Å bli mann

MANNSIDEALER. "Det finnes ikke lenger mannsidealer med verdighet å identifisere seg med," skriver Robert Bly.

INGEN PROPORSJONER. De mest eksponerte menn i vår tid spiller fotball. Dette blir presentert som noe vesentlig og viet en oppmerksomhet som er blåst ut av alle proporsjoner. Som en god nummer to finner vi finanstigre som aldri blir ferdige med russefeiringen. Den amerikanske poeten Robert Bly er knusende i sin dom over oss moderne vestlige menn. Han hevder at vi er ubrukelige som rollemodeller for unge gutter. "Barnemenn" kaller han oss, og fremholder at vi ikke engang har klart å komme oss forbi det første stadiet i den dyptgripende erkjennelsesprosessen mot å bli en hel mann. Vi moderne vestlige menn er utydelige og banale i vår maskulinitet. Den er svært ofte egosentrert, dekadent, vulgær, machopreget eller rett og slett voldelig.

Den myke mannen.

Kjønnspolitikken på syttitallet skapte den myke, temmede og forståelsesfulle mannen. Han forsvant helt etter at også kvinnene begynte å forakte ham og hans utilstrekkelighet. Nå er den kommersielle idretts— og underholdningsindustrien blitt nærmest den eneste leverandør av mannsidealer. Bly kaller vårt samfunn for "søskensamfunnet", der impulsene kommer fra dem som mentalt like gamle som oss selv. Impulsene kommer fra siden, fra den horisontale kulturen. Der finnes det ikke mer enn det vi allerede vet fra før. I det horisontale søskensamfunnet skal vi se ut, oppføre oss og tenke som ungdommer. Denne tilstanden skal helst vare livet ut.Det er essensen i "ever young"-kulturen. Denne kulturen er en sterk, styrende og dikterende kraft i vårt samfunn fordi den selvfølgelig er kapitalskapende. Det er dyrt å være på høyde med "ever young"-kulturen.Etter at Robert Blys bok "Mannen" kom ut i Norge i begynnelsen av nittitallet, inviterte tidsskriftet Dyade ham hit. Da hadde vi for alvor begynt å lade opp til den olympiske rusen i forbindelse med lekene på Lillehammer. Der skulle noen av vår tids erklærte mannsforbilder for alvor utfolde seg. Bly på sin side ville lære oss å bli menn ved å åpne opp for den dype maskuliniteten. Reaksjonene som kom viste at han ofte ble bevisst misforstått fordi maskulinitet er sårbart å behandle seriøst både av kvinner og menn.Ifølge Dyade viste Blys besøk oss også at det kjønnspolitiske landskapet han etterlot seg den gang fortsatt var befolket av sinte syttitallsfeminister og av stadig mer tause og fjerne menn, samt en ny generasjon som var lite engasjert i kjønnsrolledebatt. Robert Bly går nemlig fra det politiske og inn i det personlige og psykologiske, og det blir svært ubehagelig for mange.

De flyktende fedre.

En av de få som forsto viktigheten av Blys innsikter var Sissel Benneche Osvold. Hun skrev i Dagbladet 3.4.92: "Alternativet er de flyktende fedre, de passive som har overlatt ansvaret til mor fordi de ikke stoler på at maskulinitet er gyldig som positiv verdi eller ikke aner hva maskuline egenskaper er. Bly tilbyr dem å oppdage villmannen i seg selv, den hårete, voksne, sanselige og vise mannen, mannen vi kan sende våre sønner til når de har fylt 12 år og skal slippe taket i mors hånd."Gutten skal således ledes til menneskelig modenhet ved både å forbinde seg med det ville og samtidig det psykologiske og spirituelle, kultivere sin maskuline identitet i en forvandling fra gutt til mann.Uten dette grepet kan vi lett ende som masseproduserte barnemenn, eller vi kan utvikle oss til å bli destruktive for oss selv og farlige for andre.

Mangler ryggrad.

I dag dominerer ødeleggende mannsidealer. Menn lærer ikke lenger hva maskulinitet egentlig er. Eller det som verre er: De motsetter seg en slik utvikling fordi den maskuline styrke det her er snakk om ikke er muskulær. Denne maskuliniteten er psykisk og etisk, og da forstår vi hvor det bærer hen: Mot et maskulinitetsideal som er ansvarlig og dermed forpliktende i sin fremferd. Det har vi barnemenn i vår tid hverken moralsk ryggrad, åndelig mot eller mentale krefter til å bære. Derfor har Robert Bly fortsatt rett når han slår fast at vi lever i et samfunn med gutter i alle aldre og få voksne.

Menn lærer ikke lenger hva maskulinitet egentlig er, mener Vebjørn Sand.