Kjemiens betydning for folkehelsen

  • Doktorgradsstudent
  • Øyvind Jacobsen
  • Professor
  • Jo Klaveness
Vi kjenner i dag mer enn 50 millioner kjemiske stoffer, hvorav noen tusen finnes i produktene på apoteket, skriver kronikkforfatterne.

De positive resultatene av kjemisk forskning og innovasjon ser vi overalt i samfunnet.

2011 er det internasjonale kjemiåret. Kjemi er et naturvitenskapelig fag som kan sies å være ungt og gammelt på samme tid; mennesker har siden tidenes morgen gjort opp bål, laget mat og forsøkt å behandle sykdommene sine med ulike «medisiner». Alt dette er kjemi. Imidlertid er det først i løpet av de siste hundre år at vi har fått en god nok forståelse av grunnleggende kjemiske prinsipper til å muliggjøre en virkelig samfunnsnyttig utvikling av faget.

Revolusjonerende utvikling

Overskriften vil kanskje gi noen assosiasjoner til «radioaktive utslipp fra Tsjernobyl, Fukushima og Sellafield», eller mer generelt «forurensning». Alt dette er også kjemi, og det er ingen tvil om at forurensning har hatt og vil ha betydning for folkehelsen. Vi vil likevel våge påstanden at de negative helsemessige konsekvensene historisk sett har vært nesten ubetydelige sammenlignet med velsignelsene kjemien har brakt med seg.

Ifølge Folkehelseinstituttet opplevde bare 1 prosent av vikingene å runde 60 år. Den gjennomsnittlige levealderen i Norge var ca. 60 år i 1920, mens den i dag er 81 år. Tilgangen på moderne legemidler er en sterkt medvirkende årsak til at vi kan «forvente» å bli over 80 år i Norge.

Kjemiens velsignelser

Vi er alle innom apoteket fra tid til annen. Vi kjenner i dag mer enn 50 millioner kjemiske stoffer, hvorav noen tusen finnes i produktene på apoteket. Mange av disse er legemidler. Alle legemidler er derimot kjemiske stoffer. Etter nøye vurdering av svært omfattende vitenskapelig dokumentasjon, har de blitt vurdert til å ha større nytteverdi enn risiko ved riktig bruk. Det er illustrerende for kjemiens betydning for folkehelsen at apoteket ofte kalles for «the chemist» i engelskspråklige land. Nesten alle legemidler vi finner på apoteket og sykehuset eksisterer takket være den revolusjonerende utviklingen av kjemien som vi har vært vitne til etter 2. verdenskrig. Nær sagt alle har hatt eller vil få en bakterieinfeksjon. Det kan være en relativt ufarlig infeksjon, f.eks. en halsinfeksjon, eller noe mer alvorlig og livstruende som lungebetennelse eller blodforgiftning. Mange av oss har opplevd å bli behandlet med et antibiotikum, som for eksempel et penicillin. Disse legemidlene er alle kjemiske stoffer som er dokumentert å være mer skadelige for bakterier enn for mennesker.

Et tankeeksperiment

De viktigste dødsårsakene i Norge i dag er hjerte— og karsykdommer og kreft. Tidligere generasjoner døde imidlertid i langt større grad av bakterieinfeksjoner og andre sykdommer som vi normalt ikke regner som dødelige lenger. Det er et interessant tankeeksperiment å se for seg et Norge uten noen legemidler mot bakterieinfeksjoner. Rushtrafikk- og forurensningsproblemene i Oslo ville nok vært mindre, men få ville nok ønsket en slik løsning på disse problemene!

På 80-tallet fikk vi høre om en ny, dødelig infeksjonssykdom kalt aids (Acquired Immune Deficiency Syndrome), og som viste seg å være forårsaket av et nytt virus (HIV). Relativt raskt klarte legemiddelindustrien å identifisere en syntetisk fremstilt substans (AZT) som viste seg å være et effektivt våpen mot HIV/aids. Dette legemiddelet er sammen med en rekke andre i bruk over hele verden, og gis i form av en «cocktail». Denne behandlingen kalles HAART (Highly Active Antiviral Therapy), og er årsaken til at Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke lenger klassifiserer sykdommen som dødelig.

Banebrytende forskning

Ordet «kreft» er et følelsesladet ord for mange. I dag har imidlertid flere former for kreft god prognose ved riktig behandling. Det finnes i dag ca. 50 ulike kreftlegemidler. Ett av disse er cisplatin, som har revolusjonert behandlingen av testikkelkreft. I senere tid har det kommet mange gode nye legemidler for behandling av ulike kreftsykdommer, hvorav mange er såkalte biologiske legemidler. Dette er vanligvis proteiner som fremstilles ved biologiske prosesser i levende celler, men de er like fullt kjemiske stoffer. I Norge har Nycomed (senere kjøpt av General Electric) gjort et internasjonalt banebrytende arbeid med å utvikle sikre og effektive kontrastmidler for diagnose av kreft og andre sykdommer. Børsraketten Algeta er et annet eksempel på et norsk bidrag til kreftbehandlingen.

Vi har alle opplevd å ha smerter. Narkosemidler og sterke smertestillende midler er kjemiske substanser som vi i dag ikke kunne tenke oss å være foruten. Det er få mennesker som kunne tenke seg å trekke visdomstennene uten bedøvelse. Et kirurgisk inngrep uten annet enn en flaske konjakk å trøste seg med frister nok heller ikke!

Psykiatriens skyggeside

Historisk kjenner vi til flere groteske behandlingsformer for psykiske lidelser, herunder lobotomi og tvangsbehandling i psykiatriske sykehus. Etter 2. verdenskrig har det blitt utviklet en rekke nye legemidler mot psykiske lidelser og andre sykdommer i sentralnervesystemet. Denne gruppen legemidler utgjør en meget stor andel av legemidlene i dag. Moderne legemidler, som hovedsakelig er syntetisk fremstilte kjemiske substanser, gjør at mange flere kan leve et normalt eller tilnærmet normalt liv enn tidligere.

Ubalansert medieomtale

De positive resultatene av kjemisk forskning og innovasjon ser vi overalt i samfunnet. Dessverre er det de negative effektene på miljø og folkehelse som ofte får mest medieomtale. Vi vil oppfordre deg til å reflektere litt over den samfunnsmessige betydningen av kjemien neste gang du gruer deg til å gå til tannlegen, når du besøker alvorlig syke slektninger og venner på sykehuset, eller tar en tur innom apoteket. Sjansen er stor for at du vil konkludere som oss: Vi er svært glade for at kjemien, farmasien og medisinen har gitt oss de legemidlene vi har i dag, og vi ønsker en videre utvikling av disse fagene velkommen. Fortsatt er det mange sykdommer som venter på en kur.