Kommentar

30 år etter homsepesten

  • Inger Anne Olsen
Helseutvalget for homofile deler ut gratis kondomer. Men det sikrer ikke hivsmittede mot straff.

Først ble det kalt homsepesten. I morgen er det 30 år siden aids første gang ble diagnostisert i Norge. Fremdeles kan hivpositive straffes for å ha et seksualliv.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var 19. januar 1983: "Oversykepleier på Medisinsk avdeling A som fikk innleggelsessøknaden kontaktet meg angående en 30 år gammel homofil mann som var henvist fra et mindre østlandssykehus. Han hadde hatt et svært vekttap, diaré over flere måneder, og nå hadde han en svær soppbetennelse i spiserøret. Og jeg var helt sikker på da jeg hørte dette: Nå har vi det første aids-tilfelle i Norge."

Professor Stig E. Frøland har tidligere fortalt hva som skjedde denne dagen, da han selv lå hjemme med influensa og fikk en telefon fra oversykepleieren på Rikshospitalet. I USA begynte menn å dø av aids allerede i 1981, og Frøland hadde ventet på at sykdommen skulle komme til Norge.

Inger Anne Olsen

Nå var den her. Men hverken Frøland eller andre visste hva sykdommen skyldtes, og det fantes ingen behandling. Mannen som ble innlagt den dagen døde før året var omme.

En halv million smittede nordmenn

Diagnosen som ble stilt denne dagen førte til en panikk som varte i mange år. Helsedepartementet anslo på et tidspunkt at 100 000 nordmenn kom til å bli smittet. Dagbladet høynet til 500 000.

I begynnelsen var altså dette noe som angikk negere og narkiser, homser og horer. En kort tid følte hvite, kristne, heteroseksuelle kvinner og menn seg trygge

I USA kalte de det gayplague. I Norge gikk sykdommen i begynnelsen under navnet homsepesten. Menn som ellers var friske og sterke kom til legen med uforklarlige symptomer på immunsvikt. I 1983 ble hiv-viruset påvist, og det ble etter hvert klart at også heteroseksuelle kunne rammes av denne uforståelige sykdommen.

Men de første kjente heterofilene ofrene var afrikanske. Prostituerte kvinner var de første hvite kvinnene man antok var i smittebærere. Da det var klart at blod smittet, havnet også sprøytenarkomane i samme klasse.

I begynnelsen var altså dette noe som angikk negere og narkiser, homser og horer. En kort tid følte hvite, kristne, heteroseksuelle kvinner og menn seg trygge. Det påvirket til en viss grad hvordan myndighetene reagerte — homofiles organisasjoner var ute med råd og veiledning før helsemyndighetene.

Høyre ville internere alle prostituerte kvinner. En professor foreslo at alle hivpositive skulle bli tatovert i lysken..

Hiv-testen kom i 1985, men den kunne bare fastslå en smitte det fremdeles ikke fantes behandling for.

Høyre ville internere alle prostituerte kvinner. En overlege ville teste hele befolkningen, og internere alle smittede.

En professor foreslo at alle hivpositive skulle bli tatovert i lysken.

En undersøkelse i 1986 viste at seks av ti nordmenn mente det var farlig å berøre eller omgås homofile.

I en radiopreken minnet stavangerbispen om at aids er en følge av at mennesker lever i utakt med guds lov, et utsagn Kirken aldri tok avstand fra.

Men i Oslo hadde Kirkens Bymisjon en helt annen holdning, og var tidlig ute med å arbeide for og med risikogrupper.

Det er i tider med panikk vi viser vårt sanne ansikt.

Endret seksualvaner

Helsemyndighetene minnet om at man ved ubeskyttet samleie utsatte seg for smitte ikke bare fra partneren, men også fra alle partnerens tidligere seksualpartnere, i nesten uendelig linje.

Det førte til panikk i et Norge som på 80-tallet trodde at seksualliv endelig var noe som kunne nytes. MMI-undersøkelser fra midt på 80-tallet viser at det ikke var noe annet nordmenn var så redde for som aids. Trusselen om smitte førte til store endringer i seksuallivet. VG refererte en undersøkelse der seks av ti hadde sluttet å være utro mot partneren eller ektefellen, av redsel for smitte.

Også sprøytenarkomane, som var svært utsatt gjennom infiserte sprøyter, tok til seg advarslene. Det tok tid før utdelingen av rene sprøyter kom igang, blant annet fordi politiet var sterkt imot det. I mellomtiden måtte misbrukerne fortsette å dele sprøyter. Men de fant metoder for å redusere smittefaren. Dersom flere måtte dele sprøyte med en hivpositiv, brukte den smittede sprøyten sist.

Først i 1996 kom det medisiner som kan gi hivpositive lange og gode liv, i hvert fall om man lever i en velferdsstat. Ett års forbruk av medisiner koster 100 000 kroner.

Farlig å kysse?

Viruset viste seg å være langt mindre smittsomt enn fryktet, vel å merke for den som er frisk. og har kunnskap om smitteveiene. Frem til utgangen av 2011 har totalt 4897 mennesker blitt diagnostisert med hiv i Norge.

Men stigmaet fortsetter. I FAFOs holdningsundersøkelse "Farlig å kysse?" fra 2008 mente 60 prosent av de spurte at hivpositive burde ha plikt til å fortelle på jobben at de er smittet. 50 prosent mente at dersom kolleger er redde for smitte, bør arbeidsgiveren ha rett til å omplassere den hivpositive. 33 prosent ville ikke latt en hispositiv passe sine barn. 24 prosent tror hiv kan smitte gjennom kyss.

En sjømann fra Sørlandet

Det viste seg etter hvert at de aller første norske ofrene for aids slett ikke var homofile menn, men en kjernefamilie fra det kristne Sørlandet. Mannen var sjømann, og ble antagelig smittet i 60-årene.

De aller første norske ofrene for aids var slett ikke homofile menn, men en kjernefamilie fra det kristne Sørlandet.

Mor, far og et barn døde uten noen diagnose, før noen hadde hørt om aids. Men den unge turnuskandidaten Stig S. Frøland møtte familien, og han glemte dem aldri.

"Negere og narkiser "

Likevel ser det ut til at hiv og aids igjen på vei til å bli opopfattet som i starten: Noe som angår de andre. Negere og narkiser, homser og horer.

For i andre deler av verden ble katastrofevarslene til virkelighet. Tre millioner nye smittes hvert år. Minst 33 millioner lever med hiv-infeksjon, og nesten like mange har dødd. I fattige land går mangel på medisiner, mangel på kunnskap og mangel på penger hånd i hånd med urealistiske forestillinger og konspirasjoner om hva hiv er eller ikke er.

"Hiv-paragrafen"

I Norge har hivpositive levd med en annen trussel over seg. Straffelovens paragraf 155 sørger for at hivpositive kan settes i fengsel for å ha et seksualliv.

Straffelovens paragraf 155 sørger for at hivpositive kan settes i fengsel for å ha et seksualliv.

"Den som er smitteførende med en allmennfarlig smittsom sykdom, forsettlig eller uaktsomt overfører smitte eller utsetter en annen for fare for å bli smittet, straffes med fengsel inntil 6 år ved forsettlig overtredelse og med fengsel inntil 3 år ved uaktsom overtredelse."

I fengsel for seksualliv

Paragrafen brukes bare overfor hivpositive, og i praksis legger den helt uholdbare begrensninger på hivpositives seksualliv. Man man kan straffes selv om man har informert sin partner om at man er smittet, selv om man har brukt kondom – og selv om partneren faktisk ikke er blitt smittet. FN har beskyldt Norge for å kriminalisere hivpositive.

Loven blir knapt fjernet, men den kan bli justert i en mer fornuftig retning. Tirsdag går høringsfristen ut for Syseutvalgets innstilling om strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer. Et flertall i utvalget foreslår at hivsmittede bare kan kunne straffes etter å ha oppført seg hensynsløst. Som for eksempel ved stadig å ha ubeskyttet samleie med en partner, uten å informere om at man er smittefarlig. Det endelige lovforslaget kan foreligge i løpet av våren.

Les mer om

  1. Kultur