Meninger

Ikke en rettsstat verdig

  • Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister (KrF)
  • Vigdis Vevstad

Vi anmoder Regjeringen om ikke å effektuere tvangsretur av barn med lang forankring i Norge, skriver artikkelforfatterne. Her fra demonstrasjonen på Slottsplassen før et statsråd forrige måned. MORTEN HOLM/SCANPIX

Asyl. Å kaste ut 450 asylbarn er uverdig for rettsstaten Norge. Hen­synet til barnas beste må gå foran innvandringsregulerende hensyn.

Stortinget har tatt FNs barnekonvensjon inn i norsk lov og forpliktet Norge til å la hensyn til «barnets beste» veie tyngst i vurderinger av hvordan barn skal behandles. Stortinget har også vedtatt en utlendingslov som sier at dette hensynet alltid skal vurderes, mens innvandringsregulerende hensyn kan vurderes.

I behandlingen av barn som av ulike grunner er blitt boende i vårt land i årevis etter at deres foreldre ikke har fått innvilget sin asylsøknad, bryter Regjeringens politikk med begge disse beslutningene fra Stortinget fordi hensynet om å redusere innvandringen gis forrang.

Likestilles ikke

Selv om all retorikk fra politisk hold likestiller disse hensynene, gjør ikke loven det. Utlendingslov og forskrift har tydelig språk. Begge hensyn er tatt inn, men vektleggingen er forskjellig. Det står i klartekst at «I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Det er en skal-regel. Med dette tok man kjerneprinsippet i Barnekonvensjonen inn i utlendingslovgivningen. Og, når det gjelder internasjonale forpliktelser, sier også loven at den skal anvendes i tråd med disse dersom de har til formål å styrke individets stilling, i dette tilfellet, barnas. Men utlendingsloven åpner også for at det tas innvandringsregulerende hensyn. Det står: «Ved vurderingen av om en tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn,». En kan-regel.

Lovgiver, det vil si Stortinget, gir dessuten flere anvisninger. Det står i utlendingsloven at barn kan gis oppholdstillatelse selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. Det gir en klar føring på at når man vurderer en sak som angår barn, så må det gjøres vurderinger i tråd med barnets individuelle liv og behov.

Må se på praksis

Man må se hen til helheten i saken. Man må se på hvilken tilknytning barnet har i Norge, hvordan barnet er integrert i skole og andre aktiviteter. Utlendingsforskriften bekrefter at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt.

Når vi i Norge vurderer menneskerettighetssituasjonen i andre land er vi ikke bare opptatt av om et land har ratifisert en menneskerettighetskonvensjon. Vi er også opptatt av om landet gjennomfører reglene i praksis.

Når vi i disse tider etterprøver om prinsippet om barnets beste etterleves i norsk utlendingsforvaltning og gjennomføres i praksis, kan vi ikke lenger føle oss trygge på dette.

Det er svært alvorlig.

I januar 2010 konkluderte FNs barnekomité med at Norge ikke anvender hensynet om barnets beste på alle områder som berører barn. De gir en tydelig anbefaling til norske myndigheter om å styrke dette prinsippet, inkludert i innvandrings— og asylsaker. Komiteen bemerket samtidig at ny utlendingslov og -forskrift vektla hensynet til barnets beste slik at terskelen for å innvilge barn oppholdstillatelse ville bli lavere.

Bør ikke returneres

Regjeringen argumenterer med at barna ikke har et beskyttelsesbehov og at man av den grunn må være konsekvent og sørge for retur. Til det kan det sies mye, særlig i forhold til retur til land med krig og intern uro samt til land med totalitære regimer. FNs barnekomité fraråder retur av barn til utrygge områder.

Humanitærparagrafen i utlendingsloven innebærer at hensynet til barnets beste skal tillegges avgjørende vekt. Det kan tas rimelighetshensyn for å sikre at lengeværende barn med tilknytning til Norge ikke kastes ut av landet, men gis oppholdstillatelse. Den står der slik at myndighetene kan vektlegge denne type forhold og ikke behøve å fraskrive seg ansvaret ved å henvise til at «foreldre skyver barna foran seg». Foreldre gjør det de tror er til beste for sine barn, ikke motsatt.

På denne bakgrunn mener vi at de aktuelle barn fra Etiopia ikke bør returneres.

Mangler dokumentasjon

Ingen bevis eller dokumentert erfaring tilsier at dersom Norge fører en human og etisk forsvarlig utlendingspolitikk, vil mange flere forsøke å ta seg til Norge. Faktorene som påvirker valg av asylland er mange og langt mer kompliserte enn som så. Det er samtidig opplagt at det vil bli lagt merke til at Norge er et land som oppfyller sine menneskerettighetsforpliktelser og har en humanitær tradisjon. Er det dette vi er redde for?

Vi anmoder Regjeringen om ikke å effektuere tvangsretur av barn med lang forankring i Norge. Å gi oppholdstillatelse til disse barna ville være en rettsstat verdig.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Over 100 personer utvist fra Norge i saker der barn er berørt

  2. DEBATT

    Forvirret over oktoberbarn-debatten? Det er ikke så rart.

  3. KRONIKK

    Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje»

  4. KRONIKK

    De ubehagelige konsekvensene av en ønsket politikk

  5. KRONIKK

    En mer alvorlig beskjed fra en norsk domstol kan staten ikke få

  6. NORGE

    Ap vil ha ny vurdering av oktoberbarna: - Ett skritt i riktig retning, sier NOAS