Kommentar

De fire viktigste konsekvensene av MH17-nedskytingen i Ukraina

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Journalist
Kopiavimg533-j5vaCTaSY_.jpg

Det er ett år siden nedskytingen av et passasjerfly forandret spillet om Ukraina. Befolkningen i landet er blitt brikker i et dødelig spill som fremdeles pågår.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det siste halvannet år har vært bekmørkt for Ukraina. Ved flere anledninger har jeg sett de store ødeleggelsene på nært hold, og det er noen datoer som brenner seg fast. En av disse er 17. juli 2014.

1. Konflikten ble internasjonal

I dag er det nøyaktig ett år siden den lokale krigen i Øst-Ukraina ble internasjonal. Riktignok vedtok EU sanksjoner mot Russland da landet ulovlig annekterte Krim-halvøya i mars i 2014. Men stort sett fikk de russiskstøttede opprørerne ta bysenter etter bysenter i Øst-Ukraina uten de store reaksjonene.

Det var frem til et passasjerfly fra Malaysia Airlines på ruten MH17 ble skutt ned øst for byen Donetsk. Flyet hadde 283 passasjerer og 15 kabinansatte om bord. Flyet ble trolig truffet av en rakett skutt ut fra separatistkontrollerte områder.

SISTE NYTT I SAKEN:

Les også

Malaysia vil stille MH17-mistenkte for retten

De omkomne kom fra 10 forskjellige land. Plutselig fikk krigen en betydning for mange land som ikke regnet med at de ville blir berørt.

2. Propagandakrigen tiltar

Riktignok hadde det versert forskjellige versjoner av tingenes tilstand gjennom hele konflikten, men etter flystyrten viste propaganda-monsteret seg i all sin gru.

Ukrainske myndigheter brukte ikke lang tid på å peke på russiskstøttede opprørere og Russland. De begrunnet det med et opptak der en opprører skal ha skrytt av å ha skutt ned et fly. I tillegg var den tidligere russiske etterretningsoffiseren, nå forsvarsminister i «Folkerepublikken Donetsk», Igor «Strelkov» Girkin, ute på sosiale medier og erklærte at opprørerne hadde skutt ned et militært fly.

Russland slo tilbake. Velregisserte pressekonferanser ble gjengitt i russiske TV-kanaler der hovedbudskapet var at det er myndighetene i Kiev som står bak nedskytingen.

KOMMENTAR OM PROPAGANDA:

Les også

Putin er et propaganda-geni

Russland har imidlertid møtt sterk motstand. Først og fremst av blogger og gravejournalist Eliot Higgins og hans gruppe, Bellingcat. Gjennom grundige undersøkelser har de lagt frem informasjon om et russisk utskytingsbatteri av typen BUK som befant seg i området hvor flyet ble skutt ned.

Det er kanskje det nærmeste vi kommer sannheten.

Propagandakrigen var frem til nedskytingen kun i en forberedende fase. Det var først etter juli 2014 vi fikk se hvor dypt viljen til å presentere løgner faktisk stikker.

En offensiv forbundskansler Angela Merkel snakker her med Ukrainas president Petro Porosjenko mens hans motpart Vladimir Putin ser en annen vei, under 70-årsmarkeringen av D-dagen i Oistreham i Normandie, 6. juni.
  1. Sanksjonene trappes oppEtter nedskytingen ble det også innført mer omfattende sanksjoner mot Russland. Tidligere begrenset sanksjonene seg til å gjelde samarbeidssamtaler og innreiseforbud. I juli i fjor ble sanksjonene kraftig trappet opp til blant annet å begrense russiske bankers tilgang til finansmarkedet. Sanksjonene rammer også oljesektoren og forsvarsindustrien.

Tidligere denne uken ble det klart at EU forlenger sanksjonene mot Russland. Russland svarte med å forlenge sitt importforbud mot varer fra USA, EU, Norge, Australia og Canada. Det er imidlertid Russland som er den store taperen i sanksjonskrigen. I tillegg til å slite med en fallende oljepris, opplever russerne nå et økt press på rubelen og stor kapitalflukt.

Krigen i Øst-Ukraina, særlig i tiden etter nedskytingen av MH17, har ført til den mest alvorlige krisen mellom Vesten og Russland siden den kalde krigen.

Etter flystyrten viste propaganda-monsteret seg i all sin gru

4. Russlands strategi

Det kom som et sjokk på Vladimir Putin at de voldsomme demonstrasjonene i Kiev førte til maktskifte i Ukraina i februar 2014. At den nye regjeringen ville vende seg mot vest istedenfor øst, kunne ikke godtas. Til tross for sjokket, gjennomførte Putin likevel en rekke tiltak som gjorde ham mer populær i den russiske befolkningen. Annekteringen av Krim var en klar vinnersak på hjemmebane. Og sanksjonene var foreløpig milde og rammet ikke den russiske økonomien noe særlig.

Mer om Putins popularitet:

Les også

Fem grunner til at Putin blir stadig mer populær

Kort sagt: det gikk egentlig ganske bra for Putin. Det var frem til MH17 ble skutt ned.

Selv om det hersker liten tvil om at opprørerne øst i Ukraina mottar militær— og personellstøtte fra Russland, er det ingenting som tilsier at Putin ønsket at passasjerflyet skulle skytes ned. Tvert imot. Det satte Russlands rolle i konflikten på dagsordenen og tvang frem strategiske valg.

Vi vet ikke om Putins plan har aktivt vært å gå inn i Øst-Ukraina og annektere områder eller om det bare har vært å skape kaos i nabolandet. Men etter MH17-nedskytingen er det uten tvil strategien om å skape kaos som har vunnet frem. Ukrainas politiske system rives i filler mens befolkningen i Øst-Ukraina fremdeles lider under pågående kamphandlinger. Og krigen er dessverre i ferd med å gå inn i den internasjonale glemmeboken. La det ikke bli slik at vi trenger en like tragisk hendelse for å hente den frem igjen.

Twitter: @Heleneskjegg

Er du interessert i Russland? Da anbefaler jeg også disse kommentarene:

Les også

«Vladimir Putin går til krig mot sitt eget samfunn»

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur