Meninger

Aftenposten mener: Riktig at Norge bidrar til kampen mot IS

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorer. Gruppen Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.
Statsminister Erna Solberg, sammen med utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, la mandag frem planene for økt norsk innsats mot IS.

Norge sender 60 soldater for å lære opp styrker som skal kjempe mot Den islamske stat (IS) i Syria.

Nordmennene blir stasjonert i Jordan, men det åpnes for at opplæring også kan gis på syrisk område, etter hvert som landet blir frigjort fra terrororganisasjonens grep.

Les mer om planene her:

Les også

Norge skal trene opp syriske styrker i Jordan

Stortingets utvidede utenriks— og forsvarskomité, med unntak av SV og Sp, støtter Regjeringens forslag om å øke innsatsen mot IS.

Norge er ønsket

Begrunnelsen bør være klar: Norge deltar i en koalisjon av mer enn 60 stater og organisasjoner. Det har lenge vært et ønske – blant annet fra USA og Frankrike – om at Norge skulle bidra mer på områder der vi har kompetanse.

Bakgrunnen for den internasjonale operasjonen er opprinnelig en anmodning fra Iraks regjering om hjelp til å gjenvinne kontrollen over eget territorium.

Slik konflikten med IS har utviklet seg, er det kunstig å operere med et skille mellom Irak og Syria. "Kalifatet" som IS har opprettet, omfatter store områder på begge sider av en grense som forlengst har mistet sin betydning og der krigere og våpen sirkulerer fritt.

Frykt må ikke avgjøre

De norske soldatene skal ikke delta i kamper, men drive instruksjon av syriske grupper som slåss mot IS. Noen argumenterer med at dette kan gjøre Norge utsatt for terrorangrep. Til det er å si at vi i så fall deler skjebne med mange andre land. Dessverre kan det ikke utelukkes at IS i en presset situasjon vil prøve å slå tilbake, men dette bør ikke skremme oss til passivitet.

Det militære og politiske terrenget i Syria er enda mer komplisert enn i Irak. Flere lag av konflikter ligger utenpå hverandre. Derfor er det på ingen måte gitt at alle syriske opprørere setter IS øverst på sin liste over fiender. Av mange er regimet til president Bashar al-Assad minst like forhatt.

Ingen perfekte partnere

Vestlige land, med USA i spissen, har lenge forsøkt å hjelpe "moderate" syriske grupperinger som både ønsker å fjerne IS og erstatte Assad med et mindre autoritært og undertrykkende styre.

Letingen etter slike "ideelle" opprørere har gitt beskjedne resultater. Etter fem års borgerkrig har alle mer eller mindre blod på hendene.

Mangelen på egnede allierte er stor:

Les også

Harpviken: Store utfordringer ved trening av syriske opprørsgrupper

Hvis krigen mot IS skal vinnes, er det vanskelig å komme utenom et samarbeid med grupperinger som har et alt annet enn plettfritt rulleblad. Det er også en kjensgjerning at opposisjonen er splittet og at allianser mellom ulike fraksjoner kommer og går. Dette er problemer som ikke har noen enkel løsning.

"Kalifatet" under press

Håpet er at det militære presset mot IS til slutt blir så sterkt at organisasjonen må oppgi ambisjonen om å være en statsdannelse. Med "kalifatet" i oppløsning vil det åpne seg en mulighet for å etablere nye myndigheter i de frigjorte områdene, selv om det fortsatt kommer til å være en fare for terroraksjoner.

De menneskelige lidelsene og materielle ødeleggelsene i Syria er etter hvert blitt så store at forhandlinger om en omfattende fredsløsning kommer til å tvinge seg frem. Et militært nederlag for IS vil ikke skape en varig fred, men det er definitivt et nødvendig skritt på veien.

Derfor gir det mening for andre land å hjelpe til. Det er i dette perspektivet også det norske engasjementet må sees.

I april holdt president Assad valg i "sine" områder:

Les også

  1. Aftenposten mener: Stadig vanskeligere å komme utenom Assad i Syria

Les mer om

  1. Regjeringen
  2. USA
  3. Irak
  4. Terror
  5. Den islamske staten (IS)
  6. Syria