Meninger

Kronprinsens nachspielidé har gjort FN-dagen til en salderingspost i skolen | Thorgeir Kolshus

  • Thorgeir Kolshus

Etter selv å ha gjennomført opplegget med en videregåendeklasse i Oslo, er det fremdeles høyst uklart hva formålet var med Global Dignity Day, skriver Thorgeir S. Kolshus. På bildet: Kronprinsesse Mette-Marit på Global Dignity Day på Sogn videregående skole i Oslo i 2010. Johannessen, Sara/NTB Scanpix

Sosialantropolog Thorgeir S. Kolshus er kritisk til Global Dignity Day.

Denne kommentaren ble først publisert 20.10.2013 under tittelen «Verdighet uten ydmykhet».

Denne uken ble Global Dignity Day (GDD) markert over hele landet for fjerde gang. Ideen ble unnfanget for noen år tilbake av kronprins Haakon og to av hans kolleger i Young Global Leaders, en spesialinvitert forsamling i regi av World Economic Forum, en annen spesialinvitert forsamling.

GDD har det til felles med gode nachspielideer at den har sider og konsekvenser som ikke virker helt gjennomtenkt. Men vår kronprins og hans venner har åpenbart innflytelsen som kreves for å få satt sine ideer ut i livet, med norske skolebyråkraters velsignelse.

Hva dreier det seg om?

Derfor har lærere over det ganske land den siste uken nok en gang slitt med å forstå hva Verdighetsdagen egentlig dreier seg om, og, ikke minst, hvordan den skal omsettes til praktisk undervisning. Og jeg håper inderlig at de 1400 frivillige veilederne som er sendt ut, byr på mer hjelp enn det ferdig utarbeidede undervisningsopplegget.

Thorgeir Kolshus er sosialantropolog og Aftenpostens nettspaltist. Trygve Indrelid/Aftenposten

I tillegg til en videohilsen fra kronprinsen, baserer dette seg stort sett på at elevene skal tenke gjennom hva verdighet er for dem og fortelle hverandre «verdighetshistorier».Ifølge GDDs hjemmesider er dette «en opplevelse eller hendelse som viser hvordan verdighet kan være et styrende prinsipp for våre handlinger. Verdighetshistoriene er eksempler på hvordan noen har styrket egen eller andres verdighet. Hensikten med verdighetshistoriene er å vise hvordan verdighet angår oss hver dag, og er noe vi kan påvirke i måten vi oppfører oss på, mot oss selv og mot andre.»

Klokere nå? Jeg ble det ikke.

Og etter selv å ha gjennomført opplegget med en videregåendeklasse i Oslo, er det fremdeles høyst uklart hva formålet var. Tanken bak er kanskje at denne uklarheten tjener sin egen hensikt, og at veien er målet. Informasjonsmaterialets konkretiseringsangst kan i alle fall tyde på dette.

Som det heter i konklusjonen til en av de to forberedende kortfilmene: «Global Dignity Day — is all about you». Men en viss retningsangivelse ville vært fint. For seileren som ikke vet til hvilken havn hun skal, er ingen vind gunstig.

Overkjører FN-dagen

Men er dette noe å mase om, da? Verdighet er jo, vel, et verdig tema. Om ikke annet, så gjør det ihvertfall ingen skade?

Hadde det enda vært så vel.

Alle veier fører altså ikke til Rom. Minst én går lukt nedenom, og den er som kjent brolagt med gode intensjoner. GDD er blitt en av disse.

For selv om innholdet er sympatisk, i all sin omtrentlige velde, er datoen som er valgt for arrangementet en blunder av rang.

Uken etter følger nemlig FN-dagen. Og med de mange praktiske avveininger i skolehverdagen, og i osloskolen nærmest på Utdanningsetatens befaling, er denne fortrengt av GDD.

Om FN-dagen skal markeres, er blitt opp til den enkelte lærer. Da blir den lett en salderingspost. For i en skole med undervisningstrykk, er det trangt om tid.

Om FN-dagen skal markeres, er blitt opp til den enkelte lærer. Da blir den lett en salderingspost

Og perioden mellom høstferie og advent er den mest effektive i skoleåret, der det undervises i det lærerne mener bør prioriteres uten å bare måtte tenke eksamensrelevans – og der de har rimelig trygghet for at hverken skolerevydeltagelse eller sommer- og vinteridretter gjør for stort innhugg i elevmassen.

I en slik hverdag blir nok en undervisningsdag viet til andre prisverdige formål nok en dag tapt. Og når GDD under kronprinselig overoppsyn sender sine frivillige ut, og Utdanningsetaten i Oslo hiver seg på, er det lettere å si ja takk enn å organisere en FN-dag mer eller mindre på egen hånd.

Gobal Dignity Day gjør vondt verre

Men hvorfor blir dette så galt, da?

Svaret finner man faktisk i organisasjonen Global Dignitys egenformulerte «verdighetsprinsipper». Nummer 2 lyder: «Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet.»

Her har man altså innsett at verdighet ikke er en forutsetning, men en konsekvens. Og det er en konsekvens av nøyaktig de forutsetningene som FN-dagen setter på dagsorden: At global ulikhet er forårsaket av noe annet enn uflaks, eller udyktighet, men er en følge av en systematisk forfordeling av noen til fordel for noen andre.

Når Gobal Dignity Day setter verdighet i høysetet, er det en bevisst plassering av kjerra foran hesten

Så når GDD setter verdighet i høysetet, er det en bevisst plassering av kjerra foran hesten. Kort parafrasert lyder logikken slik: «Vi er klar over at fattigdomsbekjempelse og global omfordeling vil utvide menneskers handlings- og verdighetsrom radikalt. Men det velger vi å se bort fra.»

GDD er derfor ikke kun en trivelig tanke som ikke er helt godt gjennomført.

GDD blir en aktør som faktisk gjør vondt verre, gjennom å bli talerør for et verdighetsbegrep som, i tråd med tidsånden, presenterer strukturell ulikhet nærmest som et livsstilsvalg.

«Gjeeesp, dette avhengighetssosiologiske preiket er jo fullstendig avleggs», tenker du kanskje. Og ja, i de fleste situasjoner er vi mennesker stilt overfor valg mellom forskjellige handlingsalternativer – valg som i sin tur sikkert kan maksimere både egen og andres verdighetsfølelse.

GDD blir en aktør som faktisk gjør vondt verre, gjennom å bli talerør for et verdighetsbegrep som, i tråd med tidsånden, presenterer strukturell ulikhet nærmest som et livsstilsvalg

Men de samme valgene foretas ikke under betingelser vi selv har valgt. Noens handlingsrom vil etter våre begreper være uhyre begrenset, og tilsvarende vil muligheten for å handle på et vis som i andres øyne fremstår som verdig, være nærmest ikke-eksisterende.

For våre barn, som befinner seg på toppen av kloden, er det et viktigere budskap enn at fattigfolk tross alt kan smile.

Alvorlig at FN-dagen på mange skoler fortrenges

Både kronprinsen og kronprinsessen er FN-ambassadører, så dette er forhold som kanskje tas for gitt på Skaugum. I mange andre heimer er det ikke slik.

Å miste den strukturelle dimensjonen av syne, er like dumt som avhengighetssosiologiens utelatelse av den individuelle. Men ettersom individualismens evangelium predikes i de fleste andre kanaler skoleelever har tilgang til og blir eksponert for, er det de strukturelle betingelsene vi trenger å bli minnet på. «Hey girl, it isn’t all about you!» Derfor er det så alvorlig at FN-dagen på mange skoler fortrenges av GDD.

Når alt kommer til alt, er FN-dagens ydmykhetsbudskap mer grunnleggende enn verdighetspraten.

Gobal Dignity Day har to muligheter for radikal endring

Med unntak av Utdanningsetaten i Oslos omfavnelse, ser imidlertid oppslutningen om GDD de siste fire årene til å ha stått på stedet hvil. Det er godt nytt for organisasjonen og personene bak den, for det betyr at det er stort rom for radikal endring. De har to muligheter.

Enten kan markeringen flyttes til en helt annen tid på året.

Eller man kan ta med seg erfaringene og nettverket av frivillige veiledere og profilerte støttespillere og inkludere det i FN-dagen, med Operasjon Dagsverk som en praktisk orientert forlengelse av den overordnede tematikken.

Les også Inger Anne Olsens kommentar:

Les også

«Den som tror at kongehuset ikke har makt, må ha glemt å se etter»

Slik vil man synliggjøre det faktum at andre i langt mindre grad råder over egne livsbetingelser enn tilfelle er hos oss; men også at vi mennesker, innenfor disse rammene som vi selv ikke har formet, er i stand til å virke godt og utgjøre en forskjell for andre.

Det ville sette verdighetsbudskapet inn i en sammenheng der det faktisk blir viktig. Og kronprinsen vil kunne bli en FN-ambassadør også på hjemmebane.

Da tror jeg faktisk han vil kunne gjøre en forskjell. Og han vil fortsatt ha noe meningsfullt å fylle tilværelsen med.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kronprinsparets taushetsregime er en risikabel seilas

  2. Les også

    Kronprinsen skyver FN-dagen ut av skolen

Les mer om

  1. Kongehuset

Relevante artikler

  1. NORGE

    I et rom her satt opprørte leger. De hadde fått vite at de hadde brukt piratkopierte beskyttelsesmasker.

  2. A-MAGASINET

    – Ingen kan bare stikke av, slik Farouk Abdulhak har gjort

  3. A-MAGASINET

    Espen Rostrup Nakstad vet mer om å stå i kriser enn de fleste. Én av dem er å miste en tvillingbror.

  4. MENINGER

    Bli sosial, forsker!

  5. MENINGER

    Hvordan forholde seg til tiggere? | Tegnehanne

  6. MENINGER

    Hvordan stå opp for egen reiseregning