Meninger

Rusforbud fordummer

  • Halfdan Ullmann Tøndel

Narkotikapolitikken er igjen et tema som er satt på dagsorden. En mer liberal politikk er svaret, skriver Halfdan Ullmann Tøndel. INGAR STORFJELL

Ta kontroll og ikke la de kriminelle regjere i Oslos gater.

Liberalisering. Hvordan kan vi gjøre Oslo sentrum hyggeligere, tryggere, minske antall rusmisbrukere og senke kriminaliteten, men likevel bevare rusmisbrukernes rettigheter og verdighet? Narkotikapolitikken i Norge er igjen et tema som er satt på dagsorden. En mer liberal politikk er svaret.

Overdosetoppen

Norge er ifølge Statistisk sentralbyrå på overdosetoppen i Europa. Et av verdens rikeste land. Vi står på stedet hvil i forhold til hva tilfelle var for 20 år siden, og det er på tide å se etter nye veier å gå.

Jaget etter penger preger den gjengse rusmisbruker. Enten penger blir skaffet ved trygd, prostitusjon eller kriminalitet, er det et tapsprosjekt. I tillegg kommer utgifter til utrykning av ambulanse, fengselsopphold og sykefravær fra familie. Derfor må Norge investere penger på å få rusmisbrukere ut av rushelvetet, og inn i arbeid.

Rusmisbrukere som vil ha hjelp står i endeløse behandlingskøer, samtidig som det er et stort frafall for de rusmisbrukerne som faktisk er i behandling. Tilbudet må derfor bli større. Mer penger må brukes på leger, hjelpepleiere, alternative behandlingsmetoder og sosialarbeidere. Ikke bare for å få flere inn i systemet, men også for å prøve å skape et positivt miljø rundt en avrusning. Større tiltak må tas i bruk på den sosiale delen i form av aktiviteter og gode rusfrie opplevelser. Det holder ikke å plassere en rusmisbruker i en kommunal bolig med lite eller ingen oppfølging slik tilfelle fort kan være i dag. Med tett oppfølging vil gode kontakter bli skapt, og det vil være en god følelse i prosessen mot å bli frisk.

Statsregulering

Statsregulering av heroin som en del av et behandlingstilbud til tunge rusmisbrukere kan være en løsning. Der heroinen blir fremstilt av farmasøyter, og der injeksjonen skjer under overvåking og i sterile områder. Såkalt heroinassistert behandling. Dette er blitt testet ut i andre europeiske land som Nederland og Sveits, der resultatene har vært beskjedent positive. Selv om det alltid vil være narkotikakriminalitet, vil sannsynligvis det kriminelle markedet for heroin bli kraftig svekket hvis dette tiltaket skulle tas i bruk. Fra Forskningsrådets rapport om heroinassistert behandling som kom 21. juni 2011 kom panelet frem til, på tross av flere gode argumenter, at det ikke fantes grunnlag for å innføre heroinassistert behandling i Norge på nåværende tidspunkt, fordi man ikke visste nok om det. Men bare det at vi er villig til å diskutere alternative og nye behandlingsmåter, vitner om et Norge som våger å tenke nytt.

Hvorvidt man skal avkriminalisere bruken av cannabis eller legalisere det helt, er vanskelig å si nå. Men også her, kan statsregulering være en løsning. Der salg kan skje under kontrollerte omstendigheter for eksempel på resept fra lege eller i form av et monopol slik vi har med Vinmonopolet i dag. Det hadde utryddet det kriminelle cannabismarkedet i Norge, fordi prisene hadde steget. Statistikk fra Nederland viser at tallene på dem som har prøvd cannabis fra 15— til 19 år ligger på omtrent 13 prosent, mens det i Oslo ligger på 17,2 prosent, der aldersgruppen er 15-20 år. Det viser altså at cannabisbruken er lavere i et land der det selges legalt, kontrollert av staten. Nederland har en svært liberal narkotikapolitikk, og ser på cannabis som et helseproblem i likhet med tobakk og alkohol.

Eksempler til etterfølgelse

Portugal innførte en lignende politikk som Nederland for ti år siden, og de begynner nå å høste fruktene av det. Portugal avkriminaliserte bruk av narkotika, og hjalp misbrukerne istedenfor å straffe dem. Nå ser man at misbruk i Portugal er på vei nedover. Ser man også på overdosestatistikken i Europa så ligger både Nederland, Portugal og Sveits (som også er et foregangsland i liberal narkotikapolitikk) langt nede på listen, mens Norge ligger nest øverst etter Estland på toppen.

Tørre å satse

Debatten om hvorvidt legalisering eller statlig regulering av narkotika er lurt, kommer ikke til å stoppe med det første. Men bare det at kronikken i Dagbladet av tolldirektør Bjørn Røse og leder i Norsk Narkotikapolitiforening Mette Rooth «Et rungende nei til legalisering» møtte så mye motstand fra politikere i alle partier, og andre skribenter viser at Norge er i en overgangsfase. En fase der man begynner å se nye muligheter i narkotikapolitikken, gå bort fra den defensive tankegangen Røse og Rooth representerer og der målet er å hjelpe rusmisbrukere, ikke stigmatisere dem. Behandle dem som syke, ikke som kriminelle. For fremtidens unge må vi renske Oslo sentrum for dealing, sprøytespisser og tilgjengeligheten på narkotika. Vi må bygge flere kommunale boliger, vi må tørre å satse ordentlig på sprøyterom. Det å ha et 30 m² stort rom i sentrum holder ikke.

Livsfarlig

Det er på tide å satse på rusmisbrukere, på deres erfaringer og muligheter, og på forskning innenfor området.

Det er på tide å prøve noe nytt og følge Sveits, Portugal og Nederland i deres behandling av rusmisbrukere og deres holdning til narkotika. Narkotika er livsfarlig. Akkurat som alkohol og tobakk. Derfor må vi ta kontrollen, og ikke la de kriminelle regjere i Oslos gater.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Høyres narkotikaproblem | Andreas Slettholm

  2. DEBATT

    Portugals avkriminalisering er ikke svar godt nok | Eirik Husby Sæther

  3. POLITIKK

    Høyres programkomité vil prøve ut gratis heroin til de tyngste rusmisbrukerne

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Fornuftig narkotikautspill fra Høie

  5. KRONIKK

    Barn og unge trenger beskyttelse mot tilgang til rusmidler

  6. OSLOBY

    Arild Knutsen om uteområde for rusmisbrukere: – Ingen vil ha et lovtomt rom