Kommentar

Giskes advokater prøver å gjøre saken til noe den ikke er | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Politisk redaktør

Partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Trond Giske på landsmøtet i Arbeiderpartiet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Trond Giske har mistet et tillitsverv, og hans partileder sier han har brutt interne retningslinjer. Det kan ingen advokat gjøre noe med.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Varsler-saken i Ap avsluttes ikke med at partileder Jonas Gahr Støre har konkludert. Den delen av partiet som støtter Trond Giske, og som mener han er utsatt for urimelig behandling som del av en maktkamp, har grepet fatt i det de kan gripe fatt i: Prosessen. Det vil ikke gagne partiet overhodet, det utfordrer partileder Støre og det bidrar til fortsatt støy rundt partiet. Så hvorfor skjer det?

Uten advokater

Alle organisasjoner har regler og retningslinjer. Bedrifter har regler og retningslinjer. Menigheter har det. Å håndtere brudd på retningslinjer og internreglement, er en del av driften for enhver ledelse.

Disse sakene håndteres vestenfor advokatene og østenfor domstolene. De har kun unntaksvis noe der å gjøre. For å ta et nærliggende eksempel: Hvis en journalist i Aftenposten mener seg trakassert av en kollega, løses saken i Aftenposten. Varsler forteller sin versjon, den anklagede forteller sin, eventuelle vitner bidrar, før ledelsen konkluderer. Det kan ende i en advarsel eller i oppsigelsessak, hvis det er alvorlig nok. Kun i det siste tilfellet kan vi forvente å treffe en advokat.

  • Giskes støttespillere reagerer kraftig: – Rystende dersom Støre har konkludert uten å vente på Giskes tilsvar

Levde ikke opp til forventningen

Det går ikke an å bli sagt opp når du har tillitsverv. Da mister du tillit, og advokater er til liten hjelp, for å si det forsiktig.

Derfor er det grunn til å spørre hva Trond Giske og hans advokater nå prøver å oppnå. Giske trakk seg fra nestledervervet 7. januar. Det begrunnet han med presset mot familien, noe som helt sikkert var reelt. Han begrunnet det ikke med at han hadde innsett at han hadde brutt noen regler. Han kan ha tenkt at noen runder til med tilsvar og imøtegåelser ville overbevise om at ingen regler var brutt.

Men allerede på Dagsrevyen 21. desember i fjor sa Giske selv at han har oppført seg på en måte som ikke er i tråd med partiet verdier. Det kan tolkes som en erkjennelse av at han har brutt retningslinjer, men uansett er det brudd med en forventning til en topptillitsvalgt i Arbeiderpartiet.

Han sa at det handlet om manglende rolleforståelse, aldersforskjell, maktasymmetri og mye alkohol. Han hadde da fått flere varsler mot seg. Noen av disse er nå kategorisert som brudd på det interne regelverket.

Mer imøtegåelse endrer ikke tillitsspørsmålet

Kanskje har det eksistert et håp om at sakene skulle forsvinne da Giske trakk seg fra nestledervervet 7. januar.

For et utfall av at han trakk seg kunne – teoretisk – vært at partiet da avsluttet sakene mot ham, uten å konkludere. Han hadde jo trukket seg. Hadde det skjedd, ville ikke Giske hatt regelbrudd på parti-CV-en sin, og det ville fremdeles vært usikkert om varslene egentlig hadde sitt utspring i noe som var så ille.

Det var imidlertid aldri et realistisk utfall. Varslerne forventet en behandling av varslene og en konklusjon. Det er en forståelig forventning, når man først har gått til skrittet det er å varsle. Det er også forståelig at partiet må lukke sakene før det er gått for lang tid. Til syvende og sist blir det en vurderingen av om partilederen vet nok til å avgjøre tillitsspørsmålet.

Ikke millimeterjus

Advokatene til Giske prøver å gjøre dette til noe annet enn en partiintern behandling av brudd på interne retningslinjer. Advokat Christopher Hansteen snakker om bevisvurdering og domstoler, og legger opp til at Arbeiderpartiet ikke har kompetanse til å håndtere sakene. Skulle dette bli retningsgivende, er det faktisk bare politianmeldelse som er svaret. Det er en flott oppskrift hvis målet er å heve terskelen for varsling betydelig. Men det er neppe målet.

Jonas Gahr Støre fikk et tydelig mandat fra sentralstyret: Han må konkludere i disse sakene, han må avgjøre om nestlederen har brutt retningslinjene. Ingen andre kan gjøre det. Han har hatt timelange møter med Giske om varslene, advokatene til Giske har fått tilgang til nye opplysninger underveis, og det var i realiteten en tidsfrist av hensyn til varslerne. Skulle Støre ventet til Giske var helt friskmeldt? Ja, hvis han ikke hadde fått ytret noe om sakene. Men det har han jo, og igjen: Dette er ikke millimeterjus, der et plutselig bevis kan endre skyldspørsmålet. Dette er et tillitsspørsmål og et spørsmål om hvorvidt varslerne har opplevd episodene som ubehagelige. Det er krevende for Giske å slå fast at de ikke har opplevd dette ubehaget, eller at det var et bagatellmessig ubehag. Innenfor rimelighetens grenser – og det fordrer ikke full etterforskning av sakene – er det de som avgjør det.

Slik har reglene vært praktisert i saker på lavere nivå, blant mer ukjente tillitsvalgte. Slik må de praktiseres på øverste nivå også. Men Giskes støttespillere får vist frem sin støtte, de får markert motstand mot det de mener er en maktkamp i partiet, og de får skapt inntrykk av at Giske er urimelig behandlet. Arbeiderpartiet får bare prise seg lykkelig for at det er lenge til valget.

NB! Podkasten Aftenpodden kommer hver uke, og Trine Eilertsen snakker denne uken om blant annet problemene i Ap, ny regjering og krisene i norsk politikk: Har du Spotify? Følg denne lenken. Ellers kan du gå inn i podkast-appen på telefonen din, søk på Aftenpodden, lytt og abonner. Bruker du Iphone? Følg denne lenken.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Seksuell trakassering
  3. Trond Giske
  4. Arbeiderpartiet (Ap)