Vi må skille mellom feminisme og smak og behag | Amalie Lereng

Feminisme er for viktig til å handle om et uskyldig kjøkkenskilt. Det finnes ingen kvinnefasit.

Tilfeldig kvinne i tilfeldig tråd: «Jeg fikk hakeslipp da jeg var på besøk hos en venninne, og hun hadde skiltet Mom’s kitchen hengende på kjøkkenet. Så gammeldags! Kan ikke også menn lage mat?»

Annen kvinne i annen tilfeldig tråd: «Jeg får spørsmål om jeg skal ha en prins eller en prinsesse, og jeg kjenner det vrir seg i magen», og oppfølgeren: «Mange rundt meg diskuterer om de skal kjøpe blå eller rosa klær. Så gammeldags!»

Feminismen har for lengst også flyttet seg over til sosiale medier. Det er bra og gjør terskelen for å diskutere feminisme og likestilling lavere.

Jeg er selv medlem av flere feministiske grupper og forum på nettet. I det store og det hele er det mange interessante og konstruktive diskusjoner som foregår her.

Det er likevel noen tendenser jeg skulle ønske vi kunne bruke kvinnedagen til å kvitte oss med. Deler av internettfeminismen har nemlig gått fra å handle om nettopp feminisme, til i stedet å handle om:

1. Å dømme andre kvinners valg, som i eksemplene ovenfor.

2. Å sette det som tradisjonelt har vært mannsinteresser og -oppgaver høyest på en rangstige, der det som tradisjonelt har vært kvinnelige interesser og oppgaver, ligger nederst. Som for eksempel baking, vasking, kosmetikk og håndarbeid.

3. Konstant lete med lupe etter ting menn gjør feil, for deretter å koble det opp mot kjønn.

Alt dette i «feminismens» navn, og legg merke til anførselstegnene.

Det man før kalte «skamløst» og «upassende», pakkes nå inn som feminisme.

Tendensene stjeler fokus fra de virkelig store kvinnesakene, og det er tid for å reflektere over hva som er feminisme og hva som smak og behag.

Til angrep på Emma Watson

Eksemplene i innledningen illustrerer hvordan feminisme- og likestillingskortet dras i saker som handler om den enkeltes valg. Som om det finnes en fasit på hvordan man skal være kvinne, og som uenighet er det samme som antifeminisme.

For om du velger å ha ansvar for å lage maten, mens mannen din har ansvar for andre ting, er du ikke en dårligere feminist.

Om du velger å kle jentebarnet ditt i rosa, er du ikke en dårligere feminist enn om du kler henne i blått. Det er ingen automatikk i at jentebarn som går i rosa, ender opp som hjemmeværende mødre uten egen vilje. Tvert imot – de fleste jenter som blir født i dag, kommer til å ta en høyere utdannelse uavhengig av fargen på bodyen.

Og om du velger å kle av deg, er du ikke en dårligere feminist. Den sterke hetsen av en av min generasjons sterkeste feministiske stemmer Emma Watson er et ferskt eksempel på hvordan ingen unnslipper pekefingeren.

Watson har i en årrekke vært goodwill-ambassadør for FN og uttalt seg hyppig om kvinners rettigheter, men da hun stilte på forsiden av magasinet Vanity Fair iført en dyp utringing, fikk også hun kommentarer som «dobbeltmoralist» og «dårlig feminist» slengt etter seg.

Her er et eksempel fra en britisk radiovert på Twitter:

Kritikken er feilslått, for feminisme ligger også i at kvinner har mulighet til å velge. Man kan være uenig i valget andre kvinner tar, men da handler det ikke nødvendigvis om feminisme, men om smak og behag.

Eller som Emma Watson så godt svarer sine kritikere:

– Feminisme handler om å gi kvinner muligheter. Det er ikke en pisk man skal slå ned på andre kvinner med. Det handler om muligheter og frigjørelse. Det handler om likhet.

Hva som fører til det sterke kroppsfokuset i samfunnet, og hvor vidt mer nakenhet er det vi trenger, skal selvsagt diskuteres. Men dårlig feminist fordi man kler av seg? Nei.

Tar ikke valg på vegne av hele kjønnet

Det er viktig å være bevisst på små og store ting som er med på opprettholde et skjevt kjønnsrollemønster.

Usynlige strukturer og forventninger kvinner møter, skal og må diskuteres saklig.

Hvorfor er det for eksempel slik at en stor andel kvinner fremdeles velger det som tradisjonelt har vært kvinneyrker? Hvorfor blir kvinnekroppen seksualisert i større grad enn mannekroppen? Hvorfor er det så mange kvinner som vegrer seg for å ytre seg og heve stemmen sin?

Men samtidig må ikke hvert eneste valg en kvinne gjør, gjøres til kvinnekamp. Alle valg man tar som kvinne, tar man ikke på vegne av hele sitt kjønn.

Det er en byrde ingen av oss kan bære, og en slik tankegang bidrar til å gjøre rommet for oss kvinner mindre.

Vi kan ikke spørre oss selv: «Gjør jeg dette som følge av en usynlig struktur eller gjør jeg det fordi jeg liker det?» hver eneste gang vi velger, og det skal ikke være en feministisk skam å velge som man gjør.

For i dag, på 8. mars, skal det feires at mange kvinner har et valg. Det har ikke kommet gratis. Og ikke minst skal det kjempes videre for de valgene vi fremdeles ikke kan ta, og for dem som ikke kan velge i det hele tatt. Som ikke kan spille hovedrollen i sitt eget liv fordi de er kvinner.

Men la da fokuset for guds skyld være på de viktige tingene. Ikke la det gå som i dette eksempelet:

Tilfeldig kvinne i tilfeldig tråd: «Bussjåføren på nattbussen sa GOD NATT til meg. Det hadde han aldri gjort om jeg var en mann»

Stjeler oppmerksomheten

Tendensene til å henge seg opp i uvesentligheter stjeler dessverre oppmerksomheten fra de virkelig store kvinnekampene vi står overfor i dag. For de finnes, og de er verdt å kjempe for.

Jeg nevner i fleng:

- Mange kvinner lever under ekstrem sosial kontroll og har ikke makt til å være sjef i eget liv, selv i Norge i 2017.

- Én av tre ledere er kvinner, mens under én av fire norske toppledere er kvinner, ifølge SSB.

- Én av tre voldtektssaker ender med frifinnelse i retten, og lekdommere er mer tilbøyelige til å frifinne enn fagdommere.

- Andelen sysselsatte kvinner som jobber deltid, er dobbelt så stor som menn, selv om nærmest like mange kvinner og menn er i jobb.

Og dette er bare eksempler fra Norge. Ser vi utover egne grenser, vil vi for eksempel se at kvinner i flere land dømmes til fengsel om de tar abort.

I flere land i Latin-Amerika tvinges småjenter til å føde sine egne søsken etter å ha blitt voldtatt, og i Guatemala er hæren satt inn for å stoppe et nederlandsk skip som tilbyr aborter.

Man trenger ikke å dra lenger enn til Irland for at abort skal være ulovlig, og i Polen måtte det i høst massive protester til for å stoppe et politisk forslag om totalforbud.

Ifølge FN er 60 prosent av alle kronisk sultne kvinner, og mange jenter kan ikke fullføre skolegangen på grunn av blant annet tvangsekteskap eller utrygg skolevei.

Energien burde brukes på disse tingene i stedet for kjøkkenskiltet til en bakeglad person, som tilfeldigvis er kvinne.

Den neste feministiske seieren som feires, burde være at kvinner ikke lenger dømmes i feminismens navn.

God 8. mars!

Mer om likestilling? Vi anbefaler: