Meninger

En grov undervurdering av bransjen og journalistikkstudentene | Steen Steensen

  • Steen Steensen, instituttleder, Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus
Studentene som begynner på journalistutdanningen nå, er fullstendig klar over situasjonen i bransjen. De vet at det kan være vanskelig å få jobb, de er oppegående folk som følger med, skriver Steen Steensen.

Anki Gerhardsen påstår at journalistutdanningene later som om det ikke er krise i mediebransjen og at vi lokker studentene inn med løfter om gode jobber. Dette er ikke sant.

22. september trykket Aftenposten innlegget «Å leve av å lokke andre», der journalist Anki Gerhardsen gikk hardt ut mot landets journalistutdanninger. Det er bra med engasjement rundt journalistutdanningene, men dessverre ødelegger Gerhardsen en potensielt interessant debatt med flere ubegrunnede og feilaktige påstander.

Gerhardsen påstår at journalistutdanningene later som om det ikke er krise i mediebransjen og at vi lokker studentene inn med løfter om gode jobber. Dette er ikke sant.

Ved landets største journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er vi svært opptatt av situasjonen i bransjen og vært oss bevisst å realitetsorientere studentene våre. Studentene som begynner på journalistutdanningen nå, er dessuten fullstendig klar over situasjonen i bransjen. De vet at det kan være vanskelig å få jobb, de er oppegående folk som følger med.

Å tro at de kan la seg lokke og lure til å begynne å studere journalistikk, er å undervurdere dem grovt.

Fagpressen har opplagsvekst

Så syns vi også det er verdt å diskutere med studentene hva som egentlig ligger i påstanden om at det er «krise i mediebransjen», slik Anki Gerhardsen og så mange andre med tilknytning til tradisjonelle mediehus for tiden er opptatt av å kommunisere.

Det er kanskje krise i en del av de store, tradisjonelle mediehusene, som Aftenposten, VG og Dagbladet, men det er ikke krise i mediebransjen som helhet. Det finnes hele 225 andre aviser og over 200 fagpressepublikasjoner i landet. Det er rekordhøye tall, og de fleste av disse publikasjonene opplever ingen krise.

  • Studentene er delvis enige med Gerhardsen i kritikken: Vi har fra dag én fått høre at det er vanskelig å få jobb

Fagpressen har for eksempel hatt kontinuerlig opplagsvekst de siste 10–12 årene. Så kriseforståelsen må nyanseres. Den kan i hvert fall ikke bare baseres på situasjonen i noen få, gamle redaksjoner i Oslo.

Det finnes med andre ord jobber for journalister. Det viser også NIFUs undersøkelser av hvordan det går med studentene våre etter endt utdanning. Det tar i gjennomsnitt to måneder fra en student går ut av journalistutdanningen i Oslo til hun får en relevant jobb, ifølge denne undersøkelsen. Inkludert sommerferien. Det er på ingen måte kritisk.

Burde sjekke fakta

Men Gerhardsen har rett i to ting: For det første er en langt mindre andel av jobbene studentene får tilbud om, faste jobber. For det andre må journalistutdanningene fornye seg.

Hadde Gerhardsen tatt seg bryet med å sjekke fakta, slik man lærer på journalistutdanningen at man skal gjøre som journalist, så ville hun funnet ut at vi forholder seg aktivt til begge deler.

Vi har – i likhet med andre journalistutdanninger – i flere år integrert frilanskurs i utdanningen, og vi er nå i ferd med å lage en helt ny studieplan, som vil gjelde fra høsten 2017. I denne vil vi i enda større grad vektlegge digitale ferdigheter, videoproduksjon, kreativitet, idéutvikling, entreprenørskap og rolleforståelse.

Dette mener vi er viktige kunnskapsområder for morgendagens journalister, fordi stadig mer av journalistikken baserer seg på levende bilder og digitale verktøy for innsamling og presentasjon av informasjon, og fordi flere må belage seg på å være frilansere og skape sin egen arbeidsplass, der de kanskje også må bekle andre roller enn journalistrollen.

Kunnskap og ferdigheter

Når det er sagt, så mener vi fortsatt det viktigste er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i grunnleggende temaer som kildekritikk og presseetikk. Og vi insisterer på at i vårt stadig mer globaliserte samfunn, er kunnskap om internasjonale forhold og globale trender viktig.

Vår viktigste jobb er å utdanne kreative, kritiske og samfunnsengasjerte journalister med evne til å tilegne seg nye ferdigheter og kunnskaper, som gjør dem i stand til å ivareta journalistikkens samfunnsoppdrag på en god måte.

For journalistikken vil fortsette å være en bærebjelke i demokratiet, selv om en del av de gamle presseinstitusjonene er i ferd med å tape sitt hegemoni.

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Skole og utdanning