Meninger

Er du i risikogruppen?

  • Anne Hafstad

Mette Bjørsland (46) har slitt med angst og depresjon hele sitt voksne liv. Hun lever på trygd, holder seg stort sett hjemme i leiligheten sin og har liten kontakt med andre. Foto: JAN TOMAS ESPEDAL

Arbeidsledig, avhengig av trygd eller sosialhjelp - eller leve alene. Det er blant de viktigste forklaringene på psykiske helseproblemer. <br></br>

Hun er 10 år gammel og skolejente. Sammen med klassen er hun på vei inn på T-banen. De skal til Tøyenbadet. Mette får panikk, kommer seg ut av banen og hjem til mamma. Episoden i 1972 var første gang Mette Bjørsland husker at hun følte panikkangst. I dag, 36 år senere, har hun hatt mange angstanfall. Hun er deprimert og ble uføretrygdet i 1991. Hver eneste dag kjenner Mette Bjørsland på kroppen hva det betyr å være psykisk syk.

Risikogrupper.

Hun er en av mange som tilhører flere utsatte grupper som samlet gir betydelig økt risiko for psykisk sykdom. Er du i to av disse gruppene, er din risiko for psykiske plager fire ganger så høy som i befolkningen for øvrig. Er du i fire av de definerte gruppene, kan risikoen være tidoblet. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet, utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. — Fattige, mennesker uten jobb og skole, de som lever uten en partner og de skilte, har omtrent dobbelt så høy andel betydelige psykiske plager. Blant trygdede og sosialhjelpsmottagere er andelen fire ganger høyere, sier avdelingsdirektør Marit Rognerud, Folkehelseinstituttet. Hun er en av forskerne bak rapporten Utsatte grupper og psykisk helse, den foreløpig siste i en serie rapporter om psykisk helse. Tidligere rapporter har vist at rundt 9 prosent av befolkningen sliter med psykiske problemer. Av disse har 3- 4 prosent alvorlige psykiske problemer.

Halvparten er utsatt.

Forskerne har sett nærmere på karakteristika ved dem som rammes hardest. Undersøkelsen viser at halvparten av befolkningen tilhører en av de utsatte gruppene. Tilhører du flere grupper, øker risikoen for psykisk sykdom i takt. - Hva er høna og egget her? Vi vet at psykiske lidelser er en av hovedårsakene til at mennesker lever på trygd og sosialhjelp.- At man lever på trygd, kan skyldes at man er eller har vært psykisk syk. Samtidig kan det tenkes at det å leve på trygd forsterker problemene, blant annet ved at man føler at man faller utenfor, sier Rognerud.

Lite kontakt.

— Jeg er stort sett hjemme. Går bare ut når jeg må. Du blir ikke bedre av det. Situasjonen føles verre når jeg ikke har kontakt med andre. Jeg går bare hjemme og tenker, sier Mette Bjørsland. Gjennom årene har hun fått ulike former for behandling. I dag får hun ingenting. Hun har forsøkt å få hjelp, men får det ikke. - Nå er jeg på trygd. Da er økonomien sikret, så man får klare seg selv. Jeg trenger noe å gå til. Noe å gjøre, men det kan ikke være langt unna. Jeg tør ikke gå så langt. Hadde jeg fått mer hjelp, ville kanskje livet vært annerledes, sier Mette stille.

Ubesvart.

Rognerud finner det påfallende at de som er psykisk alvorligst rammet også er de som får sosialhjelp. De er uten inntektsgrunnlag, og uten rettigheter til sykerelaterte tjenester som trygd. Hvorfor de som lever på sosialhjelp ikke får trygd når de har så store psykiske problemer, har forskerne ikke noe entydig svar på. - Det kan tenkes at de som mottar sosialhjelp har større rusrelaterte problemer og at våre fordommer mot rus gjør at de ikke får trygd. Men det er spekulasjoner fra vår side, sier Rognerud.

Selvforsterkende.

Også her er det vanskelig å si hva som kommer først. Psykiske problemer kan føre til rusmisbruk, og rusen kan forsterke de psykiske problemene. Undersøkelsen avdekker også at innvandrergrupper av ikke-vestlig opprinnelse sliter mer med psykiske lidelser enn befolkningen ellers. - Det er grupper som strever med å komme inn i arbeidslivet, og som også viser seg å ha mindre sosial støtte enn mange andre, sier Rognerud.

Usikker fremtid.

Mette Bjørsland er usikker på fremtiden. - Redningen for meg har vært fysioterapeuten min, Astrid. Hun er et fantastisk menneske. Jeg er hos henne tre ganger i uken, får behandling og en god prat. Det betyr mye. Og så har jeg en fastlege som stiller opp hele tiden. Jeg kan ringe ham når som helst. Uten de to, hadde jeg ikke vært i live i dag, sier hun.- Hva tenker du om fremtiden?- Jeg håper jeg ikke blir veldig syk igjen. Men jeg vet jo at jeg blir det. Jeg er deprimert hele tiden, men i perioder er det ekstra vanskelig. Da er det håpløst å bare møte veggen når du forsøker å få hjelp. Jeg er så langt nede, og så opplever jeg å bli trampet på. Jeg vet ikke hvordan det skal gå. Jeg trenger noen å prate med, sier hun.

  1. Les også

    - For sent til behandling