1. mai med 22. juli som klangbunn
FOR FØRSTE GANG siden terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli i fjor samlet norsk arbeiderbevegelse seg i går til 1. mai-feiring over hele landet. De fleste talerne mintes ofrene fra denne svarteste dagen i norsk historie siden annen verdenskrig.
I sin tale på Youngstorget i Oslo sa AUF-leder Eskil Pedersen at 22. juli minner oss om behovet for å kjempe for grunnleggende verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse. Det er vi enig med ham i.
Men dette er verdier som ikke bare arbeiderbevegelsen, men hele det norske samfunn er tuftet på. Derfor hadde denne del av markeringen av 1. mai en bredere og dypere betydning enn de kampappeller som vanligvis hører dagen til. De aller fleste som direkte eller indirekte omtalte 22. juli i går, var seg bevisst at det skulle gjøres i en ånd som ikke brøt med den brede, folkelige fellesskapsfølelsen som kom til uttrykk gjennom rosetogene etter terrordagen og avsyngingen av "Barn av regnbuen" på Youngstorget i forrige uke.
ET STERKT BEKLAGELIG UNNTAK var LO-leder i Oslo, Roy Pedersen. Under introduksjonen av AUF-lederen omtalte Pedersen tiltalte i terrorsaken som nå pågår i Oslo tingrett, som tidligere medlem av Fremskrittspartiet. Å gjøre et konkurrerende politisk parti til medansvarlig for terrorhandlinger som dette partiet tar like sterk avstand fra som andre norske partier gjør, er å misbruke 1. mai-dagen grovt. Kontrasten ble uhyggelig sterk da blikket falt på det tankevekkende tomrommet etter klokken på Møllergata 19 bak gårsdagens røde talerstol. Denne klokken stanset i samme sekund som bomben i Regjeringskvartalet gikk av om ettermiddagen 22. juli.
DA VAR DET mer i samsvar med hva vi er vant til å høre fra talerstolene 1. mai, da LO-leder Roar Flåthen oppfordret til en lang valgkamp for å unngå at Høyre og Frp kommer inn i regjeringskontorene. En av hovedparolene i årets markering er trygg styring. I regjeringspartienes og LOs tolkning er det ingen tvil om at det innebærer fire nye år med de rødgrønne også etter valget i 2013. Men de må ta til etterretning at ikke alle gode krefter i det norske samfunn tror at en Ap-ledet regjering er den eneste veien til trygg styring av landet.
DERIMOT bør det være bred enighet om at den økonomiske krisen i Europa inviterer til solidaritet også fra norsk side, slik blant andre Flåthen, statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen minnet om i går. Heller ikke i Norge kan man være garantert å beholde statusen som en øy av høy sysselsetting og stabilitet når antallet ledige i Europa nærmer seg 25 millioner og den sosiale uroen stiger i flere europeiske land.
