Statsminister Erna Solberg uttalte nylig at folk ikke måtte låne mer enn de kunne tåle.
– Jeg håper folk har tatt høyde for at renten har vært kunstig lav i lang tid – at de har lagt penger til side, sa hun til Dagens Næringsliv.
Rådene fra mange fagøkonomer lyder ganske likt. Sørg for å ha en buffer, og ikke ta opp for mye gjeld. Nå skal renten opp!
De har selvfølgelig helt rett. Ideelt sett bør alle sitte på et hus eller en leilighet, finansiert med et moderat lån, og ha rom til å sette av godt med penger hver måned, til bruk i dårligere tider. Ja, ideelt sett burde vi ha blitt født på 50- og 60-tallet, alle sammen. Da kunne vi hatt både bil, hytte og nedbetalt bolig.
- Økt rente, men også økt lønn: Sjekk om lønnsveksten din betaler renteoppgangen de neste årene
Alt eller ingenting
Men verden er ikke alltid ideell. Det er blitt født folk de siste 30 årene også, og for å komme seg inn på boligmarkedet, særlig i de store norske byene, finnes det kun ett alternativ for mange unge: å strekke strikken så langt det overhodet lar seg gjøre, lukke øynene og håpe på det beste.
«Hvilke penger er det egentlig de tenker at jeg skulle ha satt av?» spurte en yngre kamerat nylig.
Det høres kjent ut. Tanken på å bygge opp en stor buffer rett etter første boligkjøp virker ganske fjern for mange. De skal også ha møbler, kjøkkenutstyr og hvitevarer – og kanskje til og med barnevogn og bil. Etableringsfasen er ikke unnagjort på en måned.
Ideelt sett burde vi ha blitt født på 50- og 60-tallet alle sammen. Da kunne vi hatt både bil, hytte og nedbetalt bolig.
Så kan man innvende at folk burde vente med å kjøpe bolig til de har en litt romsligere økonomi, særlig når de vet at det kommer en renteøkning. Men det fremstår ikke som et spesielt attraktivt valg. For vi har alle sett hvordan boligprisene har galoppert av gårde, måned etter måned, år etter år. De siste 20 årene er boliger i Norge blitt 263 prosent dyrere, ifølge tall fra SSB.
Da er det ikke så rart at mange konkluderer med at råd nummer én ikke handler om buffere eller moderate lån, men snarere om å komme seg inn på boligmarkedet for enhver pris.
- 5 %? 10 %? 15 %? Boligrentene vil neppe nå gamle høyder igjen.
Flaks og uflaks
Resultatet av denne spiralen kjenner alle: Gjelden i norske husholdninger er høyere enn noensinne. Aller verst er det blant oss som er mellom 25 og 34 år, der gjeldsbyrden er mer enn tre ganger så stor som husholdningenes inntekt etter skatt, ifølge Finanstilsynet.
Dette er en gjennomsnittsberegning og betyr at situasjonen er vesentlig mer krevende for en ikke ubetydelig andel husholdninger. Noen av disse vil helt sikkert merke det på privatøkonomien dersom boligrenten skal opp til fire prosent i 2021. Hvis boligprisene i tillegg slutter å vokse, eller faller litt, kan det sette enkelte ferske boligkjøpere, som av ulike grunner må selge eller flytte, i en presset situasjon.
«De skulle ha tatt høyde for at renten skulle opp», kan vi som har vært på boligmarkedet noen år, snusfornuftig mumle for oss selv.
Men egentlig har dagens førstegangskjøpere gjort det samme som alle som kom før dem. De hadde bare ikke like mye flaks.