Meninger

Løsningen var en ny lærer

  • Anonym Mamma

Vi er velsignet med mange dyktige lærere der ute, men dessverre er det også noen som ikke håndterer annerledes-barn, skriver artikkelforfatteren. CHARLES PLATIAU, Reuters/NTB Scanpix .

Alt snudde på en uke. Vi fikk en ny sønn. En sønn som faktisk ville på skolen.

De bråker og slår, passer ikke inn. Aller helst skulle vi vært de foruten. Som mor til et av disse «bråkete barna», satt jeg igjen med en tom følelse etter å la lest fredagens kronikk fra «Anonym lærer», samt artikkelen «Vold i skolen», med blant annet følgende uttalelse fra hovedverneombud i Osloskolen, Knut Myhrer: «En kan spørre seg hva det barnet har opplevd i helgen. Har det fått mat, drikke og sosial kontakt?»

Vi gir sønnen vår både mat/drikke og masse kos! Men det er ikke alltid nok.

Vi vet også at enkelte rundt oss mener at løsningen (eller problemet) ligger hos oss som foreldre. At vi ikke gjør en god nok jobb. Men ting er nok litt mer sammensatt enn som så.

Siden gutten vår var nyfødt har vi ropt om hjelp. Vi merket tidlig at noe var annerledes, og kontaktet både helsestasjon og PPT uten å få noe særlig hjelp. Hver dag var en kamp, og feriene ofte et mareritt. Men ingen ville høre på oss!

Men på skolen begynte ting å skje. Han passet jo ikke inn! En måned tok det, før læreren kontaktet PPT, BUB og oss som foreldre. Endelig skulle vi få hjelp!

To år senere fikk han diagnosen Tourettes Syndrom. Det har tatt tid, og i mellomtiden er det nok ikke bare lærere som har slitt, men også vi som foreldre – og ikke minst gutten selv. Og de rundt oss har hatt god tid til snakke – om gutten vår som er så slem med de andre!

Alt ble verre

Da diagnosen var på plass ble det raskt satt i gang tiltak. Situasjonen var nå så prekær for læreren at gutten ble tatt ut av klassen. Han måtte tilbringe dagene i et eget rom hvor han skulle få undervisning fra en assistent.

I et halvt år var sønnen vår fysisk adskilt fra klassen sin på denne måten, og jeg forstår ennå ikke hva godt skolens ledelse mente at det skulle komme ut av dette.

Dette ble en av de tøffeste periodene vi har hatt. Alt ble verre. Tiksene ble flere, sinneanfallene hyppigere og frustrasjonen økte. Han ville ikke på skolen. Leksene ble en kamp som tok mange timer. Det ble mye roping og mange tårer.

Snudde på en uke

Men vi har vært heldige.

For oss kom løsningen av seg selv – i form av en ny lærer. En fantastisk dyktig lærer – en lærer som fokuserte på å dyrke de positive sidene fremfor å lete etter problemer.

Alt snudde på en uke. Vi fikk en ny sønn. En sønn som faktisk ville på skolen, en sønn som begynte å le igjen og sette pris på livet sitt.

Vi er velsignet med mange dyktige lærere der ute, men dessverre er det også noen som ikke håndterer slike annerledes-barn. Og det forstår jeg, for det er ikke lett å være foreldre til disse heller.

Men vi må alle gjøre vårt beste. Det er noe godt i oss alle, og det er nettopp det vi må dyrke frem til disse fantastiske barna. Ja, vi må nok ha de rundt oss og «slite» med dem inntil politikerne setter av godt med ressurser slik at dette kan håndteres på best mulig måte.

Hvilken måte har ikke jeg svaret på – men å stenge dem ute fra skolen er i alle fall ikke løsningen.

Aftenposten kjenner debattantens identitet.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Foreldre til ADHD-barn klaget på undervisningen. Skolen sendte bekymringsmelding til barnevernet.

  2. NORGE

    Herman (14) har ikke gått på skolen på to år. Rundt 12.000 elever i Norge lider av skolevegring.

  3. A-MAGASINET

    Sønnen ville ikke på skolen. Så forsto foreldrene at de var en del av problemet.

  4. A-MAGASINET

    Gutten sykeliggjøres av sin mor, får støtte av NAV og spiller bort livet sitt

  5. A-MAGASINET

    Hamza (15) og Ahmed (16) er to av Oslos tyngste ungdomskriminelle. Mange er redde for dem. Ingen har klart å stoppe dem.

  6. A-MAGASINET

    Sofie skrek til hun sovnet av utmattelse. Foreldrene var utslitte. Så fikk hun diagnosen.