Nytt år, ny Vær varsom-plakat

Mediene har fått nye etiske regler å styre etter.

Reglene i Vær varsom-plakaten er daglig i bruk i Aftenposten-redaksjonen.

Den siste uken har plakatens punkt 4.6 vært styrende for journalistikken vår fra katastroferammede Gjerdrum. Punktet handler om å vise hensyn til mennesker i sorg.

Bildebruken i vår reportasje fra Al-Hol-leiren i Syria var styrt av punkt 4.8 om å vise hensyn til barn. Daglig bruker vi punkt 4.14 som utgangspunkt for å ta kontakt med folk som utsettes for kritikk i vår journalistikk.

Hvorfor er presseetikken så viktig? Fordi den gir mediene troverdighet til å være tøffe og kritiske når vi gransker maktbruk eller avdekker klanderverdige forhold. Vi skal sikre redelighet og tillit til journalistikken.

VGs Bar Vulkan-sak rokket ved denne troverdigheten. Presseforbundet nedsatte derfor ned et utvalg som leverte en rapport med forslag til endringer i Vær varsom-plakaten.

Rapporten har ført til mye positivt

Aftenposten mente at utvalgets forslag ville innskrenke redaksjonens mulighet til å drive kritisk journalistikk. De potensielle konsekvensene for den praktiske journalistikken var ikke godt gjennomtenkt. Selv om vi er enig i mange av beskrivelsene og refleksjonene i rapporten, avviste både vi og en rekke andre medier forslagene. Men det var mye positivt å si om selve rapporten.

Kildeutvalgets rapport har utløst en viktig og god debatt om sentrale deler av presseetikken. Det fortjener utvalget ros for. Vi har sett at det er nødvendig å arbeide videre i redaksjonen med felles forståelse og praksis. Det er også vår erfaring at presseetikken og pressens arbeidsmetoder ikke er godt nok kjent blant kildene. Mediene må gjøre en bedre jobb med å klargjøre premissene for intervjuer og med å forklare kilder hvilke rettigheter de har.

Kildeutvalgets forslag til endringer i Vær varsom-plakaten ble ikke vedtatt, men vi har fått seks mindre endringer som har tydeliggjort noen av reglene.

Nye punkter

Et av spørsmålene det var mest debatt om, var hvordan Vær varsom-plakaten skal ivareta kilder som ikke har erfaring med mediene. Det endte med følgende formulering: «Misbruk ikke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.»

Nå blir det interessant å se hvordan begrepet «manglende medieerfaring» defineres av kilder, pressen og Pressens faglige utvalg (PFU), som skal håndheve regelen.

En annen endring innebærer et skjerpet krav til bruken av anonyme kilder. Aftenposten protesterte på det opprinnelige forslaget om at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander ikke bør fremsettes anonymt».

Vi er enig i at det må stilles store krav til aktsomhet de gangene vi bruker anonyme kilder. Men vi har tidligere dokumentert med eksempler at denne formuleringen kunne ha rammet den frie politiske journalistikken.

Den endelige formuleringen ble slik: «Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.» Dette er i tråd med Aftenpostens praksis i dag.

Nå retter vi oss etter den nye Vær varsom-plakaten og vil jobbe for at vi etterlever de nye formuleringene.

Endringene i plakaten er små, men den etiske bevisstheten er gjennom denne prosessen skjerpet i mange redaksjoner, også i Aftenposten. Det er det viktigste.