravet mot regjeringen er imidlertid nettopp hjemlet i organansvaret, hvor en innfallsvinkel er at regjeringen bør være ansvarlig når det ikke eksisterer effektive lovhjemler som sikrer enkeltmennesket når staten har utvist grov uaktsomhet.

Hjemmelen er således relevant når de tidligere instanser ikke har kunnet ta stilling til spørsmålet på regjeringens vegne. Regjeringen må selv ta stilling.

Stig Nilsen er bistandsadvokat for Kristina Sviglinskaja, her under rettssaken tidlige i år.

Organansvaret er utviklet i rettspraksis, ved dom fra Norges Høyesterett, publisert i Rettstidende 1995 s. 209 og representerer vanligvis et lite aktuelt ansvarsgrunnlag når staten er involvert. I følge juridisk teori er det likevel et legitimt grunnlag i en sak som denne.

Regjeringen har altså full anledning til å tilkjenne erstatning etter organansvaret og burde ha brukt denne muligheten til å vise at man tar ansvar og dermed setter et verdig punktum i saken. I stedet synes frykten for å skape presedens å være det sentrale. For det første bør presedens for saker av samme alvorlighetsgrad være på sin plass. For det andre tilsier Monika-sakens spesielle karakter at frykten for presedens ikke er særlig stor.

Alternativet representerer en risiko

Det eneste reelle alternativet Monikas mor står igjen med nå, er retten til å saksøke staten basert på organansvar. Da dette er en usikker hjemmel, representerer dette alternativet en betydelig risiko for min klient. Mer alvorlig er den tilleggsbelastningen en slik prosess vil påføre en kvinne som allerede har vært igjennom enorme og utenkelige belastninger.

Dessverre fremstår regjeringens avvisning som enda et trinn i den behandlingen min klient har møtt gjennom hele prosessen, hvor ansvarserkjennelse og ydmykhet har vært fraværende. Statsministerens svarbrev til meg av 20.07.2016 mangler begrunnelse. Den gis i stedet gjennom senere pressemelding og uttalelser på Facebook etter at mange nå har engasjert seg.

Det voksende engasjementet vi nå opplever rundt saken, representerer først og fremst en varm og velkommen støtte til min klient etter en svært tøff prosess. Videre underbygger den at regjeringens avvisning av erstatningsansvar ikke er i samsvar med borgernes rettsfølelse.

Regjeringen uttaler at behovet for ny lovgivning er under utredning. I den gråsonen man nå befinner seg, mellom en noe uklar rettstilstand og tidspunktet for en eventuell ny lovbestemmelse som gir klar hjemmel for erstatning, blir spørsmålet om det er rimelig at min klient skal stå uten erstatning, eller om regjeringen bør skjære gjennom og innvilge erstatning i påvente av ny avklaring. Det bør være liten tvil om hva som er mest i samsvar med den alminnelige rettsfølelsen.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

Les mer om Monika-saken:

Les mer om

  1. Kristina Sviglinskaja