Meninger

Forsvaret begynner ved kjøkkenbordet

  • Einar Welle

HV-ungdommene Kristina Marie Løvoll og Nicolai Devold Madsen sammen med HV-kaptein Oskar Hjelle rundt kjøkkenbordet til Ingebjørg Welle i Ålesund, kona til artikkelforfatteren. Foto: Einar Welle

Jeg glemmer aldri 6. juni 1968. Jeg var 19 år og avtjente verneplikten som soldat ved Brattli Grensevaktstasjon ved den norsk-sovjetiske grensen.

Under patrulje den dagen, sammen med min soldatkamerat Thormod Hoel, hørte vi en voldsom motordur og metallisk skramling og knirking av stridsvogner på den andre siden av grensen. Vår første tanke var at disse skulle ikke være der.

Vi rapporterte tilbake til Brattli, og alarmen gikk langs grensen. Fra utkikksposten så vi senere rett inn i sovjetiske stridsvogner, som sto bare 20-30 meter over grensen. Vi fikk ordre om å skyte dersom de krysset grensen!

Mødrene har vært en viktig støttespiller

Det er verdt å minne om denne historien, når den forsvarspolitiske kursen diskuteres i Norge. Samtidig er det også viktig å trekke frem et annet viktig element i forsvaret av Norge:

Den militære forsvarsevnen i Norge starter ved kjøkkenbordet. Den sentrale skikkelsen rundt dette bordet, har vært mødrene. Hvor mange mødre var det ikke som bidro i illegalt arbeid under krigen? Hvem har hedret dem?

Einar Welle, grensesoldat i 1968. Foto: Arnfinn Mauren

Mødrenes styrke har gjenspeilet seg i forsvaret av Norge. De har sendt fra seg sønnene, og nå jentene, til rekruttskole og til de stående avdelinger. De har også bidratt til at 90.000 mann i Heimevernet har kunnet ha full utrustning hjemme, med gevær, tusen skudd og stridsrasjoner på loft og i kjeller. I løpet av to-tre timer har de vært mobiliserbare - etter et klapp på skuldra av mor!

Hvis Den Røde Armé hadde hatt noe tilsvarende i sitt sovjetiske diktatur, ville fem millioner bak «Jernteppet» hatt krigsutrustning hjemme! Den sjansen tok ikke Sovjet-lederen Leonid Brezjnev.

Trodde det skulle bli krig i 1968

Sommeren 1968 var et underlig år for det norske forsvaret på mange områder. Vi var midt i den kalde krigen og Vietnamkrigen raste på andre siden av jorden. Norge hadde på den tiden et godt forsvar, og ikke minst forhåndslagret utstyr til våre allierte i NATO. Vi skulle holde stand til denne hjelpen kom. Det hadde blitt drillet gjennom mange øvelser i Nord-Norge, både sommer og vinter.

I noen junidager det året trodde jeg og andre soldater at ville få bruk for det vi hadde lært. Brått og uventet ble flybårne fallskjermsoldater fra Ukraina sluppet ned noen kilometer fra grensen til Norge, og den store krigsmaskinen i øst ble satt i bevegelse mot Norge.

Det ble mange spennende timer på grensestasjonene i Pasvik. I 32 «tause timer» var 16 grensejegere og to befal på Brattli grensestasjon, i likhet med de andre grensevaktstasjonene langs grensen, klare til å gjøre det som skulle gjøres – hvis grensen ble krenket.

Det viste seg å være et skinnangrep, men med unntak av noen få sporadiske nyhetsmeldinger fikk det norske folk vite svært lite om denne hendelsen. Først mange år senere kom detaljene frem: Nærmere krig har Norge ikke vært siden 1945.

Norske soldater under patruljering langs den norsk-russiske grensen i 1968. Foto: Privat

Heimevernet er ryggmargen i Forsvaret

For oss som var i militæret den gangen, var det en ære og plikt å utføre tjenesten. Nå kommer også unge jenter inn for å forsvare landet vårt. Disse har en mental styrke som ikke står tilbake for sine jevnaldrende gutter.

Bakteppet for dem, slik det var for oss, er at de går inn i en ny kald krig for å lære å bruke våpen til å forsvare landet sitt. Dette landet er Norge. Uansett hvilke forsvarsgren de velger, skal de vite at familien er opptatt av den tjenesten disse unge menn og kvinner utfører i Forsvaret.

Veldig mange av dem forlenger sin militære tjeneste ved å gå inn i Heimevernet, som er «ryggmargen» av alt forsvar i fred og krig. Den grenen er bygd opp på erfaringer fra 2. verdenskrig.

Det er derfor viktig ikke å tukle med Heimevernet.

Les mer om

  1. Heimevernet
  2. Krig
  3. Verneplikt
  4. Nord-Norge

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    For 50 år siden sto sovjetiske tanks noen få meter fra norskegrensen: – Forstår ikke hvorfor det ble dysset ned

  2. NORGE
    Publisert:

    Heimevernet vil bruke museumsbunkere til operativt forsvar

  3. NORGE
    Publisert:

    – Koronakrisen gir et løft for tilliten til norske soldater

  4. VERDEN
    Publisert:

    Noen heimevernssoldater var eneste forsvar på den svenske øya. Så ble den plutselig viktig igjen.

  5. NORGE
    Publisert:

    I denne nesten glemte leiren skal et nytt Finnmark landforsvar snart være på plass. Foreløpig er de syv mann.

  6. NORGE
    Publisert:

    Den lille firkanten er arealet Hærens utreder mener de kan slå til på. Nå kommer forslagene om hvordan de skal bli bedre