Det kjedeligste ved å reise er hotellene. De ser like ut, som flyplasser og kjedekafeer. De har de samme små rommene med en seng, en vond stol og et skrivebord. De serverer den samme kjedelige frokosten. Det eneste som er spennende med et hotellbesøk, er å gjette hvilket tiår interiøret er fra.
Iblant har man flaks, som da jeg endte opp på en gammel imperialistklubb i Edinburgh som lager verdens beste eggerøre til frokost, og hvor man i kafeen kan overhøre eldre aristokrater snakke om hvordan ekteskapene deres ble arrangert på 1950-tallet.
Eller man kan betale ekstra for hoteller som har så mange ansatte at de kjemper hverandre til blods for å få løpe opp til rommet ditt med en kopp kaffe. Og det har man jo ikke råd til.
Så nå er det slutt.
Har badet dør?
I Italia-ferien vår i mai bodde vi nesten bare på leiligheter fra Airbnb. Vi reiste tilfeldig rundt med tog, og bestilte leilighet en dag eller to i forveien.
Hoteller er trygge. Du vet hva du får. Det er begrenset hvor ille det kan gå hvis du bruker en bookingtjeneste som hotels.com og velger et sted med greie anmeldelser.
Med Airbnb kan du få hva som helst. Beskrivelsen og anmeldelsene forteller deg bare halvparten av det du ønsker å vite. Resten er flaks. Virker dusjen? Har badet dør? Snakker verten engelsk? Rull terningen og finn ut!
Leiligheten vi fant i en lite hyggelig gate i Napoli, så ut til å være drevet av nabolagets lånehaier. Enten det, eller så var de bare et vennlig ektepar som drev et godhjertet firma for «pengeløsninger», og hadde en snill venn som holdt vakt for dem ved porten. Det får vi aldri vite, siden de ikke snakket et ord engelsk. Men vi sov ikke så godt den natten.
Unike steder
Men ellers endte vi opp i fantastiske leiligheter. Flere hadde velutstyrte kjøkken. Én hadde en flott takterrasse. I Roma stilte verten opp med et selvtegnet kart over severdigheter.
Prisene lå under hotellgjennomsnittet, og opplevelsen var mye bedre. Hvert sted var unikt. Det eneste du ikke får i en leilighet er frokost, og den kan du kjøpe selv på nærmeste kafé eller matbutikk, langt billigere enn en hotellfrokost.
Mine tips for å finne en god Airbnb-leilighet er: Ikke gå for lavt i pris, hvis du ikke kjenner byen. Sørg for at den har anmeldelser på engelsk, siden lokale har andre forventninger enn deg. Ikke vær redd for å bo usentralt, så lenge det er offentlig transport i nærheten.
Parasitter
Airbnb er så gøy at jeg helst bruker det fra nå av. Derfor er det trist at jeg ikke kan gjøre det med helt god samvittighet. For Airbnb har et parasittproblem.
Alle turister er parasitter. Vi er mygg som betaler for å suge blod av verten. Verten er et lokalmiljø som har noe autentisk vi turister liker: Historie, kultur, natur eller byliv. Så lenge det bare er noen av oss har alle det fint. Verten tjener penger, og turisten kan skryte av restauranten de snublet over i en bakgate i en perle av en landsby ingen har hørt om.
Men når det blir for mange av oss, suger vi verten tørr for blod. De lokale jages ut, tar alt autentisk med seg, og området gjøres om til en turistøkonomi. Parasittene har drept verten.
Slik var det lenge før Airbnb kom. Men Airbnb gjør det mulig for parasittene å suge enda mer blod enn tidligere, i helt nye deler av byen. I verste fall kan Airbnb gjøre med nabolaget ditt det hotellene allerede har gjort med sentrum: Erstatte de fastboende med sommerturister.
Delingsøkonomiutvalget tar feil
I februar kom Delingsøkonomiutvalget med sin rapport om Uber, Airbnb og andre aktører i «delingsøkonomien». Utvalget er vennlig innstilt. De mener at Airbnb bare vil skape problemer for byer som har masseturisme året rundt. Norge har ingen slike byer, derfor trenger vi ikke bekymre oss, ifølge dem.
De tar feil, og har satt seg dårlig inn i saken.
Det er så lønnsomt å leie ut via Airbnb at du i mange byer tjener mer på å la leiligheten stå tom det meste av året og fylle den med turister i høysesongen, enn å la en lokal leietager bo der hele tiden.
I Los Angeles går grensen et sted rundt 80–90 dager. Hvis du klarer å fylle en leilighet med Airbnb-gjester tre måneder i året, tjener du mer enn om du leide den ut til fastboende. Dermed tas leiligheter ut av et allerede stramt utleiemarked og legges på Airbnb. Turistøkonomien spiser opp boligområder som før var levende lokalmiljøer.
Airbnb i Norge
I Oslo er ikke forholdene for Airbnb like gode. Ifølge Utleiemegleren betaler man der 9000 til 15000 i måneden for å leie en leilighet med ett til tre rom. Ifølge Airdna, som samler statistikk om Airbnb, koster det 670 til 1300 pr. natt å bo på en tilsvarende Airbnb-leilighet.
Det betyr at break even-grensen går et sted rundt 140 til 160 dager. For å tjene mer på Airbnb enn vanlig utleie i Oslo må du altså fylle leiligheten med turister nesten annenhver dag. Forholdene i Trondheim er enda dårligere. Der ligger break-even rundt 180 til 220 dager.
Men i Bergen går den ved 110 til 140 dager, og i Stavanger er den nede i 90 dager for treromsleiligheter. Da holder det at du fyller den med gjester fra juni til august og noen helger resten av året, så tjener du penger på å la den stå tom ellers.
Ekstrem gentrifisering
Dette er unøyaktige tall. Jeg har ikke tatt høyde for at noen bydeler er ekstra attraktive for turister. Antagelig har jeg undervurdert hvor lønnsomt Airbnb er i sentrumsnære bydeler.
Men tallene viser hvor lett det er for Airbnb å utløse en ekstrem form for gentrifisering, hvor turistøkonomien eser ut av hotellgatene og overtar boligområdene.
Airbnb er allerede en stor aktør i Norge og doblet seg i Oslo i 2016. I Oslo ligger det nå 2830 leiligheter på Airbnb. Til sammenligning ligger det 1750 ledige utleieleiligheter på Finn. Trondheim har 250 leiligheter på Airbnb, mot 560 på Finn. Bergen har 690 på begge, Stavanger 380 på Airbnb mot 520 på Finn.
Det totale utleiemarkedet er selvsagt større enn dette, men Airbnb gir huseiere som ikke får leid ut eller solgt leiligheten sin et alternativ til å redusere prisen. Det ville vært underlig om dette ikke påvirker husleien og boligprisene.
Turister mot fastboende
Airbnb fører turister inn i et marked hvor det før bare var fastboende. I konkurransen mellom en fastboende og en turist med kontoen full av feriepenger, vinner gjerne turisten.
Det er fint å være åpen for endringer. Problemet er at de kan skje så fort at man ikke rekker å reagere før det er for sent. Og vi har allerede mye kunnskap. Vi vet at dette kan bli et problem, ikke bare for de store turistbyene.
Delingsøkonomiutvalget har ikke satt seg godt nok inn i dette. De har fått med seg at Amsterdam har en grense på maks 60 dager korttidsutleie i året, men ser ikke ut til å forstå hvorfor de har valgt den grensen, og hvorfor så mange andre byer nå vurderer det samme.
Dermed har de levert en rapport med en vent-og-se-innstilling som ville vært passende for fem år siden, men som i dag er utdatert.
Byene må sette grenser
Airbnb er en fantastisk teknologi for turister og huseiere. Jeg kommer til å fortsette å bruke den. Det er ikke mitt ansvar å vurdere om Airbnb har en god eller dårlig effekt på området vi bodde en uke i Roma i. Neppe huseierens ansvar heller. Det er byen som må sette grenser.
Airbnb tvinger oss til å spørre hvem byene våre er til for: Turistene eller de fastboende? Mange hyttekommuner har allerede måttet svare på dette spørsmålet. Nå kommer det til de store byene også.
Det bør være opp til hver enkelt by å finne sitt eget svar. Innbyggerne i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim kan ha ulike meninger om hva som er viktig for byen deres.
Men vi må finne svaret nå. For ting skjer fort. Når du først har prøvd Airbn, er det vanskelig å slutte.
Les også: