Statsrådsinnsettelser er en gladsak. Det er stort å bli kalt til Kongens bord, og bare de som har vært der kan forklare følelsen av høytid knyttet til utnevnelsen.
Derfor var det litt trist å se Erna Solbergs utnevnelser tirsdag. Det skyldtes ikke bare at samtlige av de nye statsrådene er menn i mørke dresser - ikke én ny kvinne ble det plass til - men at reaksjonene på utnevnelsene først og fremst er kritiske.
Frank Bakke-Jensen (H), den første statsråden fra Finnmark på lang tid, forsvinner helt i oppstusset rundt de to statsrådene fra Frp. Skal vi dømme etter synligheten til hans forgjengere som europaminister, vil han ikke bli å se frem til valget heller.
Søviknes er tilgitt
Det vil derimot Per-Willy Amundsen og Terje Søviknes bli. Sistnevnte kommer sannsynligvis til å klare seg fint når bare de obligatoriske rundene om 16-åringen på FpU-landsmøtet den gangen for 16 år siden er unnagjort.
De fleste av oss som har levd i regionen der han har vært ordfører i 17 år, og som har sett ham markere seg lokalt og på fylkesplan, husker etter hvert bedre den pragmatiske og handlekraftige politikeren, enn nestlederen som satte partiet i forlegenhet og en ung kvinne i en forferdelig situasjon den gangen.
Tiden jobber med folk, også politikere, og det er rimelig.
Egen pressekonferanse mot Amundsen
Uten å ha sagt ett ord utløste Per-Willy Amundsen helt på egen hånd en pressekonferanse med Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide tirsdag.
De to fikk en nydelig anledning til å markere det som måtte være igjen av skuffelse over høstens budsjettprosess, og meldingen til Solberg er klar:
Statsministeren flytter Regjeringen bort fra sentrum med utnevnelsen av Amundsen, som har markert seg som klimafornekter.
Skei Grande og Hareide ser neppe særlig lyst på å måtte forklare støtte til Regjeringen ut over våren hvis Amundsen skulle fristes av Listhaugs form, eller Carl I. Hagens klimaformuleringer. Så er det mye å si om at regjeringsprosjektets omdømme står og faller på hvordan enkeltstatsråder boltrer seg på Facebook, men det er en virkelighet alle de fire partilederne må forholde seg til.
- Hør Trine Eilertsen hver uke i podkasten Aftenpodden. Abonnér gratis via Itunes her.
Endrer kun av nødvendighet
Erna Solberg gjør minimalt ut av det som sannsynligvis blir de siste endringene i Regjeringen. Ingen hadde tolket det som et svakhetstegn hvis hun hadde gjort større endringer blant også Høyre-statsrådene nå. Det ville vært en mulighet for å bygge nye profiler og fylle på med nye ansikter og friskt blod, en viktig lederoppgave.
Den muligheten valgte Erna Solberg bort, noe som står i stil med hennes uvilje mot å gjøre endringer bare for å gjøre dem, når hun ellers er fornøyd.
Solberg går til valg på gjennomføring av reformene og forbedringene hun lovet i 2013, og hun viser at hun er overbevist om at dagens lag har det som skal til for å overbevise velgerne om at Regjeringen har levert neste høst. Keep calm and carry on er et motto som passer Erna Solberg godt, og det kan hun trenge inn mot valget..