Meninger

«Bare en redaktør» er død | Carl Henrik Fredriksson

  • Carl Henrik Fredriksson, grunnlegger av det europeiske kulturtidskriftsnettverket Eurozine

Bob Silvers. STUART RAMSON, TT / NTB scanpix

Bob Silvers var en av den globale intellektuelle offentlighetens aller viktigste skikkelser, på tross av at han nesten aldri skrev selv.

I forrige uke mistet The Republic of Letters en av sine mest fremstående borgere. Robert Silvers, grunnlegger av New York Review of Books og redaktør gjennom mange år, døde i sitt hjem på Manhattan 20. mars. Han ble 87 år gammel.

Timothy Garton Ash sa en gang at om man vil nå «et så bredt europeisk og intellektuelt orientert publikum som mulig, er det beste å skrive et essay i New York Review of Books».

Denne tidskriftinstitusjonen, «the paper», som Silvers pleide å kalle den, kan ha sine redaksjonslokaler i USA, men egentlig hører den hjemme i et idéfellesskap som strekker seg over og forbi alle landegrenser.

Og av og til kjennes det faktisk som det alene utgjør den europeiske offentligheten vi så ofte hevder at vi mangler.

«Review of Each Other's Books»

På 1970-tallet harselerte Tom Wolfe med at New York Review of Books var et husorgan for de han kalte den radikale elegansen, og Saul Bellow døpte tidsskriftet om til «New York Review of Each Other's Books».

Tom Wolfe. BEBETO MATTHEWS, TT / NTB scanpix

Men det er nok likevel Bob Silvers' egen beskrivelse av hvordan han og Barbara Epstein grunnla tidsskriftet i 1962, som best fanger ånden i dette kritiske prosjektet.

Da Barbara og jeg startet New York Review of Books, var det ikke for å prøve å bli en del av eliten. Tvert imot!

I Martin Scorceses dokumentarfilm om Silvers og tidsskriftet hans – The 50 Year Argument (2014) – forteller han at: «Da Barbara og jeg startet New York Review of Books, var det ikke for å prøve å bli en del av eliten. Tvert imot! Vi ville undersøke nettopp elitens innflytelse og sannhetsgehalt, både når det dreier seg om politikk og kultur.»

Susan Sontag. Michael Probst, TT / NTB scanpix

Mange av feidene som utspilte seg på sidene Silvers og Epstein redigerte, er blitt legendariske: Gore Vidal mot Norman Mailer om kvinnehat, Bernard Lewis mot Edward Said om orientalisme, Adrienne Rich mot Susan Sontag om feminisme og fascisme, Edmund Wilson mot Vladimir Nabokov om oversettelse av russiske klassikere …

I bakgrunnen

Men Silvers selv holdt seg alltid i bakgrunnen: «Jeg kan ha innvendinger mot både det ene og det andre, men jeg komme aldri til å prøve å pådytte disse menneskene mine egne meninger. Det jeg vil, er å få dem til å fremlegge sine meninger på aller beste måte.»

Det finnes talløse historier om myten Bob Silvers, men den karakteristikken som fanger ham best, er nok likevel som forfatteren som ikke skrev.

Da han fikk spørsmål om det, om han aldri skrev noe selv, svarte han lynkjapt og med ettertrykk: «Nei, jeg redigerer bare! Min oppgave er å finne de beste anmelderne. Og om jeg noen gang skulle føle meg fristet til å skrive noe selv, uansett tema, skal jeg vedde på at jeg vil klare å finne noen som kan gjøre det bedre.»

Bob Silvers (til høyre), her på besøk i Norge i 2010. De øvrige på bildet er fra venstre Timothy Garton Ash, Jonas Gahr Støre og Ronald Dworkin. Rolf Øhman

Og med sin typiske blanding av stolthet og beskjedenhet la han til: «Det å være redaktør er en jobb i seg selv.»

En redaktørs er en mellommann

Derfor var det intet mindre enn en sensasjon da jeg fikk et manus av Bob Silvers i hendene. Det hadde tittelen «En redaktørs dilemmaer».

Det var i 2009, og Silvers var i Wien for å holde foredrag på Institut für die Wissenschaften vom Menschen.

Jeg har alltid betraktet en redaktør som en mellommann, en som står et eller annet sted midt imellom

«Det er i det hele tatt rart for en redaktør som meg å holde foredrag», sa han, mens han stilte seg til rette på talerstolen. «Og enda rarere er det å snakke om redaktørens dilemmaer. Jeg har alltid betraktet en redaktør som en mellommann, en som står et eller annet sted midt imellom, formidler mellom forfattere, som han beundrer, og en gruppe lesere, som han håper kommer til å sette pris på disse forfatterne. Og selv om jeg av og til har vært både journalist og kritiker, har jeg alltid vært redaktør …»

Plutselig i rampelyset

Bob Silvers var en av den globale intellektuelle offentlighetens aller viktigste skikkelser, på tross av at han nesten aldri skrev selv. Men denne gangen, i Wien, befant redaktøren seg plutselig i rampelyset.

Det som fulgte, ga et fantastisk innblikk i utfordringene som en utgiver som er opptatt av økonomisk og politisk uavhengighet, møter på.

New York Review of Books fordømte USAs invasjon av Irak i 2003. GORAN TOMASEVIC, NTB scanpix

Lesere i harnisk

New York Review of Books var et av få amerikanske medier som allerede fra starten av fordømte USAs invasjon av Irak i 2003, noe som fikk tidsskriftet The Nation til å gratulere Silvers med å ha funnet tilbake til sine røtter på venstresiden. Men både Bob Silvers' og Barbara Epsteins Review klarte seg uten slike ideologiske merkelapper. Deres prosjekt handlet om ideer og grunnleggende verdier.

Tidsskriftet var like kritisk til Vietnamkrigen som til invasjonen av Irak. Skribenter som Hannah Arendt og Noam Chomsky brakte konservative lesere og deleiere i harnisk.

Oppsigelser av abonnement er selve prøven

Men intelligent og moralsk begrunnet kritikk er ikke ensidig. Senere, forteller Silvers, da den nordvietnamesiske hæren fikk overtaket i sør, publiserte tidsskriftet en lang reportasje om den franskcanadiske presten André Gelinas, som beskrev hvordan FNL begynte å brenne bøker, fengsle forfattere og mishandle mennesker etter at de inntok Saigon. «Mange av krigsmotstanderne mente at de eneste ofrene som burde vies oppmerksomhet i Vietnam, var de mange ofrene for den amerikanske bombingen. For dem var denne artikkelen fullstendig uakseptabel. Det resulterte i flerfoldige abonnementsoppsigelser – og nettopp slike oppsigelser er prøven på om intellektuelle tidsskrifter er verdig sitt navn eller ikke.»

Silvers' Review besto denne prøven gang etter gang.

Fryktet mangelen på grundig analyse

Et annet dilemma så han i den kulturrevolusjonen internett innebar: «Det som plager meg, er den nærmest totale mangelen på grundig analyse og koherent kritikk av revolusjonen i seg selv. Hva er det vi vinner», spurte han, «og hva mister vi gjennom all denne kommunikasjonen? Ikke minst med tanke på kvaliteten på det som kommuniseres.»

Kommunikasjonens kvalitet var selve kjernen i Bob Silvers’ eget intellektuelle publikasjonsprosjekt.

Om det var vanskelig å få Silvers til Wien, var det ingenting imot det arbeidet som måtte til for å overtale ham til å publisere manuset fra foredraget.

Om det var vanskelig å få Silvers til Wien, var det ingenting imot det arbeidet som måtte til for å overtale ham til å publisere manuset fra foredraget. Til slutt ble det trykt på tysk i Transit – Europäische Revue. Så vidt jeg vet, er dette det eneste essayet av Bob Silvers som er publisert siden 1963. Den engelske originalen er fremdeles upublisert.

Hvor lenge skulle han fortsette?

For tyve år siden, i 1997, fikk Silvers et spørsmål om hvor lenge han hadde tenkt å fortsette med New York Review of Books. «Vel», svarte han, «jeg har ingen anelse om hvordan det er å ikke gjøre det jeg gjør. Jeg tror at jeg ville kjent meg fattig uten dette. Jeg har lagt sjelen min i det.»

Denne sjelen er nå et annet sted. Og de som er blitt fattigere, er oss, leserne av dette «fantastiske europeiske tidsskriftet» (Timothy Garton Ash).

Men oppdraget er fremdeles det samme – uansett om vi lever i postfaktuelle tider eller ikke – nemlig å granske «elitens innflytelse og sannhetsgehalt», både når det dreier seg om politikk og kultur.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

Les også:

Daniel Mendelsohns nekrolog over Silvers i The New York Review of Books

  1. Les også

    Det europeiske prosjektet slår sprekker. Det er på tide å snakke om nasjonalisme igjen.

  2. Les også

    Oxford-professor Timothy Garton Ash: – Aldri før har det vært så store risikoer ved å ytre seg

Les mer om

  1. Nekrolog
  2. Bøker
  3. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Det verdenskjente magasinets spesialutgave om «menns fall» ble også redaktør Ian Burumas fall

  2. A-MAGASINET

    Trump-rådgiver Steve Bannon - presidentens overmann?

  3. MENINGER

    Meninger: Tankesmien Agenda setter ikke agenda

  4. KOMMENTAR

    Aldri har den frie, kritiske journalistikken vært under styggere og alvorligere press. Aldri har den vært viktigere

  5. MENINGER

    «Vår tid er forvirrende - og forvirret. I løpet av uhyggelig kort tid er så mye snudd på hodet at hverken USA eller Europa er helt til å kjenne igjen.»

  6. MENINGER

    Den frie litteraturen er truet. Ingen skal krenkes eller støtes | Lars Saabye Christensen