Meninger

Motvekt uten tyngde

  • Nils Chr. Stenseth

Det er vitenskapelig metode og kritisk tenkning som er den sunne formen for åpenhet og undring.

I dag florerer det med «alternative» retninger. Vi har alternativ medisin, som i det store og hele er behandling uten dokumentert effekt.

Opp mot mitt eget fag, evolusjonsbiologien, blir «Intelligent Design» og andre religiøst funderte påstander presentert som alternativer til veldokumenterte vitenskapelige forklaringer.

afp000402911.jpg

Ironisk nok brukes ofte hedersbetegnelser som åpenhet og undring om det alternative, og dette blir presentert som en motvekt til «ekstrem konservatisme i det akademiske miljøet» og «vitenskapens strenge trossystemer», for å gjengi Kathrine Aspaas i denne avisen (16. desember). Dette kunne ikke vært mer feilaktig.

Populært

Heldigvis engasjerer noen seg for å formidle hva som er god vitenskap, og hvorfor noen konklusjoner — og ikke andre - er akseptert i de akademiske miljøene. Professor Kristian Gundersen beskriver i sin nye bok Snåsakoden at det finnes lite eller intet vitenskapelig grunnlag for alternativ medisin. Ikke desto mindre er alternativ medisin - og i det hele mange alternativ retninger - blitt stadig mer populære.

Les også

- Akupunktur er som å blåse på et sår

Det blir mer og mer vanlig å mene at alt er like bra — uansett om konklusjonene er bygget på vitenskapelig metode eller ikke. Denne kunnskapsrelativismen, som Gundersen kaller det, truer hele vårt kunnskapsbaserte samfunn: Vi stiller oss åpne for at virkeligheten slår nådeløst tilbake.Vitenskapelig kunnskap fremskaffes og formidles på en slik måte at fagfeller kan etterprøve konklusjonene: dette er grunnpilaren i den vitenskapelige metode. Vi som jobber i akademiske miljøer vet at konklusjoner kan måtte endres når vi får nye data, eller ser eksisterende data i et nytt lys. Endres forutsetningene konklusjonene bygger på, kan konklusjoner måtte endres. Dette er vanlig vitenskapelig praksis - og dette er den sunne formen for åpenhet og undring. Det noen oppfatter som vrangvilje fra vitenskapens side, er ikke annet høye krav til hva som skal betraktes som god forskning.

Lete etter feil

Nå skal det sies at heller ikke alt som går under navnet vitenskapelig kunnskap er like solid - til tross for at resultatene er publisert i faglige tidsskrift. Men om publiserte resultater ikke kan repeteres av andre forskere, blir de enten forkastet eller kort og godt ignorert. Det er den solide - etterprøvbare - forskningen som er grunnlaget for vårt kunnskapsbaserte samfunn. Og samfunnet avhenger av at vi utøver kritisk tenkning.

Les også

Går det an å tenke seg en matematikk for følelser?

Slik Gundersen oppfordrer oss til, bør vi alle lete etter feil og mangler i argumenter som presenteres oss — og, vil jeg legge til, i argumentene vi selv bruker. Det er slik vi forskere hele tiden gjør oss imellom som en del av god vitenskapelige metode - i alle fall når vi er på vårt beste, som Gundersen fremhever i bokens siste setning.