Meninger

Forskrivning av antidepressiver til jenter i alderen 15-19 år har økt mer enn 50 prosent de siste ni årene

Men hva har egentlig blitt gjort for å bremse denne utviklingen? Absolutt ingen verdens ting! skriver Espen Øwre i Silje Benedikte-Stiftelsen.

Forskrivning av antidepressiver til jenter i alderen 15–19 år er økt ytterligere 5 prosent de siste to årene, ifølge til reseptregisteret, skriver Espen Øwre. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen, NTB scanpix

  • Espen Øwre

Det har vært en del oppmerksomhet om «pillepsykiatrien» etter en kronikk fra en anonym far, Min datter ble et offer for pillepsykiatrien 25. august.

I etterkant har det vært flere spesialister i psykiatri som selv skriver at de «skjemmes på vegne av norsk psykiatri».

Høie kommer ikke med løsninger

Selv helseministeren Bent Høie kommenterte denne kronikken 1. september. Men noen spesifikk løsning kommer han ikke med. Han er mer opptatt av pasientenes helsetjeneste, noe han har snakket om siden han ble valgt inn som helseminister.

Espen Øwre

Ellers så skriver han at økonomi er en del av løsningen, og bevilget enorme summer til styrking av blant annet helsesøstertjenesten i kommunene, blant annet for å forebygge.Men det hjelper så lite når hele 70 prosent av kommunene bruker disse øremerkede midlene til helt andre ting, som asfalt, eldreomsorg og nedbetaling av gjeld.

Selv synes jeg det er veldig trist å lese historien til «anonym far», men jeg har jobbet med dette spørsmålet i snart tre år, og det «anonym far» tar opp i sin kronikk er veldig reelt, men allikevel en veldig mild versjon av hvordan «pillepsykiatrien» egentlig er.

Eksperimentell kjemiblanding

Vår datter Silje Benedikte, fikk fra hun var 18 og et halvt år til hun døde to år senere, hele åtte forskjellige diagnoser og ble satt på 10.500 doser av høyt eksperimentell kjemiblanding av sine behandlere.

683 doser Seroquel ( antipsykotika )

126 doser Catapresan ( migrenemiddel )

1822 doser Rivotril ( antiepileptikum )

762 doser Nozinan ( antipsykotika )

135 doser Remeron ( antidepressiv )

131 doser Cipralex ( antidepressiv )

403 doser Sarotex ( antidepressiv )

431 doser Lamictal ( antiepileptikum )

635 doser Vival ( antiepileptikum )

100 doser Orfiril ( antiepileptikum )

30 doser Cipramil ( antidepressiv )

75 doser Truxal ( antipsykotika )

495 doser Sobril ( anxiolytikum )

490 doser Atarax ( antihistamin )

1001 doser Nobligan ( analgetika )

87 doser Oxynorm ( analgetika )

I tilsynssaken i etterkant konkluderte fylkesmannen med følgende:

Feil diagnoser

Uforsvarlig medisinering

Feil behandling

Dårlig evaluering

Slurv i journalene

Dårlig forebygging

Mangel på melderutiner

Mangel på kontakt med pårørende

Fylkesmannen konkluderte med at Ahus hadde brutt spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og journalforskriften.

Ønsker å bidra

Vi har valgt å stå frem med vår historie for å gjøre vårt for å bidra med at lignende ikke skjer igjen. I den forbindelse opprettet vi også Silje Benedikte Stiftelsen, som har som mål å sette søkelyset på «pillepsykiatrien», spesielt rettet mot barn og unge.

De siste 15 månedene har vi jobbet med en dokumentar som setter et kritisk søkelys på den norske «pillepsykiatrien».

Dramatisk økning i bruk av antidepressiver blant unge jenter, var overskriften i 2013. Journalisten skrev da at bruken av antidepressiver hadde økt med 53 prosent de siste syv årene hos jenter i alderen 15–19 år.

Lege og professor Per Fugelli og fastlege Jørgen Skavlan reagerer kraftig og krever at noe gjøres, alarmtall og forferdelig er ord de benytter. Men hva har egentlig blitt gjort for å bremse denne utviklingen?

Absolutt ingen verdens ting, det er bare blitt verre! Forskrivning av antidepressiver til jenter i alderen 15–19 år er økt ytterligere fem prosent de siste to årene, ifølge til reseptregisteret.

Flere medisiner og økte doser

Medisintilbudet bestemmes av diagnosen. Får man diagnosen depresjon (som var en av vår datters diagnoser), behandles man først og fremst med antidepressiver.

Dessverre har mange av disse antidepressivene altfor mange alvorlige bivirkninger, og da tenker jeg ikke først og fremst på de mest alvorlige, som økt selvmordsrisiko eller plutselig død.

Nei jeg tenker på de mer vanlige og litt «snillere» bivirkningene, som problemer med søvn, urolighet, kvalme og smerter. Hva gjøres da? Jo da skriver man ut sovemedisiner, beroligende, sentralstimulerende og smertestillende preparater. Problemet løst!

Pasienten kan skrives ut–lykke til. Og kommer pasienten tilbake noen uker etter og fortsatt klager over plager, hva gjør da legene: Jo de øker bare dosene. Dette skjer daglig i Norge og det skjer i altfor stor grad også med unge mennesker.

Skremmende er også å se på utviklingen de siste ni årene. I 2004 fikk 26.600 barn og unge i alderen 0–24 år forskrevet resept på sovemidler og beroligende medikamenter. I 2014, ni år senere, fikk hele 53.849 personer i den samme aldersgruppen forskrevet resept på sovemidler og beroligende medikamenter. Det er rett og slett en dobling på ni år.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Dessverre holder de fortsatt liv i diagnosen schizofreni

  2. DEBATT

    Man kan være for avkriminalisering av rus uten å kjøpe hele den rusliberale «pakka» | Anders Danielsen Lie

  3. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  4. KRONIKK

    Kronikk: Riktig bruk av medisiner ved psykiske lidelser gir god effekt

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 31. desember

  6. VITEN

    Prostatakreft: - Ingen behandling er ofte den beste behandlingen