Kampfly i kostnadsmur

  • Kjell Dragnes
    Kjell Dragnes
F 16 kampfly FOTO: ESPEN BRAATA

Norges foretrukne nye kampfly – F-35 – har lenge vært i hardt vær. Nå bekreftes problemene av forsvarsminister Robert Gates.

De dårlige nyhetene for USAs største våpenprosjekt noensinne har dryppet inn, jevnt og trutt. Det ser ikke ut til å bekymre forsvarsminister Grete Faremo som i forrige uke var i USA. Der snakket hun med Gates og besøkte Lockheed Martin i Texas som lager F-35, også kjent som Joint Strike Fighter (JSF).

Ifølge NTB fikk Faremo «inntrykk av at amerikanske myndigheter har stor oppmerksomhet rundt prosjektet.» –Det ser jeg som en styrke, sa hun.

Det menes åpenbart beroligende. Etter planen skal Norge kjøpe 48 F-35 fra 2016, til en kostnad som man ennå ikke kjenner, men som Forsvarsdepartementet i sitt svar til Stortinget i fjor «anslo» til 18 milliarder kroner, bare for flyene. Under og etter besøket i USA sier Faremo og nærings— og handelsminister Trond Giske nå «rundt 20 milliarder kroner». Prisen kryper umerkelig oppover, men hva betyr et par skarve milliarder ekstra? For Forsvarsdepartementet sier samtidig at hele kampflykjøpet egentlig vil koste 42 milliarder kroner – når «våpen og logistikkstøtte» regnes med.

Bekymret Gates.

Men om Faremo ikke er bekymret, er Gates det. Mandag sparket han ledelsen i JSF-prosjektet i Pentagon og holdt samtidig tilbake 614 millioner dollar (3,6 milliarder kroner) til Lockheed. Årsak: –F-35s utvikling og prestasjoner de siste to årene har ikke vært slik de burde vært, et antall nøkkelmål og standarder er ikke nådd, sa Gates. Han innrømmet at programmet ikke «er på sporet».

Den amerikanske forsvarsminister har altså tatt inn over seg kritikken som et eget evalueringsteam (JET) i Pentagon har kommet med. JET konkluderer med at fullproduksjon først vil kunne begynne i 2016, over to år forsinket. Gates har i tillegg bestemt at utviklingsfasen skal forlenges, og at det skal kjøpes 122 færre fly til utviklingen forhåpentlig er avsluttet i 2015. Det er et kutt på 25 prosent av de 483 som var planlagt produsert fra 2010–2015. Det er dette vedtaket som oberst Robert K. Simm ved USAs ambassade i et innlegg i Aftenposten i november kalte «synsing», med henvisning til en Lockheed Martin-tilknyttet analytiker.

Mange problemer.

Hva er problemene?

Bare 10 prosent av testflyvningene, 16 av planlagt 168, ble gjennomført i 2009.

Lockheed har vanskelig for levere de gjenværende utviklings- og demonstrasjonsmodellene (SDD) i tide for å gjennomføre selskapets 12-12-12 plan: 12 prøvefly i drift innen september, alle 12 skal fly 12 ganger pr. måned.

Av de åtte partnerlandene er det bare Australia og Norge som har bestemt seg for å kjøpe F-35. Forsinkelsene kan bety at et såkalt konsortiumkjøp med alle de åtte (tilsammen 358 fly) går i vasken. Israel, en annen mulig kunde, krangler med USA om å få installere eget elektronisk utstyr.

Storbritannia vurderer sterkt å skjære ned til 50 mot planlagt 138 fly, fordi landet kan komme til å skrinlegge planene om å ha to hangarskip med JSF.

I USA kommer det faresignaler fra den amerikanske marine – verdens nest største flyvåpen. I en lekket rapport skriver marinen at de to variantene av F-35 den skal ha, kan komme til å koste 40 prosent mer å drive enn flyet F/A-18 som marinen i dag bruker.

Følger for Norge.

For Norge kan dette bety: forsinkelse og fordyrelse.

Et hovedargument fra Regjeringen var at vi skulle kjøpe fly når produksjonen var på topp, altså fra 2016. Prisen pr. fly ville dermed bli lavere. Denne forutsetningen sprekker med et brak. Situasjonen kan møtes på fem måter:

Vi begynner likevel å kjøpe fly i 2016. Enhetskostnaden blir høyere enn planlagt – vi må betale mye mer enn de antatte 18 (20?) milliarder 48 fly skal koste. Dette kan motvirkes ved å kjøpe færre fly, 36 eller 24.

Vi utsetter kjøpet til produksjonen er blitt normalisert, 2018 eller 2020. Det får ned prisen pr. fly. Men samtidig må vi bruke store summer på å holde gamle F-16 i drift. Vinningen går opp i spinningen.

Vi «legger ned» kampflyvåpenet for en tid, skroter F-16 og venter til F-35 er på plass. Det vil skape et forsvarstomrom. Men det var dette som ble gjort i forbindelse med utskiftningen av fregatter. Det sparer penger.

Vi «outsourcer» overvåking av luftrom og suverenitetshevdelse til NATO for en tid, slik det skjer i de baltiske land i dag, inntil en egen F-35 flåte er på plass. Det vil også spare penger.

Vi kjøper et annet kampfly enn F-35. Det blir vanskelig, Regjeringen har jo selv kalt det svenske Gripen for «ubrukelig».

Den kjente amerikanske forsvarsanalytiker Bill Sweetman skriver i Aviation Week at «i 2010 vil forsvarsministrene i Norge og Nederland måtte forklare sine nasjonalforsamlinger av JSF vil koste mer enn de lovet». Bill Sweetman tar feil. Den innrømmelsen vil ikke komme fra den norske forsvarsminister.