Kommentar

Den store skattejakten

  • Joacim Lund
    kommentator

OPT_CMYK_img715-0laG5Ngc_Z.jpg Foto: Inge Grødum

Firerbanden Google, Facebook, Amazon og Apple har hver sin røverhule full av gull. Sånn går det når skattereglene ikke holder tritt med teknologien.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken var det bløtkake og hornmusikk i lunsjen på Google-hovedkontoret i California. Da moderskipet Alphabet la frem resultatet for fjorårets fjerde kvartal på mandag, viste det nemlig en omsetning på svimlende 185 milliarder kroner og driftsmargin på 25 prosent. Dermed detroniserer Alphabet sin bandebror Apple som verdens mest verdifulle selskap, og tilbyr i anledning sitt gode humør Storbritannia 1,6 milliarder kroner som et knøttlite plaster på såret for all skatten Google ikke har betalt de siste ti årene.

Mye, men lite

1,6 milliarder kroner er mye penger, men i denne sammenhengen nesten ingenting. Et britisk selskap ville skattet syv ganger så mye. Det britiske knefallet provoserte den franske finansministeren så til de grader at han tirsdag sverget dyrt og hellig på at han vil vri Googles mange armer bak på ryggen deres til de hoster opp en betydelig høyere sum enn britene fikk. Tøft sagt, men kan han egentlig kreve noe som helst?

Firerbandens enkle oppskrift

Allerede for fem år siden lanserte Googles Eric Schmidt begrepet «Gang of four». Amazon, Apple, Facebook og Google er plattformer , sa han. Ikke bedrifter i bestemte bransjer, men kreative verksteder der verdens rikeste kan klekke ut stadig nye ideer til stadig nye tjenester som kan snu stadig nye bransjer på hodet og gjøre dem stadig rikere.

Oppskriften er enkel: Lag tjenester alle vil ha, følg dine egne lover og regler, betal minst mulig skatt – og bruk pengene og det totalt urimelige konkurransefortrinnet til å skaffe deg lanseringsmakt . Gå aggressivt inn i globale markeder. Svelg stadig nye bransjer med hud og hår.

Vinneren tar alt

En av de fundamentale endringene i det globale, digitale næringslivet, er at det ikke lenger er rom for en myriade av konkurrerende bedrifter. For å sitere ABBA for én gangs skyld: The winner takes it all. Folk bruker Facebook, ikke tusenvis av ulike sosiale medier. Vi søker på Google, ikke på Bing, Alta Vista, Kvasir eller Yahoo. De norske bokforlagene skjelver i buksene og frykter den dagen Amazon dundrer inn og setter dem på gaten. Drosjenæringen frykter Uber – med god grunn. Alle som jobber med transport burde gjøre det.

Vi søker på Google, ikke på Bing, Alta Vista, Kvasir eller Yahoo.

Hvem tar regningen?

«Uber er et perfekt eksempel på et selskap hvis globale ekspansjon er blitt fasilitert av nasjoners manglende evne til å beskatte teknologi— og finansgigantenes profitt. Grunnen til at Uber har så mye penger, er at myndighetene ikke lenger har det», skrev Evgeny Morozov i The Guardian forrige helg. Og hvem står bak Uber? Jo, blant andre Google, Amazon og Goldman Sachs. Nå tar de transportbransjen. Google stuper inn i medisinskapet med selskapet Calico, og inn i kraftbransjen med selskapet Nest. Både Apple og Google utvikler førerløse biler. Og så videre. Multinasjonale selskaper som knapt betaler skatt har et enormt konkurransefortrinn i møte med nasjonale bedrifter. Det bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på norske politikere og næringslivsledere.

Nesten ikke til stede

I 2014 betalte Google én promille i skatt til Norge for norske reklameinntekter på 1,9 milliarder kroner. Ingen, bortsett fra firerbanden, mener at det er greit. Problemet er at teknologien og det globale næringslivet har endret seg så radikalt de siste ti årene at internasjonale skatteregler er blitt helt utdatert. For hvordan beskatter man egentlig rent digitale tjenester? Uber, for eksempel, er ikke Uber-sjåførenes arbeidsgiver. Alle sjåførene er selvstendig næringsdrivende. Uber er bare appen som setter sjåførene i kontakt med kundene. For det tar de en fjerdedel eller noe sånt av transaksjonen. Selskapet holder til i San Francisco. I Norge er de nesten ikke til stede.

Strammer inn regelverket

Ifølge Rolf J. Saastad, partner i advokatfirmaet Deloitte og ekspert på internasjonal skatt, finnes det lys i tunnelen. Dagens rammevilkår har ført til skilsmissen mellom stedet der verdiskapningen skjer og stedet der profitten havner. OECD har brukt et par år på å tilpasse regelverket for internasjonal beskatning til utviklingen. Endringene inkluderer en megatraktat som tar sikte på å oppgradere flest mulig av de over 3000 skatteavtalene som nasjoner i dag har inngått. Det betyr at avtalen med for eksempel lavskattlandet Irland forventes endret. Utenlandske selskaper med begrenset aktivitet i Norge vil i langt større grad enn i dag bli gjenstand for beskatning til Norge, og mer av overskuddet vil bli beskattet her. Dessuten går Scheel-utvalget inn for å senke selskapsskatten for å sikre investeringer i norsk næringsliv og gjøre det mindre attraktivt å flagge ut.

Så langt i historien har teknologi skapt nye verdier til gode for menneskene. Denne gangen kan det være annerledes.

For lite for sent?

Finansdepartementet er hissig på grøten, mener Saastad, i løpet av bare et par år vil mange av OECD-tiltakene være implementert. Men ett problem gjenstår: Rene digitale selskaper uten lokal tilstedeværelse vil kunne fortsette akkurat som de gjør i dag.

Så langt i historien har teknologi skapt nye verdier til gode for menneskene. Denne gangen kan det være annerledes – når gullet fordeles på veldig, veldig få røverhuler.

  1. Les også

    Varsler kamp mot skatteflyttingen

  2. Les også

    EU trapper opp kampen mot Google og Facebook

  3. Les også

    Hva ville Torbjørn Egner sagt om «delingsøkonomien»? | Anne Boysen

  4. Les også

    Nå får multinasjonale selskaper svi

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Puss futen på Google!

  2. KOMMENTAR

    Noen er alltid på do når regningen kommer

  3. ØKONOMI

    Norge kan risikere å tape på økt Facebook-skatt

  4. KOMMENTAR

    «Skattefuten kommer, Zuckerberg. Og han er norsk».

  5. VERDEN

    Google, Amazon, Facebook og Apple driver nå med alt fra romfart til dagligvarer. Konkurrenter over hele verden skvises og slukes.

  6. KOMMENTAR

    Et bedre internett er mulig