Spekulativt og feilaktig om Aftenpostens Tajik-dekning

Hege Ulstein trekker slutninger det ikke finnes grunnlag for i en spekulativ og feilaktig kommentar i Dagsavisen 13. desember.

I kommentaren omtaler Ulstein en sak fra bransjenettstedet Medier24. De skrev at Aftenposten har flyttet ledelsen av saker om Hadia Tajik til en annen avdeling enn graveavdelingen. Bakgrunnen er hensyn til Tajiks tillit til Aftenpostens journalistikk.

Saken startet i mai, da vi via et mellomledd fikk beskjed om at vår avdelingsleders ektemann hadde ytret seg sterkt om Hadia Tajik i sosiale medier. Vi undersøkte saken, men vi klarte ikke å finne ytringer som var så problematiske at de utløste noen reaksjon fra vår side.

12. oktober tok for første gang Tajik selv kontakt med Aftenposten. Hun ga da flere detaljer om ytringene fra vår avdelingsleders ektemann. Det viste seg at han hadde skrevet i tråder på lukkede Facebook-sider og i form av direktemeldinger vi ikke hadde tilgang til.

I tillegg til å komme med en rekke karakteristikker av Tajik, hevdet han at han visste mye om saken fordi han var gift med en avdelingsleder i Aftenposten som ledet arbeidet.

Disse meldingene utløste selvsagt alarm hos oss.

Vi beklaget skriftlig og muntlig overfor Tajik at ingen her hadde oppfattet alvoret og omfanget tidligere, slik at vi kunne håndtert saken bedre. Det var i tillegg viktig at vi fikk undersøkt ektemannens påstander. Det kan være problematisk at ansatte i Aftenposten deler ikke-publisert informasjon med ektefelle, venner eller andre. Informasjonen kan være av sensitiv karakter. Den kan være gitt oss i fortrolighet. Eller det kan være relativt banal informasjon som ikke er verifisert og dermed ikke skal deles utenfor redaksjonen.

Våre undersøkelser viste følgende:

• Ingen av ektemannens meldinger i sosiale medier inneholder informasjon eller opplysninger som tyder på innsikt i arbeidet med saken som går ut over det enhver leser har fått med seg.
• Han har vedgått at han brukte sin relasjon til avdelingslederen til å styrke egne argumenter i diskusjoner om saken, men sier også at grunnlaget for påstandene ikke finnes.
• De mest problematiske ytringene som Tajik har vist oss, og som ektemannen har delt med oss, ble fremført etter at sakene ble publisert. Avdelingslederen har ikke vært involvert i artikler om Tajik etter 7. mars.

Konklusjonen er:

1. Det er ikke grunnlag for å hevde at Aftenpostens medarbeider har håndtert informasjon på en kritikkverdig måte. Vi avviser Ulsteins spekulasjon om at avdelingslederen og Aftenposten har en holdning til Tajik som speiles av ektemannens ytringer.
2. Denne journalistikken bygger på åpne kilder og offentlig tilgjengelig informasjon. Det er ikke slik at Aftenposten sitter på mye upublisert materiale, sensitiv informasjon eller opplysninger underlagt kildevern.

Hege Ulstein har lest i Medier24 at Aftenposten har gjennomgått dette, og hun vet hvordan vi har konkludert. Men hun velger å gi sine lesere inntrykk av at hun ikke er klar over det.

Uansett: I det ektemannen begynte å mene sterkt om journalistikken om Tajik og å karakterisere Tajik, oppsto en situasjon som kunne påvirke tilliten til vår medarbeider. Men hverken Aftenpostens ledelse eller avdelingslederen var klar over ektemannens aktivitet i en tråd på en lukket Facebook-side før vi ble gjort oppmerksom på den.

Da vi ble kjent med den, tok vi utgangspunkt i at Tajik ikke hadde tillit til avdelingslederen og Aftenpostens håndtering av informasjon. Det måtte vi søke å reparere. Derfor besluttet vi få dager etter Tajiks henvendelse i oktober at avdelingslederen ikke skal lede journalistisk arbeid av saker som omhandler Tajik fremover.

Vi har ikke erklært lederen inhabil, slik Ulstein hevder. Vi har flyttet ledelsen av arbeidet til en annen avdeling av hensyn til Tajik og hennes tillit til Aftenposten.

Ulstein skriver i sin kommentar at våre saker om Hadia Tajik fremstår som grunnløse. Det beror trolig på at Ulstein mangler forståelse om sakens forhold – og om hvilket regelverk våre artikler problematiserer. På Facebook skriver hun: «Aftenposten har hatt to saker om Tajik. Begge er, etter gjennomgang av Skatteetaten, funnet å være i orden.»

Dette er feil. Skatteetaten har ikke funnet at de forholdene Aftenposten problematiserer i de to sakene, er i orden. Grunnen er enkel. Det har de ikke myndighet til. Deres jobb i Norge er å fastlegge korrekt skatt. Det eneste de har myndighet til å avgjøre, er altså om Tajik skulle skattet av godene hun har mottatt. Men beskatning er ikke den sentrale problemstilling vi undersøker i de to sakene. Sentralt står derimot spørsmålet om Tajik møtte vilkårene for å motta pendlerbolig og pendlerreiser.

Regelverket som avgjør dette, forvaltes ikke av Skatteetaten, men av Stortinget. Og Stortinget har ikke konkludert. I begge sakene har administrasjonen henvist til at Riksrevisjonen gransker pendler-sakene. I saken om Tajiks pendlerbolig-opphold uttalte daværende stortingsdirektør at de burde ha sjekket nærmere. – Vi har ikke konkludert i saken som gjelder Hadia Tajik, sa hun.

I saken om Tajiks pendlerreiser viser vi at hun har brutt tilknytningen til hjemstedet ved å være folkeregistrert i Oslo i flere år. Da er det legitimt å spørre om hun kvalifiserer som pendler. Skatteetaten selv svarer nei på prinsipielt grunnlag.

Meldingene som ble publisert i sosiale medier av avdelingslederens ektemann, utløste helt legitime spørsmål. Det har vi tatt på alvor gjennom å ha direkte dialog med Hadia Tajik om denne saken siden 12. oktober. Vi har gjort grundige undersøkelser og besvart hennes spørsmål. Hun kjenner alle våre svar. De faktiske forholdene er klarlagt.