Meninger

Den beste avisen endte som tragedie

  • Ulf Andenæs

Familien Thommessen utgjør en legende i pressehistorien. 77 år gammel har Henrik P. Thommessen tatt doktorgraden på et avisdrama som også er hans familiehistorie.

OVER NATTEN sto Tidens Tegn frem som Norges mest spennende avis, skapt av Ola Thommessen, en av tidenes store gründere og redaktører, ført til topps og deretter i avgrunnen av hans sønn Rolf.

Henrik Thommessen har tatt et sviende oppgjør med sin egen bestefar. I doktoravhandlingen belyser han hvordan Rolf Thommessen gjorde så katastrofale valg som eier og redaktør at den avis som knivet med Aftenposten om å være landets mest leste, ble styrt mot forlis.

Nyskaperen.

Ola Thommessen var småbrukersønnen fra Borre som ble en moderniserende kraft i norsk presse – men hengt ut av Knut Hamsun i romanen Redaktør Lynge – først radikal venstremann, etter hvert med høyrevri. Han hadde drevet sin tids Verdens Gang frem til å bli en av landets ledende aviser. Da han i 1910 kom i det som ble Norges mest omtalte konflikt mellom en redaktør og en eier, tok han sin hatt og sine medarbeidere og gikk, og startet en ny avis, Tidens Tegn, som steg mot opplagstoppen fra første dag. Senere overlot han roret til sønnen Rolf. Tidens Tegn var avisen alle snakket om, med gullpennene og landets fremste navn, med den djerveste nyhetsdekning og de mest våkne kultursider. Tidens Tegn ble den store avisen som støttet det lille partiet, Frisinnede Venstre. Verdens Gang syknet hen etter Thommessens avskjed.

Henrik Thommessen retter et ubarmhjertig blikk mot bestefarens feilgrep: en råflott pengebruk trakk ned, han forsømte avisdriften og ødslet krefter og oppmerksomhet på alle mulige politiske prosjekter, til dels som forgrunnsfigur og stortingsmann for Frisinnede Venstre. Verst av alt, han ledet gradvis den i utgangspunktet så åpne avisen inn på et sidespor i forhold til folkeopinionen, med økende rom for høyreradikale ideer. I høyreradikal retning vandret også Fedrelandslaget, som tok over avisen, opplaget kom i fritt fall, Rolf Thommessen ble satt på porten og døde utslitt kort etter. Tidens Tegn, som under første verdenskrig hadde vært knallhardt engelskvennlig og tyskfiendtlig, fikk nå ry for å være vennligsinnet overfor Hitlers Tyskland.

Doktoravhandlingen gjengir lederartikler i avisen fra det tyskbesatte Norge 1940 som er pinlig lesning i dag, med underkastelse for okkupasjonsmakten, fordømmelse av regjeringen i London og omtale av folkets motstandshelt kong Haakon VII som «exkongen». I 1941 gikk avisen inn for godt, skadeskutt og ruinert. Grunnleggeren Ola Thommessen døde året etter, sønneløs og med livsverket i grus, som en knekket mann. Ved frigjøringen var Tidens Tegn et lettere belastet navn. De som i 1945 overtok avishuset i Akersgaten hentet frem det historiske navnet Verdens Gang og satte i gang med blanke ark.

Historikeren Thommessen har gjort sitt arbeid etter fagets regler. Samtidig har det for ham vært en opprivende slektsreise og en personlig berørt undersøkelse av hvordan det som skulle vært familiearven, ble satt over styr. Hadde bestefaren hatt en tryggere hånd, kunne Henrik Thommessen og de andre barnebarna blitt som Schibsted-arvinger, men alt forsvant.

«Bestefar hørte ikke på råd», sier han.