Meninger

Hvorfor USA slapp atombombene

  • Forf>dir. Nobelinstituttet
  • <forf>geir Lundestad <

UKORREKT. Norske medier har sagt og skrevet mye i forbindelse med 60-årsmarkeringen av atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Det meste er ikke i overensstemmelse med dagens forskning.

HISTORIKERE ER SJELDEN ENIGE om vesentlige spørsmål. Men når det gjelder studiet av de to atombombene, så har vi i de siste tiår faktisk opplevd en overraskende høy grad av enighet om motivene på amerikansk side. I forskningen frem til midten av 1960-tallet ble det mer eller mindre tatt for gitt at president Truman kun hadde ett motiv for beslutningen om å slippe de to atombombene: Å få slutt på krigen mot Japan så raskt som mulig. Midt på 1960-tallet kom det imidlertid en strøm av revisjonistiske bøker som alle hevdet at siden det uansett bare var et tidsspørsmål før Japan ville overgi seg, måtte de amerikanske motivene ha vært utenrikspolitiske. Atombombene ble nå en demonstrasjon av USAs styrke overfor Sovjetunionen i den gryende kalde krigen. Etter at Martin Sherwin i 1973 publiserte A World Destroyed: The Atomic Bomb and the Grand Alliance, har det imidlertid vokst frem en sentrumsorientert tolkning som i dag samler de aller fleste av de ledende historikerne på området. Disse understreker at de to atombombene først og fremst ble sluppet for å gjøre slutt på krigen mot Japan så raskt som mulig. Men dernest hadde Truman også til hensikt å demonstrere styrke overfor Sovjetunionen. Den annen verdenskrig og kald krig flyter således over i hverandre. Der var også en rekke andre motiver på amerikansk side. Store beløp var brukt på det nye våpenet, og det utgjorde et press i retning av bruk; noen mente at bruk av atomvåpen kunne ha en krigsforebyggende virkning på lengre sikt osv.

Barbarer.

Da Truman traff avgjørelsen om bruk av atombombene, så han ikke på dette som noe stort moralsk problem. At han kanskje burde ha gjort det er en annen sak. USA hadde ført krig mot Japan siden 7. desember 1941. Krigen hadde ført til enorme tap; japanerne ble i stadig større grad beskrevet som umenneskelige barbarer. Det gjorde avgjørelsen lett for presidenten, selv om han senere ga inntrykk av at det hadde vært en vanskelig beslutning. Krigen ville få en raskere slutt; amerikanernes tap ville bli mindre. Anslagene over sannsynlige amerikanske tap ved en invasjon varierte fra noen titusen til flere hundretusen. Om japanerne ville få større eller mindre tap var ikke noe viktig punkt.Selvfølgelig kunne USA vunnet krigen uten bruk av atombomben. Men Truman så ingen grunn til ikke å bruke de tilgjengelige våpen. I en forstand foregikk det også et kappløp mellom USA og Sovjetunionen. USA ønsket nå å begrense den sovjetiske deltakelsen i krigen mot Japan mest mulig. Sovjetunionen presset frem sin krigserklæring 8. august, etter at det like før hadde signalisert at det måtte utsette sin deltakelse i krigen mot Japan.I de siste år har forskningen omsider dreid over mot Japan. Japanske forskere har understreket de japanske militæres fullstendig urealistiske syn på betingelsene for den fred som Sovjetunionen evt. kunne mekle frem. For dem var det slett ikke nok at keiseren fikk fortsette. Sjokket ved den sovjetiske krigserklæringen ble desto sterkere og kan ha vært minst like viktig som atombombene i å få slutt på krigen. De japanske militære ønsket likevel å fortsette krigen selv etter de to atombombene og Sovjets intervensjon. Keiserens inngripen bidro til slutt til at japanerne ga opp. Han var redd at videre krig ville bety slutten på keiserdømmet.