Kommentar

Hvor var kulturjournalistene da Bjarne Melgaard brakk penselen?

  • Cecilie Asker
    Avdelingsleder

En av kulturjournalistenes viktigste oppgaver har vært å være til stede når det skjer, enten noen brekker en stav eller en pensel, skriver Cecilie Asker Foto: Løyning André

Den faste spalten «Bak forsiden» gir deg hver uke innblikk i redaksjonelle avgjørelser og valg som tas i Aftenposten.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Først og fremst, alt står bra til med Bjarne Melgaard, og så vidt jeg vet er alle penslene hans intakt. Det ovennevnte spørsmålet var ment å illustrere hvordan kulturjournalistikken, i likhet med sportsjournalistikken, tradisjonelt sett har vært hovedsakelig hendelsesstyrt.

Som kulturjournalister har det vært vår jobb å fortelle dere lesere om det som foregår i kulturlivet til enhver tid, og en av våre viktigste oppgaver har vært å være til stede når det skjer, enten noen brekker en stav eller en pensel.

Takker nei til 98 prosent av forespørslene

Hver uke får vi flere hundre henvendelser til kulturredaksjonen om å dekke store og små hendelser i kulturlivet. Det kan være et galleri som åpner, noen som har vunnet en pris, en artist som skal hedres, et teaterstykke som har premiere, et barnekor som skal debutere eller en ny bok som skal lanseres.

Av alle disse hyggelige, kreative og entusiastiske forespørslene er det knapt 2 prosent som ender opp i våre spalter. Og det er det gode grunner til.

Mye har nemlig endret seg de siste årene. Der avisene tidligere var primærkilden til å få oversikt over nye kulturopplevelser og nye kulturutgivelser, er det nå sosiale medier dere går til når dere skal finne ut hva som skjer i egen by.

Digitalisering av mediene og en ny medieøkonomi har dessuten gjort det nødvendig for aviser som Aftenposten å satse på innhold som gir noe mer enn det dere allerede finner gratis på nett.

Men den aller viktigste grunnen til at kulturjournalistikken har endret profil, er behovet for mer forklarende og analytisk journalistikk som har oppstått i kjølvannet av informasjonsflommen på nett.

Les også

Å beholde tilliten er en tøff jobb for journalistikken | Knut Olav Åmås

Byttet ut pensel og malingsspann

I en verden hvor det blir postet nærmere 500.000 kommentarer på Facebook og 300.000 oppdateringer på Twitter i minuttet, er det behov for noen som kan rydde, sortere og vise sammenhenger. Og her har tradisjonelle medier fått en rolle.

Der vår viktigste oppgave som kulturavis tidligere var å fortelle dere hva som skjer, er det nå vår oppgave å fortelle dere hvordan og hvorfor det skjer.

Det betyr at løypemeldinger, rapporter og registreringer i større grad er blitt overlatt til sosiale medier.

Endringer i kulturjournalistikken betyr ikke at vi skal slutte å skrive om kulturutøvere og kunsten deres. Tilbake til Bjarne Melgaard – i Aftenpostens lørdagsmagasin kan du snart lese om hvorfor en av våre største samtidskunstnere har byttet ut pensel og malingsspann med nye redskaper.

Når Bjarne Melgaard forteller om hvilken betydning disse valgene kan få for kunstindustrien fremover, handler det om noe mer enn bare hans neste utstilling. Det gir forhåpentlig også dere lesere en leseropplevelse som har en større verdi enn det dere allerede kan google dere frem til gratis på nett.

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Kultur
  3. Aftenposten
  4. Kulturdebatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 3. juni

  2. KULTUR

    Stadig mindre kulturjournalistikk i avisene: – Dette er funn som bør snakkes om

  3. KOMMENTAR

    Tror avisene at leserne er tungnemme?

  4. KRONIKK

    Kunst, kultur og journalistikk kan ikke være gratis. I lengden blir dét veldig dyrt.

  5. KRONIKK

    Hvorfor skriver ikke norsk presse mer om opera?

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 3. juli