Meninger

I skyggen av France Gall

  • Torstein Hvattum
    Torstein Hvattum
    Kommentator

I kveld setter jeg i pur trass noen skarve euro på den finske duoen Kuunkuiskajaat.

SKULLE FINNENE mot alle odds gjøre suksess i den første semifinalen, kan jeg i det minste innkassere en seier for de nederlagsdømte. Knapt noen kritiker med respekt for sine meninger levner Susan Aho og Johanna Virtanen en sjanse. De er tvert imot blitt beskyldt for utidig å ha hengt seg på den folkemusikalske bølgen som sikret Alexander Rybak seieren i Moskva i fjor.

Følelsen

Som et ledd i bestrebelsene på å oppnå den riktige ESC-følelsen, tok jeg torsdag turen til Telenor Arena hvor jeg overvar de første prøvene. Deriblant Finlands spektakulære bidrag.

Det vil være å overdrive å påstå at jeg slet med å holde rockefoten i ro. Det var rett ut sagt en ganske stusslig stemning i den nær folketomme, mørklagte arenaen. Men gudene skal vite at finnene på scenen gjorde sitt ytterste for at det skulle swinge.

I disse dager da det meste handler om Eurovision Song Contest og oppfordringen «Share The Moment», er det tydeligvis bare å bryte sammen og tilstå; jeg tilhører det knappe mindretall som er kritisk til at vi bruker 200 millioner kroner på arrangementet. Jeg er i det hele tatt ganske atypisk. Som 56-åring bosatt i det sentrale østlandsområdet, skal jeg ifølge undersøkelsen utført av Respons Analyse, være den typiske Eurosong-entusiast.

Gledesdreper

Med åpenbar fare for å bli stemplet som en utdatert gledesdreper, synes jeg fortsatt det er forstemmende å bidra til at det svis av 200 millioner kroner i presentasjonen av et lass middelmådige, for ikke å si, pinlig dårlige melodier. Nei da, jeg har ikke glemt all TV-vennlig glitter og stas og den ganske så imponerende scenetekniske innpakningen.

Rolf Løvland, Bobbysocks, Secret Garden og Alexander Rybak får ha meg unnskyldt, min ultimate Eurosong-opplevelse er 45 år gammel og handler om en svart-hvitt-opplevelse av finalen i Rai Auditorium i Napoli. På scenen åpenbarte yndige France Gall seg. Hun sang «Poupée de cire, poupée de son» for Luxembourg så en ukysset 11-åring hjemme i sofakroken hos mor og far fikk harehjerte og våte øyekroker.

Jeg tror bestemt at jeg drømte om France Gall den natten. I drømmen var det neppe plass til Kirsti Sparboe som i 1965 sang sjarmerende «Karusell» iført en snerten kjole, visst nok kreert av Odd Grythe!

Lyskespark

Siden har jeg lidd meg gjennom et par snes internasjonale finaler så dørgende kjedelige at jeg på det verste trengte vekkeklokke for å få med meg avstemningen. Den er til gjengjeld alltid spennende, full av stor— og småpolitiske taktikerier og lyskespark.

Enkelte røster hevder, med krav om å bli tatt alvorlig, at Eurovision Song Contest har den samme fredsskapende kjernen som EU. Det er å ta vel hardt i, folkens.

Uansett, i kveld er det i gang igjen. Hold ut, hele uken.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5