Kommentar

«Krenkefelle» burde ha blitt årets ord | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Knut Arild Hareide på KrFs skjebnelandsmøte. Dramatisk, ja. Årets ord? Nei. Foto: Jan Tomas Espedal

En guide til ikke å gå i fellen, men passe seg for den.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skjebnelandsmøte ble årets ord. Det var et merkelig valg.

Det kommer neppe til å slå rot i språket, og dessuten ble prefikset skjebne- forslitt for lenge siden. I Aftenpostens kommentargruppe er Skjebnedag for EU en fast vits om mulig overskrift til nesten enhver kommentarartikkel om unionen (så morsomt har vi det på jobb).

Kombinasjonen er dessuten hverken ny eller kreativ. Allerede i 2009 omtalte denne avisen nettopp «skjebnelandsmøte» som en klisjé.

Oppfyller kriteriene bedre

Twitter-brukeren Yvonne Røysted har introdusert et begrep som derimot kunne ha fortjent utmerkelsen. Det blir stadig mer aktuelt, er kreativt og har potensial til å bli brukt.

Og ordet er krenkefelle. Definisjonen er omtrent slik: Nyhetssaker laget med mål om at folk skal dele saken i sosiale medier og kommentere noe slikt som «FOLK MÅ SLUTTE Å BLI KRENKET AV ALT MULIG!» eller lignende. Gjerne også formulert mer elegant og uten versaler.

Jul og barn

Det har vært flust av dem i året som har gått.

For å starte med julen – et yndet krenkefelleobjekt: Nyheten om at en professor i religionsvitenskap i Stavanger mener maset om hvit jul diskriminerer barn fra Vestlandet, faller innenfor definisjonen. Eller en relativt tilfeldig småbarnsmor fra Tønsberg som etterlyser bedre retorikk fra julenissen. Dette fordi «Er det noen snille barn her?» angivelig påfører barna skam.

Barn er i det hele tatt en gjenganger i disse sakene. Veganere som mente «Bæ, bæ lille lam» og «Kua mi, jeg takker deg» lærer barn å utnytte dyr, fikk det til å rykke i krenkefingrene på norske tastaturer.

Sannsynligheten er til stede for at journalistene bak disse sakene har tenkt noe i retning av at «dette kommer nok folk til å riste på hodet av».

Det er gjerne noen små nyanser, eller snarere mangelen på slike, som skiller en vellykket krenkefelle fra en mislykket. En porsjon pressemessig sensasjonalisme inngår derfor i oppskriften.

Religionsviteren brukte ikke selv ordet «diskriminerer» i den mye delte saken. Veganeren ville ikke forby «Bæ, bæ lille lam», slik NRK opprinnelig meldte. Krenkefellen kan også ha opphav for eksempel i et leserinnlegg der resonnementet fremstår bedre begrunnet enn i nyhetssaken.

Perifere meninger

Et annet kjennetegn er at det oftest er snakk om en noe outrert mening fra en person som ikke er i noen posisjon til å gjøre noe med «problemet».

Utspillet vil altså ikke gjøre noen forskjell fra eller til. Strengt tatt er ikke saken godt for annet enn å vise frem at noen mener noe rart.

Et eksempel i grenseland er derfor «SV-toppen» Oddny Miljeteig. Hun ønsker å bytte ut «Ja, vi elsker» med en nasjonalsang som er mer kjønnsmessig likestilt, og dessuten veksler mellom nynorsk og bokmål.

Jo da, det er snakk om en aktiv (lokal) politiker, men samtidig helt på det rene at SV ikke vil gjøre ny nasjonalsang til noen kampsak.

Og igjen: Å gjøre folk oppgitt over at noen kan bli krenket over nasjonalsangen fremstår som formålet, noe NRK ser ut til å ha klart. Den ble den syvende mest delte saken fra NRK i år, slått blant annet av veganer-saken.

NRK utmerker seg

Det finnes sikkert også eksempler fra denne avisen. Men helt tilfeldig er det neppe at NRK har laget alle de ovennevnte eksemplene.

Kanskje dyrker de krenkefellen renere enn andre medier. Men det kan også ha å gjøre med at de (fortsatt) har distriktskontorer over hele landet. Veien er kort fra rar mening i lokal avis som et NRK-kontor plukker opp, til nasjonal krenkefelle med eksponering på alle NRKs nettplattformer.

Vi er fem millioner mennesker her til lands. Om hver eneste uvesentlige, pussige mening skal eksponeres, deles og kommenteres, blir det knapt plass til annet. Den svenske skribenten Jack Werner har advart mot det han kaller et «opinionsfreakshow».

Etterspørsel etter krenkefeller

Det er mulig å unnslippe krenkefellen. Jo da, tilbudssiden bør få sin del av kjeften, men det går an å dempe etterspørselen også. Uten delinger og oppmerksomhet i sosiale medier, mister disse sakene sin funksjon. Så her er en liten oppskrift for ikke å gå i krenkefellen, men passe seg for den:

1. Kontroller den umiddelbare impulsen til å publisere din selvtilfredse hån og hoderisting over at enda en person BLIR KRENKET AV ALT MULIG!

2. Undersøk om overskriften kan ha dratt meningspoenget litt langt.

3. Oppsøk eventuelt bakgrunnsmateriale, i form av leserinnlegg eller andre tekster, der vedkommende argumenterer for sitt syn.

4. Forsøk å tolke personen i beste mening.

5. Vurdér om det er spesielt relevant hva akkurat denne personen mener, eller om det bare er én av fem millioner nordmenn som tilfeldigvis sier noe litt spesielt et eller annet sted i kongedømmet.

6. Spør deg så: Kan det være et bedre bidrag til den offentlige samtalen bare å ignorere denne saken, heller enn å spre den videre?

Med disse enkle forholdsreglene kan 2019 bli et skjebneår for krenkefeller.

Les mer om

  1. Andreas Slettholm
  2. Sosiale medier
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet.

  2. KOMMENTAR

    Ikke kan man bruke n-ordet, og ikke kan man sparke homofile. Snart er det ingen å se ned på.

  3. KOMMENTAR

    Utstikkende ribbein. Matorgier. Barberblader. Så lenge folk sliter vil det boble opp ubehagelige bilder i sosiale medier

  4. KOMMENTAR

    Sosiale medier er blitt et slags Ekstremistan

  5. KOMMENTAR

    Immunforsvaret ditt er en gullgruve. For skamløse opportunister.

  6. KOMMENTAR

    No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé.