Kommentar

Norges Bank lærer oss å kjøpe på krita

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Tegning: Inge Grødum

Boligprisene stiger og stiger. Det gjør husholdningens gjeld også. Er det nødt til å ende med et smell?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er rekordlave renter løsningen for verdensøkonomien og Norge: Eller er det en medisin med stadig farligere bivirkninger?

Dette er spørsmålet som sentralbanksjef Øystein Olsen bør besvare torsdag kveld. Da holder han sin årlige tale for inviterte gjester i Norges Bank. Statsministeren og finansministeren har fast plass på første benk.

Siden finanskrisen i 2008 er renten satt opp to ganger og ned ni ganger. Etter at styringsrenten i fjor ble satt ned fra 0,75 til 0,50 prosent, har økningen i boligprisene fortsatt i rekordtempo. Og det i et år med svak lønnsutvikling.

  • Planene om å øke renten er blitt skjøvet ut i tid. Uendret rente i flere år.

Det kan virke paradoksalt. Men hvis rentesatsen som folk flest betaler har falt med en femtedel, for eksempel fra 2,50 til 2 prosent, blir det også mulig å betale rentene på et lån som er en femtedel større.

Olsen hører ikke på Olsen

Paradoksalt nok har sentralbanksjefen selv advart mot denne utviklingen.

Ingen ting varer evig, heller ikke rekordlave renter. Jo høyere gjelden er, jo hardere vil en renteøkning slå. Husholdningene blir sårbare, og indirekte bankene også.

Like viktig: Et mindre tilbakeslag i økonomien kan forsterkes fordi husholdningene ser seg nødt til å stramme inn livremmen.

Når det er såpass farlig å sette ned renten, hvorfor gjør Olsen det da?

Det korte svaret er at andre hensyn har vært viktigere. Olsen vil bidra til å lette omstillingen fra olje til andre konkurransesatte næringer, gjennom lavere kronekurs. Det har gjort det nødvendig å følge med andre land på veien mot nullrente.

Når virkemidlene slår hverandre i hjel

Problemet er at stadig lavere renter over stadig lengre tid øker faren for en gjeldspiral som kan komme ut av kontroll.

Dette er ikke et originalt standpunkt. Det er nøyaktig derfor at Finanstilsynet og Finansdepartementet i flere runder har strammet inn kravet til egenkapital og grensene for hvor mye kundene kan låne.

Men det betyr altså at virkemidlene i den økonomiske politikken står i motstrid til hverandre. Lav rente gir økt etterspørsel etter lån. Nye krav fra Finansdepartementet og Finanstilsynets krav skal dempe utlånsveksten.

Så langt er det den lave renten som virker sterkest. Det er ikke overraskende i et land hvor det er politisk enighet om at det skal være full fradragsrett for gjeldsrenter, kombinert med skattefritak på verdistigningen på bolig. Bedre å leve farlig, da.

Debatten som går verden rundt

Debatten om nullrenter og finansiell stabilitet er ikke spesiell for Norge.

Tvert i mot. Gjeld er i ferd med å bli et større og større problem.

Svært mange låner mye mer enn før. Det gjelder staten i nesten alle land. Og bedriftenes gjeld går i været i land så forskjellige som USA og Kina.

Hva skal man gjøre? Hvordan skal det bli mulig å håndtere så mye gjeld?

Det er tre hovedsvar: Høyere økonomisk vekst, dvs. høyere inntekt slik at gjelden tynger mindre. Eller høyere inflasjon, som gjør gjelden mindre verdt. Eller ettergivelse av gjeld.

Når Olsen går på talerstolen, kan han slå fast at det når ser ut til å være tegn til litt bedre vekst i internasjonal økonomi, ikke minst i Europa. Men det har tatt oppsiktsvekkende lang tid, og det monner ikke. Det er snart ni år siden finanskrisen brøt ut i 2008.

Virkningen av lave renter i sentralbanken på investeringer og økonomisk vekst,og på inflasjonen, har vært skuffende svak.

Hva gjør man da?

Donald Trump setter fart i diskusjonen

Nå har Donald Trump har bidratt til en ny debatt. Den amerikanske presidenten lover store skattelettelser og økte investeringer i veier, broer og flyplasser - stikk i strid med linjen i de fleste land så langt.

Men det er ikke bare Trump som tenker slik. Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen, OECD, tar nå til orde for økt statlig pengebruk for å få høyere økonomisk vekst. Rekordlave rentene gjør at statene kan låne mer uten at de samlede renteutgiftene øker.

Sårene som ikke vil gro

Debatten er hard. På et seminar i Oslo for to uker siden tok Claudio Borio fra BIS, Bank of Internasjonal Settlements- sentralbankenes oppgjørsbank - avstand fra OECDs påstand om for liten samlet etterspørsel er hovedproblemet.

For BIS er poenget i stedet at finanskriser alltid gir store og svært langvarige skadevirkninger. Etter finanskrisen i 2008 er vekstevnen fremdeles svekket.

BIS var blant de få som på forhånd advarte mot krisen som var underveis.

Fremedeles er gjelden som skapte finanskrisen ikke sanert, i hvert fall ikke i Europa. Den uløste gjeldskrisen i Hellas er tilbake i nyhetsbildet. Mange ser på også bekymret på Italia. I flere europeiske land sliter bankene med store, råtne lån som det ikke betales renter på.

Norge er hverken Italia eller Hellas. Men BIS har likevel et grunnleggende poeng:

Når sentralbankene skal fastsette renten, er det ikke nok å se på inflasjon og arbeidsledighet. De må også se på boligpriser og gjeld. For det er der faresignalene viser seg først – mens det ennå går an å gjøre noe med saken.

Ikke sant, Olsen?

Foto: Carl Martin Nordby

Les mer om

  1. Norges Bank
  2. Donald Trump
  3. Finansdepartementet
  4. Øystein Olsen
  5. OECD
  6. Kronekurs
  7. Omstilling

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norges Bank holder styringsrenten uendret på 0,5 prosent

  2. ØKONOMI

    Seks måneder etter Norge stengte ned: Slik rammes norsk økonomi

  3. ØKONOMI

    Norges Bank holder renten uendret på null prosent

  4. ØKONOMI

    Lavere boligpriser skremmer ikke Finanstilsynet

  5. MENINGER

    Politikk uten politikere | Einar Lie

  6. ØKONOMI

    Trump hardt ut mot rentekutt: – Har ingen ryggrad!