Hvis vi lykkes med et enda sterkere og mer bærekraftig fiskeri og havbruk, vil det kunne skape ufattelige verdier | Alexandra Bech Gjørv

  • Alexandra Bech Gjørv
    Alexandra Bech Gjørv
    Konsernsjef, SINTEF
eb646e56-50ff-24b5-4a30-ef0cad79d6f7.jpg

Både Roy Jacobsens roman De usynlige og OECD-rapporten The Ocean Economy in 2030 viser hvordan innovasjon må til for å utnytte havets muligheter til å løse globale samfunnsutfordringer.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Endelig er barna litt større, og jeg har fått ork til å begynne å lese litt igjen. Kanskje er det frekt overfor alle dem som leser mye, men i dag har jeg lyst til å dele to «boktips».

Livet på en bitte liten øy

Det første er Roy Jacobsens bok De usynlige , som jeg leste i påsken.

Den beskriver livet på en bitte liten øy på Helgelandkysten i starten av forrige århundre. Med poetisk penn beskriver Jacobsen en familie som så vidt klarer å klore seg fast i tilværelsen.

De lever av havets ressurser og det som gror på den isolerte øya deres. Tragedier fører til at Ingrid på femten og Lars på tolv må ta over styringen av familiebruket. Med dødsforakt gir de seg inn på innovasjon – ny fangstteknologi og en ny «forretningsmodell» – som gir et slags fremtidshåp.

Lars er ute og ror:

«Og enda noen ideer falt inn i åretakenes fine rytme, spørsmålet om det kanskje var noe mer som manglet på Barrøy, som det nå var hans oppgave å oppdage, og gjøre noe med, hvis man for eksempel sammenlignet Barrøy med andre øyer, eller andre steder, tanken var til å bli svimmel av, en hel vinters oppsamlede tanker, og ingenting å sammenligne med. ...»

Havets globale nøkkelrolle

Mitt andre boktips handler nettopp om dette å sammenligne med andre steder i verden og oppdage bedre måter å gjøre ting på. Det er OECDs rapport The Ocean Economy in 2030 , som ble lansert i Korea i forrige uke.

OECD, som er en av verdens mest innflytelsesrike organisasjoner innen samfunnsøkonomisk analyse, slår fast at ressursene i havrommet er avgjørende for å løse de globale samfunnsutfordringene: Å skaffe mat, energi, materialer og medisin på en bærekraftig måte, og for å sørge for klimavennlig transport for den stadig større del av klodens befolkning som bor i kjempemetropoler langs kystene. Her har Norge store muligheter.

Forskjellene mellom havet og landjorden

I innledningen til rapporten har OECD skrevet litt om forskjellene mellom havet og landjorden. Banale observasjoner, men med store implikasjoner. Blant annet peker de på at havet er mye større og mer tredimensjonalt enn land. Havet er også flytende og sammenhengende og mye mindre gjennomsiktig enn luft.

Skapninger som lever i havet kan dermed forflytte seg over enorme avstander – både i lengde og dybderetning – og det er vanskelig å se dem. Det er derfor krevende å kartlegge bestander og vurdere hva som er en bærekraftig beskatning av fisk og andre ressurser. Det maner til forsiktighet.

«Big data» i kampen for mat

Samtidig vil verden trenge rundt 70 prosent mer mat mot 2050 enn i dag. Ett av tiltakene OECD anbefaler, er mye mer innovasjon for å innhente fakta og utvikle bedre modeller for å estimere fiskebestander.

Som i andre bransjer, tror OECD (og jeg) at det er mye å hente på å bruke så kalte «big dataløsninger» til å sammenstille og analysere data som uansett registreres. For eksempel vil det være en enorm berikelse dersom de tusenvis av skip i verden som har ekkolodd, løpende overførte sine registreringer til en «global fiskerimodell».

Og vi må ta frem ny teknologi.

Kanskje er det ikke utenkelig at droneaktige, autonome undervannsfarkoster med undervannssensorer kan patruljere i viktige områder og sende data om fisken. Vi kan se for oss skannere på ripa, som bruker lys til å analysere fisken – helt ned på mikrokjemi og DNA-nivå – etterhvert som trålen kommer ombord. Dette vil gi et mye bedre kunnskapsgrunnlag enn dagens metoder for fiskeriforvaltning – og det vil åpenbart være verdt investeringen.

Næringspolitikk er utenrikspolitikk

Hvis vi lykkes med et enda sterkere og mer bærekraftig fiskeri og havbruk i Norge, vil det kunne skape ufattelige verdier og ha store ringvirkninger, blant annet for norsk verftsindustri og skipsfartsnæring. Men vi skal ikke undervurdere utfordringen med å holde tilgangen til globale markeder for omsetning av dette havets gull åpen i en verden med stigende geopolitisk spenning.

Næringspolitikk er utenrikspolitikk i dag.

Og de naturgitte egenskapene ved havet som gjør det vanskelig å kartlegge fisk, gjør også at havet og havbunnen etter all sannsynlighet også vil være en av de viktigste arenaene for fremtidens militære strategi og teknologiutvikling.

Subseainstallasjoner, autonome skip, satellitter og raketteknologi. Dette er næringer hvor Norge, på godt og ondt, er i teknologifronten, og hvor en satsing kan skape grunnlag for ny industrialisering. Om vi vil dit, er et politisk spørsmål.

Tenk helhetlig om havet

Nærings, fiskeri-, miljø-, utdanning-, forsvar-, utenriks— og utdanningspolitikk møtes alle i havet. De krever vår oppmerksomhet. Det er til å bli svimmel av!

Samfunnsøkonomene i OECD er opptatt av at verdiskapingspotensialet i havet best kan gripes dersom de maritime næringene og ressursforvaltningsansvaret sees på som et helhetlig «økonomisk system» som må utvikles strategisk, og ikke som individuelle og adskilte aktiviteter.

I denne sammenheng virker det fornuftig at vi i Norge nå har fått ett Nærings- og fiskeridepartement og at myndighetene forsøker å samle kraft i forskningsmiljøene blant annet gjennom støtte til utviklingen av det såkalte «Ocean Space Center».

For ordens skyld: To av mine kolleger i SINTEF har bidratt i OECDs arbeid.

Her kan du lese flere artikler av Aftenpostens Ukeslutt-spaltister:

Helle Stensbak: L

Les også

ønnsoppgjøret: Det jeg får, er nettopp det du ikke får

Arne Jon Isachsen:

Les også

Hvorfor Obama er bedre enn sitt rykte

Erling Røed-Larsen:

Les også

Magert utvalg, ujevn kvalitet og skyhøye priser. Hvorfor er flyplassmat så dårlig?

Aksel Mjøs:

Les også

Det skjer noe med virksomheten når en vellykket gründer dør

Elisabeth Holvik:

Les også

Det er på tide å ruste forsvaret kraftig opp

BI-professor Arne Jon Isachsen:

Les også

Troen på at man kan styre valutakursen med renten, står ikke til troende

BI-professor Erling Røed Larsen om et økonomisk comeback

Les også

USA slår knockout på Europa

Les også

Biler i kø gir tapte arbeidstimer. Det gir lavere velferd.

Erling Røed Larsen om klima:

Les også

Økonomisk vekst trenger ikke å bety materiell sløsing

Helle Stensbak:

Les også

Noen bør være rike – for vanlige folks skyld


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først: