Meninger

Hat- og krigsretorikken tar fokus bort fra Frankrikes andre utfordringer | Kristin Skare Orgeret

  • Kristin Skare Orgeret
Et bredt spekter av politikere og toneangivende franske medier står nå sammen om å spre som en gjeldende sannhet at Frankrike er i krig, skriver Kristin Skare Orgeret.

Å gi IS en statsstatus de ikke fortjener, og å erklære krig mot dem, kan definitivt virke mot sin hensikt.

For noen dager siden, rett etter det forferdelige terrorangrepet i Paris, ble jeg bedt av Aftenposten om å oversette en kronikk av den franske filosofen og debattanten Bernard Henri Lévy til norsk.

Jeg gikk med på å gjøre det med noe blandede følelser, siden jeg finner at kronikken forfekter et krigsforherligende syn, som jeg mener er det siste Frankrike og Europa trenger nå.

Samtidig synes jeg det er viktig at norske lesere får en innsikt i de diskusjonene som utspiller seg i Frankrike i disse dager.

Her kan du lese Levys tekst:

Les også

- Ingen føtter på deres bakke betyr mer blod på vår

To parallelle virkeligheter

Bernard Henri Lévy, for de fleste franskmenn kjent under initialene BHL, er en viktig, om omstridt, premissleverandør til den franske offentligheten, og han var altså raskt på banen med å karakterisere terrorangrepene som krig.

En ny type krig. En krig med og uten grenser. En krig med og uten stat. Men like fullt en krig, hevder Lévy.

Kristin-qZIg6iQ59B.jpg

De første timene etter angrepene i Paris så vi konturene av to parallelle retoriske virkeligheter vokse frem i den franske offentligheten.I begge sto samholdet sentralt, men på to fundamentalt forskjellige måter.

Det ene synet understreker at det er nå det gjelder å holde hodet kaldt og ikke miste gangsynet, fordi det IS ønsker seg nettopp er mer redsel, mer fordommer og frykt.

Et bredt spekter av politikere og toneangivende franske medier står nå sammen om å spre som en gjeldende sannhet at Frankrike er i krig.

Det andre synet, det som BHL gir næring til, er preget av en tydelig krigsretorikk med elementer som gjaller som urovekkende ekko av Bush’s retorikk etter 11 september 2001.

De siste dagene ser vi at det er det sistnevnte sporet som vinner frem, i hvert fall politisk.

Et bredt spekter av politikere og toneangivende franske medier står nå sammen om å spre som en gjeldende sannhet at Frankrike er i krig. Og at slaget mot IS skal vinnes koste hva det koste vil.

Denne teksten av Åsne Seierstad har engasjert mange:

Les også

På fredag lå det en brun konvolutt i postkassen. Brevet var et nytt innlegg i terroristens kamp mot Islam.

Ideen om kriger befester seg i mediene

At sosialistene med president François Hollande og statsminister Manuel Valls i spissen, går inn i en slik svært militant diskurs, der hevn og en regelrett krigsretorikk står sentralt, er kanskje noe overraskende.

Retorikken ligner mye mer på ytterste høyres Front National og Marine Le Pens daglige tale.

Le Pen benytter da også situasjonen for alt den er verdt til å spre sine kjepphester om å stenge salafistmoskeer, utvise imamer, om mer overvåkning og stengte grenser, mindre frihet og det ultimate ønsket om å trekke Frankrike ut av EU.

Det spesielle nå er at nesten et samlet politisk Frankrike befinner seg i samme språklige farvann.

Denne retorikken har naturligvis en viss samlende funksjon, og det var forventet at Hollande viste handlekraft, ansvar og styrke, også retorisk, de første timene etter angrepet mot Paris.

Nå har denne retorikken imidlertid tatt et langt skritt videre, og ideen om at Frankrike er i krig begynner å befeste seg også i mediene.

Krigsretorikken har tatt et langt skritt videre, og ideen om at Frankrike er i krig begynner å befeste seg også i mediene.

Sentrale grep her er å beskrive fienden som barbarisk og umenneskelig, noe som ikke er spesielt vanskelig etter de grusomme angrepene i Paris, men også ’våre egne’ soldater som resolutte og heltemodige.

Har du lest denne av Abid Raja?

Les også

Vil terroren slik vi så i Paris noen gang ta slutt? Ikke i vår samtid. Vi er alle potensielle ofre

Ordet «krig» kan virke mot sin hensikt

Dette ble tydelig da hangarskipet Charles de Gaulle i går la ut på reise fra Toulon med kurs mot Midtøsten.

Reisen var planlagt før terrorangrepene i Paris, men tillegges nå en helt ny funksjon og betydning.

Hollande uttaler at hangarskipet vil tredoble militærmakten som en del av operasjonene mot IS og snakker om dets viktige betydning i prosessen mot å eliminere IS totalt.

Franske journalister beskrev marinesoldatene om bord på Charles de Gaulle som både modige og svært heroiske – og det allerede før de har forlatt havnen i Sør Frankrike.

Det å gi IS en statsstatus de ikke fortjener og å erklære krig mot dem kan definitivt virke mot sin hensikt.

Vi kjenner igjen slike språklige teknikker fra perioder med oppbygning til krig – det blir steilere fronter og ’våre’ soldater løftes frem som modige og frihetselskende helter.

I den situasjonen Frankrike befinner seg i nå er det er viktig å lytte til dem som minner om hva de 14 årene med krig mot terror har medført og om at mer vold og steilere fronter sannsynligvis er akkurat det IS ønsker seg.

Det å gi IS en statsstatus de ikke fortjener, og å erklære krig mot dem, kan definitivt virke mot sin hensikt.

Aftenpostens Helene Skjeggestad:

Les også

Ta staten fra Den islamske staten. Eller er det ikke så enkelt?

Tar oppmerksomheten fra andre utfordringer

Det er også på sin plass å spørre seg hva det er en slik krigsretorikk tar oppmerksomheten bort fra.

Hat— og krigsretorikken tar fokus bort fra Frankrikes andre utfordringer, som politikerne ikke har klart å løse og som nå utgjør et bakteppe for den situasjonen vi befinner oss i.

Det er forrståelig at man søker trøst og styrke i en nasjonalsang, men i lys av den eskalerende krigsretorikken lyder også La Marseillaise skremmende med sin voldelige retorikk

Her er viktige elementer mangelen på integrasjon, strukturell rasisme, et samfunn som mange føler seg ekskludert fra, der hele generasjoner mangler tilhørighet, jobb og tro på fremtiden og med gettoområder som blir perfekte arnesteder for ekstremisme.

Mot et bakteppe med fokus på hevn og hat, er det spesielt å høre den franske nasjonalsangen som de siste dagene lyder i alle mulige kanaler.

Det er helt forståelig at man søker trøst og styrke i en nasjonalsang, men i lys av den eskalerende krigsretorikken lyder også La Marseillaise skremmende med sin voldelige retorikk og et crescendo der man regelrett oppfordrer borgerne å ta til våpnene og la ”det urene blodet vanne våre åkre”.

Aftenpostens Joacim Lund kommenterer: I Paris har innbyggerne hentet frem sitt mest effektive våpen:

Les også

Frihet, likhet, barskap

Nyttig å lytte til de som forfekter andre spor

Den virkelige prøven er hvordan Frankrike reagerer i dagene og ukene fremover.

Det er behov for en strategi som tar terrortusselen på alvor uten å falle ned i en dyp krigsretorikkgrøft, som det kan bli uhyre vanskelig å komme seg opp av igjen.

Den virkelige prøven er hvordan Frankrike reagerer i dagene og ukene fremover.

I denne vanskelige tiden kan det være nødvendig å lytte til dem som forfekter et annet spor for Frankrike.

Som oppfordrer til å inkludere også de muslimske franskmennene og å fortsette å gå på konsert, danse, høre på musikk, se på fotballkamper, benytte seg av fortauskafeer og restauranter – og at det er den beste måten å gjøre motstand mot IS på.


Lese mer om terroren i Paris? Her har vi valgt ut noen innlegg til deg:

Denne teksten av Åsne Seierstad har engasjert mange:

Abid Raja:

Her kan du lese den franske filosofen Levys tekst:

  • Få med deg siste nytt om etterforskningen her:Direkteblogg: Terrorangrepet i Paris
    Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Retorikk
  2. Politikk
  3. Frankrike
  4. Terror