Kommentar

Inge D. Hanssen: Eirik Jensen peker ut Einar Aas som formell leder for det nasjonale prosjektet

  • Inge D. Hanssen (rettskommentator)
    Inge D. Hanssen (rettskommentator)

Eirik Jensen har tidligere sagt i retten at det var han som ledet det nasjonale prosjektet. Nå oppgir han Einar Aas som formell leder. Foto: Morten Uglum

Eirik Jensen kom med overraskende opplysninger om det strengt hemmelige arbeidet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det har vært mye hemmelighold rundt det nasjonale prosjektet hvor Eirik Jensen spilte en sentral rolle.

I tingretten fikk ikke tingrettsdommer Kim Heger og hans meddommere vite noe som helst om prosjektet – annet enn at det eksisterte og at Eirik Jensen ledet arbeidet. Heller ikke i lukket rett fremkom det opplysninger om prosjektet.

Her i ankesaken har vi fått vite litt mer. Eirik Jensen har kommet med noen drypp av informasjon her og der under sin 12 dager lange forklaring.

Aas ble Jensens sjef

Fredag kom den mest overraskende nyheten: Den formelle leder for prosjektet var ifølge Jensen politiinspektør Einar Aas, Jensens nærmeste overordnede og gode uvenn.

Einar Aas kom i 2009 til Oslo politidistrikt som sjef for seksjonen mot organisert kriminalitet – gjerne forkortet til org. krim. Før det var han kriminalsjef i Asker og Bærum politidistrikt.

Jensen har tidligere sagt i retten at det var han som ledet det nasjonale prosjektet. Nå oppgir han Aas som formell leder. Det kan nok tolkes slik at Jensen var den operative leder, mens Aas fikk det formelle ansvaret fra han tiltrådte i 2009. Han arvet trolig dette etter sin forgjenger Iver Stensrud.

Les også

Eirik Jensen om rettssaken: – Det er siste sjanse. Det er livet det er snakk om.

«Møkkete politimann»

Tingretten brukte en hel dag på forklaringen til Aas uten at det kom frem hvilken rolle han spilte i det hemmelige prosjektet. Mye av tiden gikk med til spørsmål omkring det etter hvert så forsurede forholdet mellom Aas og Jensen.

Aas forklarte blant annet at han som kriminalsjef i Oslos nabopolitidistrikt fikk opplysninger om en «møkkete politimann» i Oslo. Han hadde sterkt mistanke om at denne politimannen var Eirik Jensen, og etter at han ble Jensens sjef ville han gå nærmere inn i saken for å se om det var hold i mistanken.

Dette droppet han etter å ha blitt forsikret av Jensens gamle sjefer om at Eirik var en hvit mann. Men mistanken var der.

To alfahanner

Jensen har ikke lagt skjul på at han mildt sagt hadde et anstrengt forhold til Aas. De hadde motstridende syn på hvordan arbeidet skulle utføres – to sterke personligheter som nesten ikke hilste på hverandre i gangene på Politihuset i Grønlandsleiret.

Det endte som det måtte; Jensen ble sparket oppover som rådgiver i politimesterens stab.

– Einar er en sånn alfahann. Jeg er jo beskyldt for å være det samme, så da var det vel ikke plass til oss begge, sier Jensen fra vitneboksen.

I dag er Einar Aas tilbake i Asker som politistasjonssjef. Det ble ikke plass til ham heller etter at seksjonene for etterforskning og etterretning ble slått sammen på Politihuset.

Einar Aas kan forberede seg på mange spørsmål når han en gang i løpet av høsten dukker opp som vitne her i sal 250, skriver rettskommentator Inge D. Hanssen. Her er Aas avbildet da han vitnet i tingretten. Foto: Rolf Øhman

Informasjon fra kriminelle

Hvordan de to politilederne samarbeidet under arbeidet med det landsomfattende prosjektet, vet vi ikke noe om.

Det vi vet, er at prosjektet dreide seg om hvordan politiet best mulig kan skaffe seg informasjon fra kriminelle miljøer fra dem som kjenner miljøene best; de tunge kriminelle.

Tysting til politiet kan i slike miljøer i verste fall føre til dødsdom for den eller de det gjelder. At politiet må trå varsomt, er derfor en selvfølge. Informantenes identitet må for enhver pris holdes skjult. Sikkerheten til dem det gjelder må ha førsteprioritert.

Vitnebeskyttelse

I enkelte tilfeller er det nødvendig å gi informanter en helt ny identitet, en helt ny CV på en helt ny adresse.

Arbeidet med å utvikle et vitnebeskyttelsesprogram har derfor trolig vært en av hovedoppgavene i det hemmelige prosjektet.

Når Eirik Jensen nå peker på sin gamle uvenn Einar Aas som formell leder for dette arbeidet, er det overraskende. Han har ikke navngitt noen andre som deltok i arbeidet – med unntak av at prosjektet var konfirmert av riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Einar Aas kan forberede seg på mange spørsmål når han en gang i løpet av høsten dukker opp som vitne her i sal 250.

Les mer om

  1. Eirik Jensen-saken
  2. Eirik Jensen
  3. Krim
  4. Gjermund Cappelen

Eirik Jensen-saken

  1. NORGE

    Fortsatt varetekt for Eirik Jensen – anker til Høyesterett

  2. NORGE

    Borgarting lagmannsrett: Eirik Jensen blir ikke løslatt

  3. NORGE

    Ingen fengslingsavgjørelse for Eirik Jensen i dag

  4. KOMMENTAR

    Den største politiskandalen i fredstid er et faktum

  5. POLITIKK

    Lederen av justiskomiteen: – Dommen mot Eirik Jensen er dypt alvorlig

  6. NORGE

    Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel