Meninger

529 personer ble ført om bord på Donau. Bare ni av dem overlevde | Bjarte Bruland

  • Bjarte Bruland
    Bjarte Bruland
    Historiker
Motivene for å gå til aksjon mot jødene i Norge var preget av ideologi, men også en beslutning om at omstendighetene passet, skriver historiker Bjarte Bruland.

Torsdag 26. november 1942 vil for all tid bli stående som en av de mørkeste dager i norsk historie.

I etterkant av deportasjonen av jøder med skipet «Donau» torsdag 26. november 1942, hadde Quislings justisminister Riisnæs skrevet til sin kollega i Kirkedepartementet, Skancke, at «det bør opplyses og kraftig understrekes at motivet for aksjonen mot jødene ikke er dette at de i og for seg er jøder. Det er bare en kjensgjerning som ikke er til å komme forbi. Motivet er den annen kjensgjerning, at jødenes fortsatte opphold i Norge fremkaller meget store vanskeligheter og volder store ulykker.»

For de tyske okkupanter i Norge, som for Quislings kollaboratører, var det de omtalte som «verdensjødedommen» hovedmotstanderen i den verdenskrig de førte mot de allierte.

Motivene for å gå til aksjon mot jødene i Norge var preget av ideologi, men også en beslutning om at omstendighetene passet.

Den økende motstanden mot okkupanten og Quisling-regimet, og de represalier okkupasjonsmakten gjennomførte, vitner om dette.

300 mann deltok

34 menn ble skutt som følge av unntakstilstanden i Trøndelag 6. til 9. oktober.

Bjarte Bruland.

Reichskommissar Terboven var selv i byen, der alle jødiske menn over 14 år ble arrestert 7. oktober og siden ført til Falstad-leiren.26. oktober fulgte arrestasjonen av jødiske menn over hele landet, og 25. og 26. november ble også kvinner og barn samlet.

Menneskejakten var ment å avsluttes 26. november gjennom en «endelig» deportasjon ut av landet med skipet Donau.

I Oslo fremsto aksjonen torsdag 26. november 1942 som en razzia, der de jødiske kvinner og barn skulle føres til Amerikalinjens kai på østsiden av Akershus festning.

I alt utgjorde mannskapsstyrkene godt over 300 mann; fra Statspolitiet, Kriminalpolitiet, Ordenspolitiets beredskapsavdeling, Quislings hird, og fra Germanske SS Norge.

I alt utgjorde mannskapsstyrkene godt over 300 mann, blant annet fra politiet

Statspolitiet hadde rekvirert over 100 drosjebiler til aksjonen, men også busser og lastebiler ble benyttet.

Jødiske Monica Csango skriver:

Les også

Til alle som trodde at antisemittismen tok slutt under andre verdenskrig: Det er ingenting i år 2015 som tyder på at dette stemmer

Også gravide kvinner skulle «følge med»

Aksjonen startet kl. 4.30, da Statspolitiets politiinspektør Knut Rød holdt appell for de 300 mann som skulle utgjøre selve kjernen i operasjonen.

Inndelt i patruljer på tre mann hver og med en drosjebil til rådighet, skulle de gjennomsøke byen etter jødiske kvinner og barn.

Rød forklarte formålet med aksjonen ytterst grundig, men uten å berøre ideologiske spørsmål.

Aksjonen skulle omfatte alle personer med J-stemplede legitimasjonskort som fortsatt var på frifot.

Alle jøder på sykehus skulle tas med (Statspolitiets lege Hans Eng hadde sørget for utskrivninger).

Å ligge syk hjemme, var heller ikke «forfallsgrunn».

Inndelt i patruljer på tre mann hver og med en drosjebil til rådighet, skulle de gjennomsøke byen etter jødiske kvinner og barn.

Jøder i såkalte blandingsekteskap skulle i prinsippet ikke arresteres, men dersom det var tvil, skulle de likevel bringes ned til kaia.

En av de fremmøtte mannskaper spurte hva man skulle gjøre med gravide kvinner.

«Alle til og med 6 måneder skal følge med», hadde Rød svart.

Til slutt forklarte Rød at «krøplinger og gamle» også skulle medtas, uansett om de kunne bevege seg eller ikke.

Hilde Østby skriver:

Les også

Jeg dro til Auschwitz, 70 år etter at leiren ble frigjort av russiske soldater. Med meg hadde jeg babyen min på syv måneder.

Trodde det var tyske SS-menn

Byen og landet skulle altså i utgangspunktet tømmes for jøder i løpet av de tidlige morgentimer.

På Amerikalinjens kai holdt hardbarkede karer fra det tyske ordenspolitiet vakt.

Kaia var blitt rekvirert allerede i 1940 av den tyske marinen, og var omgitt av gjerder.

Arne Skouen, den senere så kjente filmskaper og journalist, var blant dem som observerte aksjonen på nært hold.

Skouen hadde lenge arbeidet illegalt.

Natt til 26. november ble han oppringt og bedt om å skynde seg ned til «ghettoen», kallenavnet på strøket rundt Calmeyergatens misjonshus.

Slik ble han et av de viktigste vitner til det som skjedde den dagen.

«Det var ikke fotografier jeg så, ikke film heller, jeg var overlatt til virkeligheten», forklarte han siden.

70 år etter Donau forlot Norge, publiserte vi denne teksten av Jan Erik Wold:

Les også

Det sto som et lys fra henne

I lyset fra lastebiler «sto overmenneskene og kastet undermennesker opp på lasteplan. Gamle mennesker veltet over karmene. Nå og da skimtet jeg distinksjoner som røpet SS-soldater i aksjon.»

Skouen trodde det var tyske SS-soldater. Det var også det han skrev i rapporten som siden gikk verden rundt i den allierte pressen.

Skouen trodde det var tyske SS-soldater. Først senere skjønte Skouen at det var norske SS-menn, ikke tyske.

Først senere skjønte Skouen at det var norske SS-menn, ikke tyske.

Redaktør Harald Stanghelle minnes Samuel Steinmann. Det siste jødiske tidsvitnet fra Norge:

Les også

«Med trikken til Auschwitz»

Barna gråt og ropte «mamma»

En kriminalpolitimann som selv var med, skrev siden en illegal rapport om aksjonen.

Han hadde vært med å arrestere en kvinne og hennes to barn.

Med de siste rester av selvbeherskelse hadde kvinnen klart å kle på barna. Hun ble ført ut til drosjen.

Der ble hun fra seg av skrekk og utbrøt: «De kan redde meg og barna hvis De vil».

Hennes skrekk og fortvilelse ble nå overdøvet av de to vettskremte barna «som gråt hjerteskjærende og ropte mamma.»

På Amerikalinjens kai var det opprettet en «mottakssentral» der Det tyske sikkerhetspolitiet og Statspolitiet samarbeidet om å registrere fangene. Forholdene var kaotiske.

Da menneskejakten var over, var 529 personer ført om bord. Fem dager senere ankom de Auschwitz. Bare ni av dem overlevde.

En jødisk kvinne som på grunn av sitt danske statsborgerskap kom seg av «Donau» i siste liten, forklarte siden at det var en ubeskrivelig jamring fra kvinnene og barna på kaien.

De tyske vaktene nølte ikke med å åpne kofferter og pappesker for å forsyne seg av bagasjen.

En eldre kvinne falt sammen på kaia, men det ble ikke tilkalt lege. Dobesøk var ikke tillatt.

Klokken halv tolv dampet et godstog inn på kaia.

Det var mennene fra Berg-leiren som kom, nær 230 mann som hadde vært i leir i en måned.

  • _**Jødiske Monica Csango skriver:
Les også

Det er 70 år siden det ungarske Holocaust. Snart må jeg fortelle min sønn hvorfor min familie i Ungarn er så liten

.**_

Bare fem av dem overlevde

Kvinnene måtte reise seg opp og stå med ansiktet mot veggen. Det var en enorm belastning for dem, for det var deres fedre, ektemenn og sønner som nå ankom.

Berg-fangene ble stilt opp på geledd og ført om bord temmelig raskt.

Kvinnene og barna ble ført om bord i puljer, og alle til bakre lasteluke om bord i skipet. Det var strødd halm utover dekket, men det var ingenting å ligge eller sitte på.

Handicappede og syke ble heist om bord.

Handicappede og syke ble heist om bord.

Forbipasserende samlet seg utenfor gjerdene til kaia allerede tidlig på dagen.

Ryktene om aksjonen hadde gått som løpeild gjennom hovedstaden.

Aksjonen fortsatte likevel helt til skipet kastet loss noe før klokken tre om ettermiddagen.

Da menneskejakten var over, var 529 personer ført om bord. Fem dager senere ankom de Auschwitz. Bare ni av dem overlevde.

Torsdag 26. november 1942 vil for all tid bli stående som en av de mørkeste dager i norsk historie.


Vil du lese mer om holocaust? Her er flere gode tekster:

Jødiske Monica Csango skriver:

Forskerne Moe og Døving spør:

Les også

Holocaust. I hvilken grad utgjør Holocaust en kjerne i en norsk jødisk identitet i dag?

Jurist Hans Brattestå skriver:

Les også

«De grufulle forbrytelsene mot de norske jødene var til gagn for «gode nordmenn».» 

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Jødehat
  2. Andre verdenskrig
  3. Holocaust