Alt du sier og gjør, kan og vil bli brukt mot deg. Av Facebook.

ILLUSTRASJON: LINN SÆTERVOLL

Begrepet «What happens in Vegas, stays in Vegas» gjelder på ingen måte for Facebook, skriver Even Teimansen.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Det meste har handlet om Facebooks børsnotering i teknologimediene de siste ukene, og det stilner neppe med det første. Verdien av selskapet har falt voldsomt fra første børsdags 619 milliarder kroner, og en rekke investorer har varslet søksmål mot både Nasdaq, Mark Zuckerberg og tilretteleggerne.

Samme dag som det sosiale nettverket solgte sine 900 millioner brukere på Nasdaq, kom også et aldri så lite søksmål på 15 milliarder dollar mot selskapet fra brukere. Søksmålet ble i første omgang fremmet på vegne av 21 Facebook-brukere, men er et såkalt massesøksmål, hvor antallet potensielle saksøkere er på mange millioner.

Avlytting av nettbruk

Søksmålet fra brukerne er begrunnet i USAs «Wiretap Act», eller avlyttingslov, og gjelder måten Facebook sporer brukere, også utenfor Facebook. Ifølge søksmålet samler Facebook data om brukerne sine på andre nettsteder, også når disse er avlogget fra Facebook, ved hjelp av «like»-knappene, som brukes på et utall eksterne nettsteder.

Lignende søksmål mot Facebook har tidligere blitt avvist av amerikansk rett. Temaet er likevel ikke lagt dødt. Personvernaktivister og forbrukermyndigheter, deriblant det norske Datatilsynet, har lenge stilt spørsmål ved innsamlingen og bruken Facebook gjør av personlige data, innenfor og utenfor nettsamfunnet. Hvordan Facebook bruker de enorme datamengdene er mildt sagt uklart.

En stjerne blant venner

Begrepet «What happens in Vegas, stays in Vegas» gjelder på ingen måte for Facebook. Både det du deler og gjør der, og det du gjør på andre nettsteder, kan bli delt og brukt på helt andre måter enn du aner, også av Facebook.

Ta for eksempel Nick Bergus som for to uker siden, med en god porsjon ironi, delte en Amazon. com-reklame for en 200-liters tønne med glidemiddel. Uten at han visste det ble hans kommentarer etterpå gjort til en «sponsored story», altså en reklame, for den pikante tønnen han vitset om. Han fikk vite det av sine venner, som hadde fått reklamen i Facebook-strømmene. Ironien ble ikke helt den samme i den konteksten.

Vi kan alle bli Facebooks nyttige idioter. En rask deling, et lite like, og vips så er det du som er reklamen.

Råere og rikere

Har noe lignende ennå ikke skjedd deg eller dine venner, så vil det kanskje gjøre det snart. Det vil komme mye mer kommersialisering av brukermassen fra Facebook. Nærmest uansett verdiutviklingen på selskapet fremover, vil investorene kreve langt høyere omsetning og overskudd enn dagens. Google var til sammenlikning verdsatt til vel det dobbelte av Facebook denne uken, men har godt over ti ganger så høy årlig annonseomsetning. Og begge lever i all hovedsak av annonser.

Alt Facebook gjør av kommersielle aktiviteter vil bli skrudd opp noen hakk, og nye måter å tjene penger på må finnes. Blant annet eksperimenterte Facebook med brukerbetaling denne måneden, hvor brukeren kunne betale noen kroner for å sikre at en Facebook-post ble vist mer fremtredende i vennenes strømmer. Bedre utnyttelse av brukerdata for å skreddersy annonser vil også komme. Det forventes også at Facebook vil rulle ut et eksternt annonsenettverk, på linje med Googles, men med større datatilgang og målretting. Noe av årsaken er at annonser fungerer for dårlig og blir sett av for få på Facebook, fordi brukerne er for opptatt med å dele.

Facebook har en knallhard oppgave foran seg. Hvordan selskapet vil løse den vet neppe Mark Zuckerberg selv ennå. Men at du kan regne med et tøffere, råere, mer kommersielt og irriterende Facebook i årene fremover, dét er sikkert.