Kommentar

Drømmen om «rene penger»

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

For noen i kulturlivet er sponsormidler fra oljeselskaper «skitne penger». Hvis de tar veien om statsbudsjettet først, er det derimot helt OK.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fredag var jeg på urpremièren på den nye norske operaen Khairos , et verk som er sterkt kritisk til norsk olje— og gassutvinning. Noen dager før ble Facebook-kampanjen «Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv» lansert, av blant andre komponisten Maja Ratkje.

Det er veldig bra i seg selv at vi får kunst som tar for seg et snitt av den norske virkeligheten som ytterst sjelden interesserer kunstnere. Det er også svært prisverdig med kulturfolks politiske engasjement som samfunnsborgere når de kritiserer en av Norges største og mest innbringende sektorer. Den har utvilsomt svin på skogen.

Men tåler kulturarbeidernes kritikk selv et kritisk blikk?

Khairos' tekstforfatter Torgeir Rebolledo Pedersen beskriver seg i Dagsavisen som en «poetisk propagandist». Operaen har da også et demoniserende og polariserende budskap i svart/hvitt: «Petrokratiet» er skadelig for landet, og staten har ikke lenger kontroll med for eksempel Statoil.

Virker dårlig

Facebook-kampanjen kaller Statoils sponsing for «skitne penger» som bare har som formål å skape bedre image og gjøre unge folk innen kultur, utdanning og idrett «velvillige og tause»: «Kultursponsingen fungerer som en renvasking av selskapenes uetiske virksomhet», hevder kampanjen.

Knut Olav Åmås Signe Dons

Men den påståtte renvaskingen virker nok dårlig. For det finnes flust av oppegående samfunnsborgere i offentligheten som stiller seg svært kritiske til både oljeselskapene og norsk politikk på området.Kunstnernes kritikk ser helt bort fra at olje— og gassutvinningen er en bærende sektor i Norge, som store deler av vår velstand og vårt samfunn bygger på. Også norsk kunst og kultur er grunnleggende avhengig av olje- og gassinntektene i dag.

Hvor mye kan de norske oljeinntektene egentlig finansiere? Oljefondet økte sin verdi med 1,4 milliarder kroner pr. dag i fjor. Operaen i Bjørvika kostet fem milliarder kroner i dagens pengeverdi. Mellom tre og fire dagers inntekt gjør det altså mulig å bygge en hel opera.

Hvis olje- og gasspengene tar turen innom statsbudsjettet for å hvitvaskes, da er de OK for kritikerne. Da er de hvitvasket, da er de «rene penger», uskyldige og nøytrale. Heloffentlige penger er helmaks for kulturlivet, så lenge de ikke vet hvor de kommer fra.

Ønsker et nytt folk?

Kanskje kulturaktørene kan grave litt i hva det er ved norske borgeres mentalitet som gjør at de slett ikke er villige til å ta kostnadene hvis olje- og gassinntektene skulle bli dramatisk redusert? Ingenting tyder på at folk flest vil akseptere å gå ned i levestandard. Like lite tyder på at miljøspørsmål vil bli noe tema i valgkampen.

Kanskje kritikerne egentlig ønsker seg et nytt folk, som er like kloke som kulturarbeiderne?

Å kreve slutt på sponsormidler er symbolsk kramperadikalisme av enkleste slag, i et kulturliv som allerede er altfor ensidig avhengig av offentlige penger. Tenk heller to tanker på én gang: Jobb for en mer etisk oljebransje – og få den til å bruke enda mer penger på kultur, utdanning og idrett.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Kulturen som kamparena

  2. KOMMENTAR

    Åpent brev til NRK

  3. KULTUR

    Prioriterer blant annet mangfold, eksport og digitalisering i ny kulturmelding

  4. KULTUR

    Arbeiderpartiet vil ha ny festivalordning

  5. KULTUR

    Kulturminister Abid Raja: – For 5,5 milliarder bør vi få vesentlig med kultur, selv i en koronasituasjon

  6. KULTUR

    Trine Skei Grandes regionreform møter motstand i kulturlivet