Kommentar

NATO er i trøbbel uten USA. Hva skjer hvis amerikanerne ikke kommer? | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Dykkere fra Brigade Nords ingeniørbataljon forbereder byggingen av en ferge over Glomma ved Telneset i Nord-Østerdalen. MORTEN UGLUM

ALVDAL/TYNSET (Aftenposten): USA vil sannsynligvis forsvare Norge i en storkrig, men det kan også være behov for en plan B.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Kommer amerikanerne, spiller det ingen rolle hva resten av NATO gjør. Og kommer de ikke, spiller det heller ikke all verdens rolle hva resten av NATO gjør, sa tidligere forsvarssjef Sverre Diesen nylig på et debattmøte regi av Norges Forsvarsforening.

Det er en spissformulering, men den har ganske mye sannhet i seg: USA bruker 2,5 ganger så mye på forsvar som de allierte i Europa tilsammen. I praksis ligger Europas militære slagkraft enda lenger bak. For der USA har et samkjørt forsvar med noen få våpensystemer, har landene i Europa et virvar av merker og modeller. De NATO-allierte i Europa har for eksempel 14 ulike typer stridsvogner. USA har én.

Et mål med storøvelsen Trident Juncture er at NATO-styrkene skal bli mer samkjørte. Aftenposten var med da Brigade Nords ingeniørbataljon startet byggingen av en provisorisk ferge over Glomma ved Telneset i Nord-Østerdalen, i samarbeid med tyske og britiske soldater. Den skal frakte hundrevis av militære kjøretøy frem og tilbake over elven.

Bataljonssjef Rune Kristiansen sier at han velger å tro på at NATO-pakten overholdes hvis det skulle smelle på ordentlig.

Rune Kristiansen (t.h), sjef i Brigade Nords ingeniørbataljon, peker på at de har god erfaring med norsk utstyr, men at en viktig del av øvelsen blir å lære seg å håndtere tysk og britisk utstyr. Til venstre er kaptein Martin Borg. MORTEN UGLUM / Aftenposten

  • Les også: Stridsrasjon på italiensk er pasta, pizza og focaccia

Trump sender blandede signaler

USAs president har sendt blandede signaler. På én side har USA økt den militære tilstedeværelsen i Europa kraftig, og under Trident Juncture er de klart største land med 18.600 soldater. Samtidig har Donald Trump truet med ikke å stille opp for dem som bruker for lite på forsvar. I sommer kalte han Montenegro, NATOs nyeste medlem, «et veldig aggressivt folk» og advarte om at de kunne komme til å starte «tredje verdenskrig».

USA og Europa er heller ikke like samstemte som før. Det er uenighet om verdien av internasjonalt samarbeid, frihandel, klima og håndteringen av atomtrusselen fra Iran. Trump kan være et historisk unntak, men også Barack Obama førte en politikk der USA i mindre grad så på seg selv som verdens politimann.

Alt i alt er det lite sannsynlig at amerikanerne brått skulle trekke seg fra NATO. Det ville undergrave alle alliansene USA har inngått globalt, og utgjøre et geopolitisk jordskjelv. Da er det mer sannsynlig at USA og Europa sakte glir fra hverandre over tid.

Det kan også oppstå en situasjon der USA ønsker å hjelpe Norge, men ikke kan. På et folkemøte om Trident Juncture tegnet Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier opp et scenario der USA og Kina dras inn i en stor militær konflikt i Sør-Kina-havet. Russland ser så sitt snitt til å lage trøbbel i Baltikum, og amerikanerne må rykke dit også. Hva skjer da om russiske styrker ruller inn i Finnmark? Tunsjø mener det ikke kan tas for gitt at USA har stor nok kapasitet til å hjelpe.

Norge bør ha en plan B

For Norge må plan A være å jobbe for et fortsatt tett forhold til USA og for samholdet i NATO. Samtidig bør vi tenke over potensielle tilleggsforsikringer, en slags plan B.

Et helt åpenbart første skritt er å styrke eget forsvar. Norge vil aldri klare seg uten allierte, men dersom vi ikke selv er villige til å bruke penger på å forsvare landet, er det vanskelig å overtale andre.

Et annet viktig skritt er å styrke båndene til de NATO-landene Norge ligger nærmest geografisk og verdimessig. Storbritannia, Nederland, Frankrike og Tyskland er de mest aktuelle kandidatene. Regjeringen jobber allerede med å fordype forsvarssamarbeidet med dem, men ambisjonene kan økes ytterligere. De kan ikke erstatte USA, men flere gjennomfører nå betydelige økninger i forsvarsbudsjettene. Det er verdt å merke seg at det utskjelte tyske forsvaret stiller med 9.000 soldater på Trident Juncture, nest mest etter USA.

NATO-sjef Jens Stoltenberg er tirsdag i Trondheim på Trident Junctures VIP-dag. Totalt deltar 50.000 soldater på øvelsen som er den største i Norge siden 1984. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Norge bør også koble seg tett på EUs forsvarssamarbeid. Det kommer neppe til å bli en konkurrent til NATO, men unionen kan få en viktig rolle i det som kanskje er den største sikkerhetstrusselen fremover: hybridkrig. Det er gråsonen mellom krig og fred, der tradisjonelle militære virkemidler blandes med cyberangrep, sabotasje, terrorisme og propagandaoperasjoner. I slike tilfeller kan det være uklart hvem som står bak, og om det i det hele tatt pågår et angrep. Det gjør det vanskelig for NATO å komme med mottrekk og kan heve terskelen for at USA griper inn.

Nordisk hær?

Siste steg i en plan B kan være et langt tettere samarbeid med Sverige og Finland, som ikke er med i NATO. Det har allerede skjedd endel de siste årene. Aftenposten har tidligere skrevet at Norge for første gang sender hele hæren på øvelse i Sverige neste år. Under Trident Juncture deltar 1900 svenske og 500 finske soldater, og øvelsen foregår i både norsk, svensk og finsk luftrom. Sverige og Finland deltar også i britiskledede Joint Expeditionary Force, et militært samarbeid i Nord-Europa som skjer utenfor NATO-rammeverket.

De nordiske landene er små, og det å stable et fullverdig moderne forsvar på bena, er svært kostbart. Norden kunne fått mye mer militær slagkraft av å gå i retning av et felles forsvar, men store hindre ligger i veien. Jo tettere landene samarbeider, desto mer avhengige vil de være av hverandres ressurser, og pr. i dag finnes det ingen løfter om å hjelpe hverandre i tilfelle krig. Det er også kompliserende at noen er med i NATO og andre ikke er det.

Det er likevel mye som taler for at Norge bør heve ambisjonsnivået for det nordiske samarbeidet. Dette er land som i stor grad deler de samme verdiene og den samme trusseloppfatningen som Norge. Det kan ikke sies om alle de NATO-allierte. En gang var Sovjetunionen den store trusselen som bandt alliansen sammen, i dag er land i sør langt mer opptatt av terror og migrasjon enn av Russland.

Ute i skogene i Nord-Østerdalen tar de fleste det som en selvfølge at USA og resten av NATO kommer Norge til unnsetning. Slik det er i dag er plan B helt åpenbart ikke en god erstatning for plan A, men det betyr ikke at den bør forkastes uten videre.

I en verden med økende stormaktsrivalisering går små land som Norge en usikker tid i møte. Da er det tryggest å ha flere ben å stå på.

Følg kommentatoren på Facebook for flere analyser.

Les mer om

  1. Trident Juncture
  2. Forsvaret
  3. USA
  4. Krig
  5. Donald Trump
  6. US Marines
  7. Montenegro

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Det er lett å le av NATO-soldater som sliter i norsk vintervær. De burde fått en stor klem.

  2. KOMMENTAR

    Er Norden på vei mot et felles forsvar?

  3. NORGE

    For første gang sendes hele den norske hæren til Sverige

  4. NORGE

    – Trident Juncture øker risikoen for at Norge blir en krigsskueplass

  5. VERDEN

    Frykter at finsk Nato-flørt kan øke spenningen

  6. NORGE

    – Vi må regne med cyberangrep under NATO-øvelsen