Meninger

Alt handler om kropp

  • Kristine Krogstad

Mye av drivkraften bak disse ekstreme kroppshandlingene handler om en lengsel etter alvor, konkretisering og synlighet, skriver Kristine Krogstad. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

I mangel på oversikt og kontroll reduserer flere og flere unge jenter alt til sin egen kropp. Jeg er glad for at jeg ikke skrev blogg da jeg slet med spiseforstyrrelser. 

Kristine Krogstad Foto: privat

Etter hvert er det blitt mange som blogger aktivt om sin egen spiseforstyrrelse eller selvskading. De legger ut bilder av arr, minimale måltider og tvangsinnleggelser. Det finnes mange såkalte pro ana-sider som oppfordrer til en anoretisk livstil, og pro mia-sider som gjør det samme med bulimi.Hvorfor blir overdrevne, ekstreme og sykelige kroppsuttrykk spennende og attraktivt?

Jeg husker selv da jeg som tolvåring klikket meg gjennom denne typen nettsider (den gangen mest på engelsk) for tips og råd for selv å få anoreksi. For bare jeg ble tynn nok og tok minst mulig plass ville alt annet også bli bedre.

Etter syv år med anoreksi, konflikter, tap, forsinket skolegang og kroppslige plager virker det nesten latterlig naivt.

Å gjemme seg for sinne og avsky

Det funket i begynnelsen, men et sted på veien mistet jeg både kontrollen og meg selv, og så gikk det rett utfor med det meste.

I de verste periodene skrev jeg ut 16 dagbøker på ett år i stedet for å møte opp på behandlingsmøter.

Det var lettere å være åpen og ærlig foran et papir eller en skjerm enn foran et menneske av kjøtt og blod.

I og med at sykdommen synes så godt vil du uunngåelig få sterke reaksjoner som sinne, frykt, avsky og forakt. Og behovet for å forklare, forsvare og begrunne fører til at mange tyr til penn eller tastatur.

— Radmagert er ettertraktet

I ettertid er jeg likevel glad for at alt det jeg skrev står lagret i en bokhylle i stedet for å ligge åpent ute på nettet tilgjengelig for alle og enhver.

For en kan ikke stikke under stol at mange jenter synes radmagert er, om ikke direkte vakkert, så i alle fall ettertraktet. Og disse sidene virker svært ofte inspirerende på mange «vordende» spiseforstyrrede og selvskadere.

Bloggeren Linnea Myhre forteller at hun får henvendelser fra jenter som selv ønsker å få anoreksi.

Les også

«Deppa? Kult!»

Det kan ved første øyekast virke som et uforståelig ønske, men tar en i betraktning den kvinnekroppen som er synlig gjennom retusjerte reklamer, filmer, motemagasiner og modeller er det kanskje litt mer forståelig. Nesten logisk.

Konsekvensen av dette er en masse jenter med lite kunnskap, følelse og kontakt med sin egen kropp, sin egen vilje og sine egne behov. Det drukner i et hav av anbefalninger, krav, reklame og forventninger. I mangel på oversikt og kontroll reduserer flere og flere unge jenter alt til sin egen kropp. På den måten slipper de å slippe å forholde seg til alt annet.

Følelser kan ikke slås av

Hvis en for enkelthetens skyld deler mennesket inn i to deler; en fornuftsdel og en følelsesdel, er fornuften noe vi har felles og noe vi kan komme frem til uavhengig av personlighet og smak.

Fornuften er språkets arena.

Følelsesdelen av oss er subjektiv, det er vanskelig å sette ord på følelser, begrunne eller argumentere for eller mot. Samtidig er det den delen som gjør oss unike.

Det er med den vi uttrykker vår smak, våre preferanser og væren. Kroppens domene.

Lar fornuften styre

I hverdagen forsøker de fleste av oss å la fornuften styre. Det er nok like greit, men problemet er at følelsene ikke slår seg av sånn uten videre bare fordi vi ignorerer dem.

Vi kan ende opp med å ta «fornuftige» beslutninger påvirket av følelser som vi ofte ikke skjønner noe av. Med andre ord reagerer vi uten at vi skjønner hvorfor.

Hvis vi ser nærmere på hjernens anatomi, viser det seg at følelsessenteret, det limbiske system, ligger innerst i det som av og til kalles «reptilhjernen», den mer primitive delen av oss. Språk og avansert tankevirksomhet forgår i hjernebarken.

«Ufornuftig» nok er det reptilhjernen som utvikles og blir ferdig først, mens hjernebarken og fornuften, forhåpentligvis, gror til i løpet av ten— og tyveårene. Derfor blir det gjerne mer følelser og mindre fornuft i ungdomsfasen av livet.

- Velger ikke i det hele tatt

Men det er nettopp i tenårene fornuften får nesten all oppmerksomhet: Skole og utdannelse, fremtidsplaner og kursen for resten av livet settes.

Vokser du opp i dagens Norge får du muligheter i et omfang ingen tidligere generasjoner har kunnet forestille seg. Men alt er bare muligheter, og det mange glemmer i sin moralpreken om utakknemlige late ungdommer, er at jo flere muligheter du har, jo flere muligheter må du velge bort.

I redsel for å velge feil, lar mange være å velge i det hele tatt. De bare glir med uten oversikt eller lyst. Det hele kan føles som å bli overøst med ting en ikke skjønner eller orker å forholde seg til.

Lengsel etter synlighet

Kanskje er spiseforstyrrelser og selvskading en måte mange unge, og voksne, gjør seg synlige på? Når ens egen sevfølelse, følelse av å være seg selv forsvinner. Mye av drivkraften bak disse ekstreme kroppshandlingene handler om en lengsel etter alvor, konkretisering og synlighet.

Særlig kvinner er overrepresentert i statistikker over sykemeldinger på bakgrunn av symptomer som utbrenthet, stress og lignende. Manglende evne til å ta vare på egne grenser, følelser og integritet smitter over på døtre.

Å ha en spiseforstyrrelse dreier seg ofte om grenser som skal markeres, presses og tydeliggjøres.

Terapeutisk kultur

Jeg tror ikke den såkalte «terapeutiske kultur» vokser frem fordi mange kjenner bedre etter enn før, men fordi de tror at det de kjenner er galt.

Det er ikke smerte, forvirring, kjedsomhet eller skuffelse som ødelegger en, men skammen over å være et menneske som føler dette, når vi egentlig burde ha klare mål og følt oss glade og takknemlige hele tiden.

De gode følelsene deles med andre, mens de dårlige holder en for seg selv og forsøker å skjære, sulte eller spy bort.

For så å møte verden med et smil, og verdens dårligste samvittighet.

Relevante artikler

  1. SID

    Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Likevel ble jeg friskmeldt da vekten gikk opp

  2. KULTUR

    Strid om blogg-plakaten: – Gir legitimitet til en industri som skader unge mennesker

  3. DEBATT

    Les hennes tre punkter til bloggere som ikke vil følge Sunn fornuft-plakaten

  4. A-MAGASINET

    «Jeg fryktet at jeg var pasienten det ikke var noe håp for»

  5. KRONIKK

    Bloggere burde forsøke å se seg selv utenfra – og noen av brukerne innenfra

  6. DEBATT

    Hvem bryr seg om at lillesøstrene og brødrene våre leser blogger om dietter og botox? | Linnéa Myhre