Kommentar

Det mest skremmende funnet i PISA-rapporten handler ikke om matematikk, lesing eller naturfag | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Frafall. Det sosiale miljøet på mange skoler er ikke godt nok.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er mange likheter mellom Abel og meg.

Vi er like gamle, og begge var vi gode på skolen. Mine favorittfag var matte, naturfag og historie. Hans var engelsk, naturfag og historie.

Når vi møtes i femte etasje hos UngArena på Grønland i Oslo, merker jeg også at vi begge liker å diskutere. Og en ting er sikkert: Abel er god til å snakke for seg. Han gleder seg til å ta muntlig eksamen i et kurs i barne- og ungdomsarbeid, slik at han kan fortsette å arbeide med ungdommer som går gjennom det samme som ham. For selv om Abel og jeg har noen likheter, har vi levd helt forskjellige liv.

  • Bakgrunn: Jubeluke» med testresultater, men disse tallene bekymrer Skole-Norge

Da jeg var fem år, kranglet jeg med foreldrene mine om å få en ekstra porsjon middag.
Da Abel var fem år, kranglet han for å få middag.

Da jeg var 11 år, lurte jeg på om jeg skulle bli fotballspiller.
Da Abel var 11 år, lurte han på om han skulle begynne med hasj.

Da jeg var 13 år, så jeg urettferdigheten rundt meg og ville bli statsminister.
Da Abel var 13 år, så han urettferdigheten rundt seg og begynte på tyngre narkotiske stoffer.

Da jeg ikke fant meg til rette på ungdomsskolen, planla jeg å ta videregående skole i utlandet.
Da Abel ikke fant seg til rette på ungdomsskolen, sluttet han.

Jeg er en skolevinner. Abel er en skoletaper. Hvorfor?

Det viktigste funnet

Jeg har bedt Abel om å møte meg for å snakke om norsk skoles «jubeluke». Norske elever gjør det bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fag i PISA-testen.

Mange er kritiske til resultatene i PISA-testen, med god grunn. Men tror man på testen, må man også se på de resultatene som ikke peker i riktig retning. Det er særlig et PISA-funn som gjør både Abel og meg bekymret:

  • Nesten én av fem elever svarer at de føler seg annerledes og ikke passer inn i skolen
  • Dobbelt så mange som i tilsvarende undersøkelse i 2003 svarer at de føler seg ensomme på skolen eller at de blir holdt utenfor

Det at noen føler seg alene, er i seg selv trist. Men det er når forskere peker på konsekvensene av ensomhet at tabell 8.4 blir den viktigste i PISA-undersøkelsen 2015.

Frafall og ensomhet

Førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn og professor Per Frostad ved Pedagogisk institutt ved NTNU har ved to anledninger gjennomført spørreundersøkelser med nesten 5000 elever. Målet var å finne ut hvorfor elever slutter på skolen. Det er deres resultat som gjør funnet fra årets PISA-undersøkelse alarmerende:

Det sosiale på skolen er svært avgjørende for om eleven vil fullføre eller falle fra.

Opplevelse av ensomhet, mangel på venner og dårlig forhold til læreren er viktigere enn foreldrenes utdanning og elevens karakterer fra ungdomsskolen, ifølge studien.

Og særlig negativt er det for guttene. Ensomhet slår enda sterkere ut for frafallet blant guttene enn for jentene.

Abel kjenner seg igjen:

«Jeg hadde venner, men manglet et språk for å sette ord på alle de problemene jeg hadde på innsiden. Det ble ensomt i lengden. Den tilhørigheten jeg skulle ha funnet i skolen, fant jeg istedenfor i rusen», sier han.

Jeg tenker på alle de gangen jeg har grått til venninnene mine. Til mamma og pappa. Jeg var ofte trist, men aldri ensom på en slik måte Abel forklarer.

Oddsene mot seg

Så er ensomhet ikke den eneste forskjellen mellom Abel og meg. Han hadde oddsene mot seg fra starten av: Han er gutt med innvandrerbakgrunn og trøblete familieforhold. Jeg har foreldre med høy utdannelse og hadde et stabilt sosialt nettverk på skolen og hjemme.

Spørsmålet er hva kan skolen gjøre for å sørge for å utligne disse forskjellene. Mye gjøres allerede, i internasjonal sammenheng er Norge et av de landene der sosioøkonomisk bakgrunn har minst betydning for elevenes resultater

Men er det gjort nok for å også sørge for at det sosiale miljøet på skolen er godt nok? Skal en tro PISA-resultatene, er svaret nei.

Hele barnet

Abel tror at et annerledes skolemiljø kunne ha gjort en forskjell i hans tilfelle. Han er opptatt av at læreren må arbeide med relasjonen til eleven – og å ha kompetanse til å plukke opp faretegnene.

«Og så må lærerne ha tid til å gjøre noe med det de ser», sier Abel.

Det finnes også noen programmer der elever og lærere blir trent i å se de elevene som faller utenfor og som legger opp til å møte dem i skolen. Hvis resultatene er gode, bør slike ordninger utvides.

I tillegg er det på høy tid med en styrking av skolehelsetjenesten. En undersøkelse fra Landsgruppen av helsesøstre viser at bare 1,4 prosent av landets skoler hadde helsesøstre til stede hver dag, og at det er store variasjoner.

Aldri fanget opp

Skole-Norge legger bak seg en uke med offentliggjøring av flere internasjonale tester. Det har vekket den gamle debatten om man skal satse på fag og kunnskap eller på at barnet skal trives på skolen.

Det er en forenkling. Det faglige og det sosiale utfyller hverandre. Men etter en uke der elevers gode prestasjoner i fag har stått i sentrum, er det greit å minne om Abels umiddelbare kommentar til PISA:

«Jeg hadde gjort det svært godt på denne testen. Hadde de bare sett på mine faglige resultater, hadde de aldri klart å fange opp at jeg skulle slutte på skolen.»

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Flere kommentarer av samme kommentator? Her er et utvalg:

  1. Les også

    15 år med testen som viser det du vil den skal vise | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Et forsvarsskrift for festende ungdom | Helene Skjeggestad

  3. Les også

    Skoletrøtte gutter trenger en større heiagjeng | Helene Skjeggestad

  4. Les også

    Kampen mot retusjering er ikke nok. Det er ikke der vi vinner krigen mot kroppspresset. | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Skole
  2. Skolepolitikk
  3. PISA
  4. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. NORGE

    «Jubeluke» med testresultater, men disse tallene bekymrer Skole-Norge

  2. DEBATT

    Kunnskapsministeren: Vi skal lykkes!

  3. SID

    Fraværsgrensen: På tide å fokusere på det vi er enig om | Brynjar Andersen Saus

  4. POLITIKK

    PISA: Norske 15-åringer presterer svakere i lesing og naturfag

  5. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Testresultater må brukes riktig