Drosjejukset er til syvende og sist et slag for lavere priser | Joacim Lund

  • Joacim Lund
Løyvene har vært hard valuta lenge. I 1998 knuste drosjesjåfør Arve Karlsen både taksameteret og drosjeskiltet sitt i protest mot 400 nye drosjeløyver i Oslo.

Endelig ser det ut til å gå mot slutten for de mest gammeldagse og konkurransehemmende reguleringene av drosjebransjen.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

«Det er trist at alle som egentlig skjønner hvordan landet skal styres, jobber som drosjesjåfører og frisører,» sa komikeren George Burns en gang. Hadde de jobbet i politikken, går jeg ut fra at drosjenæringen hadde blitt endret for lenge siden.

Denne uken viste det seg at enkelte drosjeeiere leier ut løyvet sitt for minst 6000–7000 svarte kroner i måneden. Har du et drosjeløyve, har du altså muligheten til å tjene en god slump penger på drosjekjøring i Oslo mens du drikker øl i Alfaz del Pi – eller te i Lahore, for den saks skyld. Hvor mange drosjeeiere som jukser er usikkert. I fjor mistet 16 av dem løyvet på grunn av ulovlig fremleie. I år er tallet like høyt bare i løpet av årets første uker. Det er dårlige nyheter for alle som ønsker et begrenset antall løyver i hovedstaden.

Les hele saken med abonnement